Trondheim har Norges billigste kollektivtrafikk. (Foto: Jens Erik Widen).
Kristiansand dyrest, Trondheim billigst:
Norge fortsatt dyrest i Norden
Publisert 17.09.2014 av
Å reise kollektivt i våre største byer har bare blitt marginalt dyrere de siste to årene. Men Norge er fortsatt Nordens dyreste pendlerland for kollektivtrafikanter.
Trondheim er Norges billigste bussby. Det viser en undersøkelse foretatt av Natur & miljø. Kjøper du et kort som gjelder for et halvt år, får du reise ubegrenset i trønderhovedstaden og omegn for 533 kroner i måneden.
- Prisene bestemmes av politiske vedtak. Vi er likevel stolte av å være billigst, og fokuserer på å ta vare på våre lojale kunder, sier Grethe Opsal, kommunikasjonssjef i AtB i Trondheim.
650 kroner i Kristiansand
I Kristiansand må du ut med 650 kroner for det samme privilegiet, noe som gjør sørlandsbyen til Nordens dyreste.
- Vi har nå startet budsjettprosessen for 2015, og takstene er en del av denne. Vi har to inntektskilder, billettinntekter og tilskudd. Takstene vil avhenge av hvilke behov som finnes, og hvilken tilskuddsandel vi får. Setter vi ned prisen, vil det gå utover noe, sier Siv Wiken, administrerende direktør i Agder Kollektivtrafikk.
- Bruk bompenger
- Dette viser at kollektivtrafikken i Kristiansand og Agder er underfinansiert. Vi må bruke av bompengeinntektene til drift av bussen, sier Marte Rostvåg Ulltveit-Moe i Naturvernforbundet i Kristiansand.
Ulltveit-Moe skryter likevel litt av Agder Kollektivtrafikk. De har et rimelig månedskort for ungdom som dekker hele Sørlandet. De har også rabattert månedskort for alle under 30 år, alle studenter tilknyttet studiesteder i Agder og honnørreisende. Men for voksne, yrkesaktive mennesker, som er den gruppen som kjører mest bil, er Kristiansand og omegn Nordens dyreste kollektivby.
- Vi må nok innrømme at vi er av de dyreste. Vi har også en avtale med våre eiere om at takstene skal økes i tråd med den generelle prisstigningen. Men dette er snittall, og innretningen på dette kan diskuteres, sier Wiken.
Island billigst
Det billigste kollektivtilbudet for faste pendlere finner vi på Island. Hvis du kjøper et 9-måneders kort for kollektivtrafikken i Reykjavik, kommer du under 300 kroner i månedlig utgift. De største hovedstedene Stockholm og København er dyrere enn andre byer i samme land, mens Oslo og Helsinki ligger i nedre prissjikt for sitt land.
Det er imidlertid ulikheter på hva kortene dekker. I Oslo, Stockholm og København kan du bruke kollektivtilbudet døgnet rundt uten å betale noe ekstra, mens i Bergen og Trondheim er ikke nattbusser inkludert. Kortet for Oslo og Trondheim gjelder også på tog, det gjør ikke kortene i Bergen, Stavanger og Kristiansand.
De forskjellige byene har også ulike tilbud til spesielle grupper: barn, ungdom, studenter, honnørreisende, funksjonshemmede og andre.
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.