Du er her:

Erling Solvang fra Naturvernforbundet i Nordland skuer utover de tidligere fiskeområdene i Bodo, Nigeria. Det er mer enn fire år siden det mest ødeleggende utslippet, men oppryddingen har ikke startet ennå.

Erling Solvang fra Naturvernforbundet i Nordland skuer utover de tidligere fiskeområdene i Bodo, Nigeria. Det er mer enn fire år siden det mest ødeleggende utslippet, men oppryddingen har ikke startet ennå. Foto: Naturvernforbundet

Nigerias ødelagte matfat

- Tenk hvis det skjer et oljeutslipp i Lofoten, så damene må koke frossenfisk, mens mennene sitter arbeidsledige på pub og drikker opp trygda si. Det kan skje, sier fylkesleder Erling Solvang i Naturvernforbundet i Nordland.

Han har, sammen med Naturvernforbundets internasjonale avdeling, vært i Niger-deltaet i Nigeria og sett på konsekvensene av det som kanskje er verdens største oljekatastrofe.

- Det er skremmende å se hvordan oljeindustrien har ødelagt levekårene for folk i Ogoniland. Jordsmonnet er forurenset i en dybde av fem meter. Ingenting kan vokse der, og det er ikke lenger mulig å drive fiske i de tidligere artsrike brakkvannsområdene i Nigerdeltaet, forteller Solvang.

Fra Bodo til Bodø
Forurensningen i Ogoniland stammer fra mer enn 50 års oljevirksomhet, men lekkasjen i 2008 og 2009 var den mest alvorlige. Oljeselskapet Shell driver utvinning i området og eier rørledningen som sprang lekk, men har ennå ikke gjort seriøse forsøk på opprydding. Flere steder lekker rørledningen fortsatt. Befolkningen er fratatt hele sitt næringsgrunnlag.

- Shell ble dømt før jul, i nederlandsk rett, til å gjøre noe opprydding, en dom de har anket. Men skal man rydde opp hele dette området vil regningen kommer på tusenvis av milliarder kroner. Nå må de begynne med å tette de lekkasjene som gjør at det fortsatt renner olje ut i området, sier Solvang.

Han legger ikke skjul på at skrekkscenariet er et lignende utslipp midt i Norges matfat: fiskeområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne delen av Nigeria har fått sitt matfat ødelagt, og kjenner konsekvensene bedre enn noen.

- Derfor vil vi starte et vennskapsprosjekt mellom Lofoten/Vesterålen/Senja og Ogoniland. De første forsøkene på dette blir i august, da seks ungdommer fra Nigeria kommer til Lofoten sammen med Raftoprisvinner Nnimmo Bassey, som kommer fra Nigeria og har arbeidet mye med oljeforurensning i Niger-deltaet, sier Solvang.

Hoderystende
Befolkningen i Bodo og andre byer i Ogoniland som Solvang besøkte ristet på hodet over norske planer om oljeutvinning midt i de rikeste fiskeområdene i Norge.

- De rister spesielt på hodet over politiske uttalelser om at vi må utvinne denne oljen for å skaffe energi til den fattige delen av verden. Selv oljeutvinningen i fattige land kommer ikke den fattige delen av befolkningen til gode. Hvorfor skal da oljeutvinning i Norge gjøre det? spør Solvang.

Han spør også om klimakonsekvensene.

- I andre land diskuteres det hvilken olje som skal ligge igjen i bakken for å hindre klimaendringer, mens i Norge vil man åpne de rikeste fiskeområdene for oljeutvinning. Nær 80 prosent av den fossile energien vi kjenner til i dag må bli værende i jorda for å nå klimamålene, sier Solvang.

Artikkelen ble sist oppdatert: 07.06.2013

Nyheter

CAI aksjon
Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

07.12.2015

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Viser fra 109 til 120 av totalt 362 artikler