Ingeborg Gjærum mener Naturvernforbundet har en nøkkelrolle i kampen for et bærekraftig samfunn. Foto: Tor Bjarne Christensen
Nestleder klar til kamp
Publisert 14.11.2011 av
Hun har grått bitre tårer over regjeringen, hun har ledet Natur og Ungdom og vært rådgiver i Burson-Marsteller. Nylig ble Ingeborg Gjærum (26) nestleder i Naturvernforbundet.
Det er en entusiastisk nestleder Natur & miljø møter i Trondheim, hvor hun begynte på et femårig ingeniørstudium i høst.
– Skal vi få til helt nødvendige endringer i samfunnet, har Naturvernforbundet en nøkkelrolle. Naturvernforbundet er demokratisk og finnes over hele landet. Vi er der naturen og utslippene er, og det er der miljøproblemene må løses. Det er viktig å huske at den viktigste delen av miljøbevegelsen ikke sitter i Oslo, sier Gjærum og skynder seg å legge til:
– Og det mente jeg også før jeg flyttet til Trondheim, sier Gjærum.
– Valgkampen viste at interessen for miljøsaker er ganske laber. Hva tror du det skyldes?
– Kanskje lykkes vi ikke med å fortelle folk hvor viktig det er hvem de stemmer på. Vi må bli flinkere til å heie frem politikere som gjør det bra for miljøet. Undersøkelser viser at Jens Stoltenberg har stor troverdighet i miljøsaker. Åssen er det mulig! Skal 2013 bli et miljøvalg, må vi sette oss ned og lage en god plan. Det er vi som må sikre et storting der miljøpolitikerne blir i flertall. Ingen andre kommer til å gjøre det. Det er et enormt ansvar, til å bli helt svett av egentlig.
Tur-retur Burson-Marsteller
Første halvår i år tok Ingeborg spranget fra en informasjonsjobb i Naturvernforbundet til en rådgiverstilling i Burson-Marsteller, et av verdens største kommunikasjonsbyråer.
– Det var som natt og dag. Jeg fant ut at organisasjoner og næringslivet er to svært forskjellige ting. Men det var spennende. Å snakke med folk som er opptatt av kommunikasjon, men kanskje ikke miljø, var ganske lærerikt, sier Gjærum.
– Nå er du tilbake i miljøbevegelsen. Fikk du abstinenser?
– Jeg rakk ikke å få abstinenser, for jeg var dypt engasjert likevel og sto på i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Når man først har begynt er det ikke bare å slutte heller. Dessuten vil jeg være der på den store festen, når miljøet vårt er reddet.
– Er det lenge til den festen?
– Den er nok ikke veldig snarlig, men vi har da noen delseiere. Det var stort å være med på festen da Lofoten, Vesterålen og Senja ble reddet. Nå var det ikke noen endelig seier, men det er det svært lite som er. Hvis det er endelige seiere man er ute etter, er kanskje ikke miljøbevegelsen stedet.
Gråt i møte med gudmor
At miljøkampen består av mer enn seiere har Ingeborg selv fått erfare. Etter en lang strid ble det i oktober 2006 klart at regjeringen ville tillate gasskraftverk på Mongstad uten CO2-rensing. Utenfor pressekonferansen ventet Natur & Ungdom, i kjent stil med plakater og bannere, med Ingeborg Gjærum i spissen. Her gråt Ingeborg sine vel omtalte tårer for miljøet, i møte med daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy, fremfor et samlet norsk pressekorps, utenfor selveste Stortinget, i beste sendetid. Slikt blir det oppslag av. Det ingen av pressefolkene visste er at de to er nært knyttet til hverandre. Bjørnøy er ingen annen enn Ingeborgs gudmor, og da hun giftet seg i sommer, var det den tidligere miljøvernministeren som viet henne.
– Du har vært nestleder før, i Natur og Ungdom. Det førte til at du overtok ledervervet. Vil det gå slik nå også?
– Det ville jeg ikke satset pengene mine på. Jeg har ingen planer om det, nei.
Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide.
– Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av partiene som nå går i sonderinger om regjeringsmakt, ifølge Naturvernforbundets partiguide.
– De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.
– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.
Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.
Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
