Du er her:

Erling Solvang fra Naturvernforbundet i Nordland skuer utover de tidligere fiskeområdene i Bodo, Nigeria. Det er mer enn fire år siden det mest ødeleggende utslippet, men oppryddingen har ikke startet ennå.

Erling Solvang fra Naturvernforbundet i Nordland skuer utover de tidligere fiskeområdene i Bodo, Nigeria. Det er mer enn fire år siden det mest ødeleggende utslippet, men oppryddingen har ikke startet ennå. Foto: Naturvernforbundet

Nigerias ødelagte matfat

- Tenk hvis det skjer et oljeutslipp i Lofoten, så damene må koke frossenfisk, mens mennene sitter arbeidsledige på pub og drikker opp trygda si. Det kan skje, sier fylkesleder Erling Solvang i Naturvernforbundet i Nordland.

Han har, sammen med Naturvernforbundets internasjonale avdeling, vært i Niger-deltaet i Nigeria og sett på konsekvensene av det som kanskje er verdens største oljekatastrofe.

- Det er skremmende å se hvordan oljeindustrien har ødelagt levekårene for folk i Ogoniland. Jordsmonnet er forurenset i en dybde av fem meter. Ingenting kan vokse der, og det er ikke lenger mulig å drive fiske i de tidligere artsrike brakkvannsområdene i Nigerdeltaet, forteller Solvang.

Fra Bodo til Bodø
Forurensningen i Ogoniland stammer fra mer enn 50 års oljevirksomhet, men lekkasjen i 2008 og 2009 var den mest alvorlige. Oljeselskapet Shell driver utvinning i området og eier rørledningen som sprang lekk, men har ennå ikke gjort seriøse forsøk på opprydding. Flere steder lekker rørledningen fortsatt. Befolkningen er fratatt hele sitt næringsgrunnlag.

- Shell ble dømt før jul, i nederlandsk rett, til å gjøre noe opprydding, en dom de har anket. Men skal man rydde opp hele dette området vil regningen kommer på tusenvis av milliarder kroner. Nå må de begynne med å tette de lekkasjene som gjør at det fortsatt renner olje ut i området, sier Solvang.

Han legger ikke skjul på at skrekkscenariet er et lignende utslipp midt i Norges matfat: fiskeområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne delen av Nigeria har fått sitt matfat ødelagt, og kjenner konsekvensene bedre enn noen.

- Derfor vil vi starte et vennskapsprosjekt mellom Lofoten/Vesterålen/Senja og Ogoniland. De første forsøkene på dette blir i august, da seks ungdommer fra Nigeria kommer til Lofoten sammen med Raftoprisvinner Nnimmo Bassey, som kommer fra Nigeria og har arbeidet mye med oljeforurensning i Niger-deltaet, sier Solvang.

Hoderystende
Befolkningen i Bodo og andre byer i Ogoniland som Solvang besøkte ristet på hodet over norske planer om oljeutvinning midt i de rikeste fiskeområdene i Norge.

- De rister spesielt på hodet over politiske uttalelser om at vi må utvinne denne oljen for å skaffe energi til den fattige delen av verden. Selv oljeutvinningen i fattige land kommer ikke den fattige delen av befolkningen til gode. Hvorfor skal da oljeutvinning i Norge gjøre det? spør Solvang.

Han spør også om klimakonsekvensene.

- I andre land diskuteres det hvilken olje som skal ligge igjen i bakken for å hindre klimaendringer, mens i Norge vil man åpne de rikeste fiskeområdene for oljeutvinning. Nær 80 prosent av den fossile energien vi kjenner til i dag må bli værende i jorda for å nå klimamålene, sier Solvang.

Artikkelen ble sist oppdatert: 07.06.2013

Nyheter

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018 | Sist oppdatert: 14.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 37 til 48 av totalt 362 artikler