Ingeborg Gjærum mener Naturvernforbundet har en nøkkelrolle i kampen for et bærekraftig samfunn. Foto: Tor Bjarne Christensen
Nestleder klar til kamp
Publisert 14.11.2011 av
Hun har grått bitre tårer over regjeringen, hun har ledet Natur og Ungdom og vært rådgiver i Burson-Marsteller. Nylig ble Ingeborg Gjærum (26) nestleder i Naturvernforbundet.
Det er en entusiastisk nestleder Natur & miljø møter i Trondheim, hvor hun begynte på et femårig ingeniørstudium i høst.
– Skal vi få til helt nødvendige endringer i samfunnet, har Naturvernforbundet en nøkkelrolle. Naturvernforbundet er demokratisk og finnes over hele landet. Vi er der naturen og utslippene er, og det er der miljøproblemene må løses. Det er viktig å huske at den viktigste delen av miljøbevegelsen ikke sitter i Oslo, sier Gjærum og skynder seg å legge til:
– Og det mente jeg også før jeg flyttet til Trondheim, sier Gjærum.
– Valgkampen viste at interessen for miljøsaker er ganske laber. Hva tror du det skyldes?
– Kanskje lykkes vi ikke med å fortelle folk hvor viktig det er hvem de stemmer på. Vi må bli flinkere til å heie frem politikere som gjør det bra for miljøet. Undersøkelser viser at Jens Stoltenberg har stor troverdighet i miljøsaker. Åssen er det mulig! Skal 2013 bli et miljøvalg, må vi sette oss ned og lage en god plan. Det er vi som må sikre et storting der miljøpolitikerne blir i flertall. Ingen andre kommer til å gjøre det. Det er et enormt ansvar, til å bli helt svett av egentlig.
Tur-retur Burson-Marsteller
Første halvår i år tok Ingeborg spranget fra en informasjonsjobb i Naturvernforbundet til en rådgiverstilling i Burson-Marsteller, et av verdens største kommunikasjonsbyråer.
– Det var som natt og dag. Jeg fant ut at organisasjoner og næringslivet er to svært forskjellige ting. Men det var spennende. Å snakke med folk som er opptatt av kommunikasjon, men kanskje ikke miljø, var ganske lærerikt, sier Gjærum.
– Nå er du tilbake i miljøbevegelsen. Fikk du abstinenser?
– Jeg rakk ikke å få abstinenser, for jeg var dypt engasjert likevel og sto på i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Når man først har begynt er det ikke bare å slutte heller. Dessuten vil jeg være der på den store festen, når miljøet vårt er reddet.
– Er det lenge til den festen?
– Den er nok ikke veldig snarlig, men vi har da noen delseiere. Det var stort å være med på festen da Lofoten, Vesterålen og Senja ble reddet. Nå var det ikke noen endelig seier, men det er det svært lite som er. Hvis det er endelige seiere man er ute etter, er kanskje ikke miljøbevegelsen stedet.
Gråt i møte med gudmor
At miljøkampen består av mer enn seiere har Ingeborg selv fått erfare. Etter en lang strid ble det i oktober 2006 klart at regjeringen ville tillate gasskraftverk på Mongstad uten CO2-rensing. Utenfor pressekonferansen ventet Natur & Ungdom, i kjent stil med plakater og bannere, med Ingeborg Gjærum i spissen. Her gråt Ingeborg sine vel omtalte tårer for miljøet, i møte med daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy, fremfor et samlet norsk pressekorps, utenfor selveste Stortinget, i beste sendetid. Slikt blir det oppslag av. Det ingen av pressefolkene visste er at de to er nært knyttet til hverandre. Bjørnøy er ingen annen enn Ingeborgs gudmor, og da hun giftet seg i sommer, var det den tidligere miljøvernministeren som viet henne.
– Du har vært nestleder før, i Natur og Ungdom. Det førte til at du overtok ledervervet. Vil det gå slik nå også?
– Det ville jeg ikke satset pengene mine på. Jeg har ingen planer om det, nei.
Et klimatoppmøte er ikke bare politiske forhandlinger og dragkamper. Det er også verdens største treff og markedsplass for bedrifter, forskere, klimaaktivister og andre som er engasjert. Samtidig prøver alle land å ta seg best mulig ut.
Klimaforhandlingene i Paris er inne i en avgjørende fase. Det vil si at lite lekker ut, og mye foregår i lukkede rom. Gryende konflikter mellom store forhandlingsblokker gjør imidlertid arbeidet vanskelig. En revidert avtaletekst skal legges frem i dag klokken 19.
Klimatoppmøtet i Paris gikk i dag inn i sin mest spente fase. Et nytt forslag til avtale er på bordet, og miljøorganisasjoner fra hele verden mener det er for veikt. Det samme mener en koalisjon av over 90 ambisiøse land, der Norge og USA er med. Forhandlingene vil nå pågå døgnet rundt.
Et klimatoppmøte tiltrekker seg alltid tusenvis av demonstranter, aktivister, kunstnere og andre som ønsker å si sin hjertens mening om mangelen på klimahandling. I Paris møtes disse på kunstsenteret 104. Natur & miljø loddet stemningen.
På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.
Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.
Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.
Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.
Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.
Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.
Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?