Du er her:

Ellen Munden Paalgard er glad for at Naturvernforbundet satser på naturglede. - Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen

Ellen Munden Paalgard er glad for at Naturvernforbundet satser på naturglede. - Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Nestleder med sans for naturglede

– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).

På landsmøtet i september i fjor ble biologen Ellen Paalgard valgt som nestleder i Naturvernforbundet. Siden da har hun vært ute i fødselspermisjon, men i begynnelsen av april var hun tilbake på jobb i miljøorganisasjonen SABIMA. Samtidig tok hun for alvor fatt på nestledervervet. I Naturvernforbundet var hun et ubeskrevet blad, og hun ble svært overrasket da valgkomiteen ringte og ba henne til å stille som nestleder.

– Jeg ble litt skremt! sier Paalgard.

– Jeg var jo ikke så inne i organisasjonen, og jeg har aldri sett på meg selv som en leder. Men det var ikke vanskelig å si ja til å bli med i en organisasjon som har en så tydelig stemme og jobber så bredt som Naturvernforbundet gjør. Der er Naturvernforbundet unikt, sier Paalgard.

ØKOLOGI I MORSMELKA
Hun har vokst opp på et lite økologisk småbruk i Sør-Trøndelag, men det er lite som minner om trønder i dialekten hennes.

– Det skyldes at faren min er fra Oslo og moren min er fra London, smiler Ellen.

Og det er fra småbruket miljøengasjementet hennes stammer.

– Jeg kommer fra en gård hvor hele økokretsløpet var tatt hensyn til. Vi drev økologisk og i liten skala. Jeg fikk inn respekten for naturen gjennom morsmelka, forteller Paalgard.

Som 13-åring ble hun med i Natur og Ungdom. Da hun noen år senere startet på biologistudiet, hadde hun bestemt seg. Hun ville jobbe i miljøbevegelsen.

– Hvilke saker brenner du for?

– Jeg tenkte nok at du kom til å spørre om det …

Paalgard tar seg god tid til å tenke, men hun kommer ikke med noen enkeltsaker.

– Det er nok ikke én stor sak som jeg brenner for, det er det store bildet som engasjerer meg. Og det er derfor jeg liker Naturvernforbundet så godt. Naturmangfold, klima og forurensning er ikke isolerte miljøproblemer. Jeg er opptatt av at vi må sealt i en større sammenheng, sier hun.

Som biolog har hun sett hvor komplekse økosystemene er, og hvordan alt henger sammen.

– Når man for eksempel flatehogger en skog, så får det store konsekvenser for livet der, selv om man planter trær som vokser opp til en ny skog. Man kan ikke bare se på én faktor alene, man må se på hele bildet. Det er et perspektiv jeg tar med meg i hverdagen, og det tar jeg også med i nestledervervet i Naturvernforbundet, sier Paalgard.

KLIMA ELLER NATUR?
På landsmøtet, hvor hun ble valgt, var det en stor debatt om utbygging av fornybar energi. I Naturvernforbundet er det sterk motstand mot de mange planene for utbygging av vind- og vannkraft i Norge, men det er også tilhengere av en begrenset fornybarsatsning. Med knappest mulig flertall gikk landsmøtet mot å bygge overføringskabler for strøm til kontinentet. Kabelmotstanderne frykter at norsk natur skal blir ofret for å gjøre Norge til Europas «grønne batteri». Tilhengerne mener at hensynet til klimaet veier tyngst.

– Det er frustrerende å se at man har fått to leire i Naturvernforbundet, hvor naturmangfold og klima står mot hverandre. I en stor organisasjon må det være rom for uenighet, men det er viktig å huske at vi arbeider for det samme. Klima og naturmangfold er to sider av samme sak, sier Paalgard.

Selv mener hun at Norge må bygge ut noe fornybar energi, men kun der verdifull natur ikke ødelegges.

– Nå er det mye usikkerhet om denne energien faktisk kommer til å ha en miljøgevinst. Det burde vært laget en plan på forhånd, før man begynte å si ja til mange store vindkraftprosjekter, sier Paalgard.

IKKE BARE SI «NEI, NEI NEI»
– Naturvernforbundet er opptatt av å få flere medlemmer. Hvordan vil du bidra til at det skjer?

– Jeg tror vi kan bli flinkere til å få frem at tap av natur rammer selve livsgrunnlaget vårt. Når en art havner på rødlista, betyr det at den kommer til å dø ut om vi ikke gjør noe. Det er et symptom, og vi er i ferd med å miste noe vi er helt avhengige av. Og alle som har barn burde være opptatt av det. Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk selve grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Paalgard.

Hun tror ikke på skremselspropaganda eller å spille på følelser og moral. Det er prøvd før.

– Jeg tror miljøbevegelsen må bli flinkere til å vise de gode løsningene, ikke bare være bremsekloss og si «nei, nei, nei». Jeg er glad for at «naturglede» nå har blitt en del av strategien til Naturvernforbundet. Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier Paalgard.

Nyheter

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Viser fra 1 til 12 av totalt 373 artikler

Kronikker og innlegg