Du er her:

Klimakartet for 2011. Rødlige farger indikerer temperaturer over globalt gjennomsnitt 1951-1980, hvit er på snittet mens blålige toner angir kaldere områder.

Klimakartet for 2011. Rødlige farger indikerer temperaturer over globalt gjennomsnitt 1951-1980, hvit er på snittet mens blålige toner angir kaldere områder. Foto: NASA GISS

Niende varmeste år, selv i kjølemodus

2011 ble det niende varmeste året siden målingene startet, selv om kloden er i kjølemodus.

Ifølge målinger foretatt av NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS) var 2011 det niende varmeste året siden målingene startet. Målingene av global gjennomsnittstemperatur, som startet i 1880, viser at ni av de ti varmeste årene noensinne har vært på 2000-tallet. I 2011 forekom værfenomenet La Niña, et fenomen som fører til nedkjøling av Stillehavet. I slike år pleier den globale gjennomsnittstemperaturen å være noe lavere enn ellers.

Avvikene fra normaltemperaturen var klart høyest i arktiske strøk. Tross en kald vinter i Sør-Norge var vinteren i Nord-Norge langt varmere enn normalt, og det var kun Stillehavet (på grunn av La Niña) og enkelte andre små områder som hadde temperaturer under gjennomsnittet, året sett under ett. Målingene er svært lik resultatene fra de to andre store sentrene som måler global gjennomsnittstemperatur, Met Office Hadley Centre i Storbritannia og NCDC i USA.

Når det gjelder nivået av klimagasser i atmosfæren, fortsetter det å stige. I 1880 var nivået på 285 ppm (deler per million) CO2. I 1960 var nivået 315, mens i dag er nivået over 390 ppm og raskt stigende, skriver NASA GISS.
- Vi vet at planeten absorberer mer energi enn den avgir. Derfor ser vi en konstant trend mot høyere temperaturer. Selv med den kjølende effekten av en sterk La Niña og lav solaktivitet de siste årene, var 2011 en av de ti varmeste årene registrert, sier direktør og Sofieprisvinner James E. Hansen ved NASA GISS.

Hansen forventer nye temperaturrekorder de kommende årene. Solaktiviteten er på vei opp, og den neste El Niño-perioden, som gir motsatt effekt av La Niña med oppvarming av Stillehavet, vil sannsynligvis komme i løpet av tre år, mener direktøren.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler