Du er her:

Erling Solvang fra Naturvernforbundet i Nordland skuer utover de tidligere fiskeområdene i Bodo, Nigeria. Det er mer enn fire år siden det mest ødeleggende utslippet, men oppryddingen har ikke startet ennå.

Erling Solvang fra Naturvernforbundet i Nordland skuer utover de tidligere fiskeområdene i Bodo, Nigeria. Det er mer enn fire år siden det mest ødeleggende utslippet, men oppryddingen har ikke startet ennå. Foto: Naturvernforbundet

Nigerias ødelagte matfat

- Tenk hvis det skjer et oljeutslipp i Lofoten, så damene må koke frossenfisk, mens mennene sitter arbeidsledige på pub og drikker opp trygda si. Det kan skje, sier fylkesleder Erling Solvang i Naturvernforbundet i Nordland.

Han har, sammen med Naturvernforbundets internasjonale avdeling, vært i Niger-deltaet i Nigeria og sett på konsekvensene av det som kanskje er verdens største oljekatastrofe.

- Det er skremmende å se hvordan oljeindustrien har ødelagt levekårene for folk i Ogoniland. Jordsmonnet er forurenset i en dybde av fem meter. Ingenting kan vokse der, og det er ikke lenger mulig å drive fiske i de tidligere artsrike brakkvannsområdene i Nigerdeltaet, forteller Solvang.

Fra Bodo til Bodø
Forurensningen i Ogoniland stammer fra mer enn 50 års oljevirksomhet, men lekkasjen i 2008 og 2009 var den mest alvorlige. Oljeselskapet Shell driver utvinning i området og eier rørledningen som sprang lekk, men har ennå ikke gjort seriøse forsøk på opprydding. Flere steder lekker rørledningen fortsatt. Befolkningen er fratatt hele sitt næringsgrunnlag.

- Shell ble dømt før jul, i nederlandsk rett, til å gjøre noe opprydding, en dom de har anket. Men skal man rydde opp hele dette området vil regningen kommer på tusenvis av milliarder kroner. Nå må de begynne med å tette de lekkasjene som gjør at det fortsatt renner olje ut i området, sier Solvang.

Han legger ikke skjul på at skrekkscenariet er et lignende utslipp midt i Norges matfat: fiskeområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne delen av Nigeria har fått sitt matfat ødelagt, og kjenner konsekvensene bedre enn noen.

- Derfor vil vi starte et vennskapsprosjekt mellom Lofoten/Vesterålen/Senja og Ogoniland. De første forsøkene på dette blir i august, da seks ungdommer fra Nigeria kommer til Lofoten sammen med Raftoprisvinner Nnimmo Bassey, som kommer fra Nigeria og har arbeidet mye med oljeforurensning i Niger-deltaet, sier Solvang.

Hoderystende
Befolkningen i Bodo og andre byer i Ogoniland som Solvang besøkte ristet på hodet over norske planer om oljeutvinning midt i de rikeste fiskeområdene i Norge.

- De rister spesielt på hodet over politiske uttalelser om at vi må utvinne denne oljen for å skaffe energi til den fattige delen av verden. Selv oljeutvinningen i fattige land kommer ikke den fattige delen av befolkningen til gode. Hvorfor skal da oljeutvinning i Norge gjøre det? spør Solvang.

Han spør også om klimakonsekvensene.

- I andre land diskuteres det hvilken olje som skal ligge igjen i bakken for å hindre klimaendringer, mens i Norge vil man åpne de rikeste fiskeområdene for oljeutvinning. Nær 80 prosent av den fossile energien vi kjenner til i dag må bli værende i jorda for å nå klimamålene, sier Solvang.

Artikkelen ble sist oppdatert: 07.06.2013

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 49 til 60 av totalt 362 artikler