Du er her:

Klimakartet for 2011. Rødlige farger indikerer temperaturer over globalt gjennomsnitt 1951-1980, hvit er på snittet mens blålige toner angir kaldere områder.

Klimakartet for 2011. Rødlige farger indikerer temperaturer over globalt gjennomsnitt 1951-1980, hvit er på snittet mens blålige toner angir kaldere områder. Foto: NASA GISS

Niende varmeste år, selv i kjølemodus

2011 ble det niende varmeste året siden målingene startet, selv om kloden er i kjølemodus.

Ifølge målinger foretatt av NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS) var 2011 det niende varmeste året siden målingene startet. Målingene av global gjennomsnittstemperatur, som startet i 1880, viser at ni av de ti varmeste årene noensinne har vært på 2000-tallet. I 2011 forekom værfenomenet La Niña, et fenomen som fører til nedkjøling av Stillehavet. I slike år pleier den globale gjennomsnittstemperaturen å være noe lavere enn ellers.

Avvikene fra normaltemperaturen var klart høyest i arktiske strøk. Tross en kald vinter i Sør-Norge var vinteren i Nord-Norge langt varmere enn normalt, og det var kun Stillehavet (på grunn av La Niña) og enkelte andre små områder som hadde temperaturer under gjennomsnittet, året sett under ett. Målingene er svært lik resultatene fra de to andre store sentrene som måler global gjennomsnittstemperatur, Met Office Hadley Centre i Storbritannia og NCDC i USA.

Når det gjelder nivået av klimagasser i atmosfæren, fortsetter det å stige. I 1880 var nivået på 285 ppm (deler per million) CO2. I 1960 var nivået 315, mens i dag er nivået over 390 ppm og raskt stigende, skriver NASA GISS.
- Vi vet at planeten absorberer mer energi enn den avgir. Derfor ser vi en konstant trend mot høyere temperaturer. Selv med den kjølende effekten av en sterk La Niña og lav solaktivitet de siste årene, var 2011 en av de ti varmeste årene registrert, sier direktør og Sofieprisvinner James E. Hansen ved NASA GISS.

Hansen forventer nye temperaturrekorder de kommende årene. Solaktiviteten er på vei opp, og den neste El Niño-perioden, som gir motsatt effekt av La Niña med oppvarming av Stillehavet, vil sannsynligvis komme i løpet av tre år, mener direktøren.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler