Du er her:

Ellen Munden Paalgard er glad for at Naturvernforbundet satser på naturglede. - Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen

Ellen Munden Paalgard er glad for at Naturvernforbundet satser på naturglede. - Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Nestleder med sans for naturglede

– Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Naturvernforbundets ferske nestleder Ellen Munden Paalgard (34).

På landsmøtet i september i fjor ble biologen Ellen Paalgard valgt som nestleder i Naturvernforbundet. Siden da har hun vært ute i fødselspermisjon, men i begynnelsen av april var hun tilbake på jobb i miljøorganisasjonen SABIMA. Samtidig tok hun for alvor fatt på nestledervervet. I Naturvernforbundet var hun et ubeskrevet blad, og hun ble svært overrasket da valgkomiteen ringte og ba henne til å stille som nestleder.

– Jeg ble litt skremt! sier Paalgard.

– Jeg var jo ikke så inne i organisasjonen, og jeg har aldri sett på meg selv som en leder. Men det var ikke vanskelig å si ja til å bli med i en organisasjon som har en så tydelig stemme og jobber så bredt som Naturvernforbundet gjør. Der er Naturvernforbundet unikt, sier Paalgard.

ØKOLOGI I MORSMELKA
Hun har vokst opp på et lite økologisk småbruk i Sør-Trøndelag, men det er lite som minner om trønder i dialekten hennes.

– Det skyldes at faren min er fra Oslo og moren min er fra London, smiler Ellen.

Og det er fra småbruket miljøengasjementet hennes stammer.

– Jeg kommer fra en gård hvor hele økokretsløpet var tatt hensyn til. Vi drev økologisk og i liten skala. Jeg fikk inn respekten for naturen gjennom morsmelka, forteller Paalgard.

Som 13-åring ble hun med i Natur og Ungdom. Da hun noen år senere startet på biologistudiet, hadde hun bestemt seg. Hun ville jobbe i miljøbevegelsen.

– Hvilke saker brenner du for?

– Jeg tenkte nok at du kom til å spørre om det …

Paalgard tar seg god tid til å tenke, men hun kommer ikke med noen enkeltsaker.

– Det er nok ikke én stor sak som jeg brenner for, det er det store bildet som engasjerer meg. Og det er derfor jeg liker Naturvernforbundet så godt. Naturmangfold, klima og forurensning er ikke isolerte miljøproblemer. Jeg er opptatt av at vi må sealt i en større sammenheng, sier hun.

Som biolog har hun sett hvor komplekse økosystemene er, og hvordan alt henger sammen.

– Når man for eksempel flatehogger en skog, så får det store konsekvenser for livet der, selv om man planter trær som vokser opp til en ny skog. Man kan ikke bare se på én faktor alene, man må se på hele bildet. Det er et perspektiv jeg tar med meg i hverdagen, og det tar jeg også med i nestledervervet i Naturvernforbundet, sier Paalgard.

KLIMA ELLER NATUR?
På landsmøtet, hvor hun ble valgt, var det en stor debatt om utbygging av fornybar energi. I Naturvernforbundet er det sterk motstand mot de mange planene for utbygging av vind- og vannkraft i Norge, men det er også tilhengere av en begrenset fornybarsatsning. Med knappest mulig flertall gikk landsmøtet mot å bygge overføringskabler for strøm til kontinentet. Kabelmotstanderne frykter at norsk natur skal blir ofret for å gjøre Norge til Europas «grønne batteri». Tilhengerne mener at hensynet til klimaet veier tyngst.

– Det er frustrerende å se at man har fått to leire i Naturvernforbundet, hvor naturmangfold og klima står mot hverandre. I en stor organisasjon må det være rom for uenighet, men det er viktig å huske at vi arbeider for det samme. Klima og naturmangfold er to sider av samme sak, sier Paalgard.

Selv mener hun at Norge må bygge ut noe fornybar energi, men kun der verdifull natur ikke ødelegges.

– Nå er det mye usikkerhet om denne energien faktisk kommer til å ha en miljøgevinst. Det burde vært laget en plan på forhånd, før man begynte å si ja til mange store vindkraftprosjekter, sier Paalgard.

IKKE BARE SI «NEI, NEI NEI»
– Naturvernforbundet er opptatt av å få flere medlemmer. Hvordan vil du bidra til at det skjer?

– Jeg tror vi kan bli flinkere til å få frem at tap av natur rammer selve livsgrunnlaget vårt. Når en art havner på rødlista, betyr det at den kommer til å dø ut om vi ikke gjør noe. Det er et symptom, og vi er i ferd med å miste noe vi er helt avhengige av. Og alle som har barn burde være opptatt av det. Noen politikere sier at naturen må vike for et moderne samfunn, men naturen er faktisk selve grunnlaget for et moderne samfunn. Det er det vi må få folk til å se, sier Paalgard.

Hun tror ikke på skremselspropaganda eller å spille på følelser og moral. Det er prøvd før.

– Jeg tror miljøbevegelsen må bli flinkere til å vise de gode løsningene, ikke bare være bremsekloss og si «nei, nei, nei». Jeg er glad for at «naturglede» nå har blitt en del av strategien til Naturvernforbundet. Når alt kommer til alt, er det jo en gladsak vi jobber for, sier Paalgard.

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler

Kronikker og innlegg