Du er her:

Ellen Munden Paalgard er glad for at Naturvernforbundet satser på naturglede. - Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen

Ellen Munden Paalgard er glad for at Naturvernforbundet satser på naturglede. - Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Nestleder med sans for naturglede

– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).

På landsmøtet i september i fjor ble biologen Ellen Paalgard valgt som nestleder i Naturvernforbundet. Siden da har hun vært ute i fødselspermisjon, men i begynnelsen av april var hun tilbake på jobb i miljøorganisasjonen SABIMA. Samtidig tok hun for alvor fatt på nestledervervet. I Naturvernforbundet var hun et ubeskrevet blad, og hun ble svært overrasket da valgkomiteen ringte og ba henne til å stille som nestleder.

– Jeg ble litt skremt! sier Paalgard.

– Jeg var jo ikke så inne i organisasjonen, og jeg har aldri sett på meg selv som en leder. Men det var ikke vanskelig å si ja til å bli med i en organisasjon som har en så tydelig stemme og jobber så bredt som Naturvernforbundet gjør. Der er Naturvernforbundet unikt, sier Paalgard.

ØKOLOGI I MORSMELKA
Hun har vokst opp på et lite økologisk småbruk i Sør-Trøndelag, men det er lite som minner om trønder i dialekten hennes.

– Det skyldes at faren min er fra Oslo og moren min er fra London, smiler Ellen.

Og det er fra småbruket miljøengasjementet hennes stammer.

– Jeg kommer fra en gård hvor hele økokretsløpet var tatt hensyn til. Vi drev økologisk og i liten skala. Jeg fikk inn respekten for naturen gjennom morsmelka, forteller Paalgard.

Som 13-åring ble hun med i Natur og Ungdom. Da hun noen år senere startet på biologistudiet, hadde hun bestemt seg. Hun ville jobbe i miljøbevegelsen.

– Hvilke saker brenner du for?

– Jeg tenkte nok at du kom til å spørre om det …

Paalgard tar seg god tid til å tenke, men hun kommer ikke med noen enkeltsaker.

– Det er nok ikke én stor sak som jeg brenner for, det er det store bildet som engasjerer meg. Og det er derfor jeg liker Naturvernforbundet så godt. Naturmangfold, klima og forurensning er ikke isolerte miljøproblemer. Jeg er opptatt av at vi må sealt i en større sammenheng, sier hun.

Som biolog har hun sett hvor komplekse økosystemene er, og hvordan alt henger sammen.

– Når man for eksempel flatehogger en skog, så får det store konsekvenser for livet der, selv om man planter trær som vokser opp til en ny skog. Man kan ikke bare se på én faktor alene, man må se på hele bildet. Det er et perspektiv jeg tar med meg i hverdagen, og det tar jeg også med i nestledervervet i Naturvernforbundet, sier Paalgard.

KLIMA ELLER NATUR?
På landsmøtet, hvor hun ble valgt, var det en stor debatt om utbygging av fornybar energi. I Naturvernforbundet er det sterk motstand mot de mange planene for utbygging av vind- og vannkraft i Norge, men det er også tilhengere av en begrenset fornybarsatsning. Med knappest mulig flertall gikk landsmøtet mot å bygge overføringskabler for strøm til kontinentet. Kabelmotstanderne frykter at norsk natur skal blir ofret for å gjøre Norge til Europas «grønne batteri». Tilhengerne mener at hensynet til klimaet veier tyngst.

– Det er frustrerende å se at man har fått to leire i Naturvernforbundet, hvor naturmangfold og klima står mot hverandre. I en stor organisasjon må det være rom for uenighet, men det er viktig å huske at vi arbeider for det samme. Klima og naturmangfold er to sider av samme sak, sier Paalgard.

Selv mener hun at Norge må bygge ut noe fornybar energi, men kun der verdifull natur ikke ødelegges.

– Nå er det mye usikkerhet om denne energien faktisk kommer til å ha en miljøgevinst. Det burde vært laget en plan på forhånd, før man begynte å si ja til mange store vindkraftprosjekter, sier Paalgard.

IKKE BARE SI «NEI, NEI NEI»
– Naturvernforbundet er opptatt av å få flere medlemmer. Hvordan vil du bidra til at det skjer?

– Jeg tror vi kan bli flinkere til å få frem at tap av natur rammer selve livsgrunnlaget vårt. Når en art havner på rødlista, betyr det at den kommer til å dø ut om vi ikke gjør noe. Det er et symptom, og vi er i ferd med å miste noe vi er helt avhengige av. Og alle som har barn burde være opptatt av det. Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk selve grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Paalgard.

Hun tror ikke på skremselspropaganda eller å spille på følelser og moral. Det er prøvd før.

– Jeg tror miljøbevegelsen må bli flinkere til å vise de gode løsningene, ikke bare være bremsekloss og si «nei, nei, nei». Jeg er glad for at «naturglede» nå har blitt en del av strategien til Naturvernforbundet. Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier Paalgard.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Kronikker og innlegg