Zbigniew Karaczun (fv), Jan Burck, Christoph Bals og Wendel Trio la fram Germanwatch' klimaindeks under klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Foto: Kristian S. Aas
Danmark regnes som verdens beste klimanasjon for andre år på rad av Germanwatch. Storbritannia, Portugal og Sverige får også god omtale av forskningsinstitusjonen. Germanwatch vil likevel ikke dele ut første-, andre- og tredjeplass på sin indeks, siden ingen land gjør nok for å stoppe klimaendringene ennå.
Bedre enn i fjor, men slått av mange
Norge gjør et lite hopp på statistikken, og får en 24. plass, noe som betyr at vi er indeksens 21. beste land. Vi blir blant annet slått av Marokko, Romania, Italia, Litauen og Spania. En av de viktigste grunnene til at Norge gjør det dårlig på indeksen er at utslippene våre faktisk øker, ikke minsker slik de må.
EU gjør det ok som helhet, men forskjellen mellom landene er stor. Årets arrangør av klimatoppmøtet, Polen, er EUs nest dårligste klimaland, på grunn av avhengighet av kull og fordi de bremser en mer ambisiøs klimapolitikk innen EU.
- Det er verdig trist at Polen prøver å ødelegeg utviklingen av klimapolitikk, ikke bare i EU men også på globalt nivå, sa Zbigniew Karaczun fra organisasjonen Polish Ecological Club under presentasjonen.
Sammenligner 58 land
Germanwatch' indeks sammenligner den totale klimaytelsen til 58 land. Blant faktorene som teller inn er utslipp, utslippstrend, andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal og nasjonal klimapolitikk. Norge scorer godt på avskoging (hvor vi er beste land), andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal klimapolitikk. Oljeutvinning og en lav utbygging av fornybar energi gir oss imidlertid plasseringer nær bunnen for en del av indikatorene.
Utslippene kan begynne å gå ned
Verdens klimagassutslipp øker fortsatt. Fire femdeler av økningen det siste tiåret har kommet i Kina, som tross alt får skryt av Germanwatch for ambisiøse planer for fornybar energi.
- Det er mulig at utslippene kan nå et toppunkt det kommende tiåret, sa Germanwatch-direktør Christoph Bals. Han understreker likevel at utslippene fortsatt øker, og at tiltak må iverksettes for at dette skal skje.
«Verstinglandene», ifølge Germanwatch, er Estland, Russland, Australia, Canada, Iran, Kazakhstan og Saudi-Arabia. Germanwatch påpeker imidlertid at Saudi-Arabia har planene klare for en storsatsing på fornybar energi.
27.07.2017
Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.
27.07.2017
Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.
24.05.2017
Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?
10.05.2017
Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.
24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017
Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten
14.04.2017
Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.
24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020
Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.
19.01.2017
Hvis du er helt stille, kan du fortsatt høre ulvene rope i Osdalsreviret.
19.01.2017
Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?
05.01.2017
Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.
24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017
Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.
10.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017
De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.