Zbigniew Karaczun (fv), Jan Burck, Christoph Bals og Wendel Trio la fram Germanwatch' klimaindeks under klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Foto: Kristian S. Aas
Norge nummer 21 på klimaindeks
Publisert 18.11.2013 av
Norge er nummer 21 på Germanwatch' klimaindeks, som ble lagt fram på klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Men for tre år siden var vi fjerde beste nasjon. Danmark topper statistikken.
Danmark regnes som verdens beste klimanasjon for andre år på rad av Germanwatch. Storbritannia, Portugal og Sverige får også god omtale av forskningsinstitusjonen. Germanwatch vil likevel ikke dele ut første-, andre- og tredjeplass på sin indeks, siden ingen land gjør nok for å stoppe klimaendringene ennå.
Bedre enn i fjor, men slått av mange
Norge gjør et lite hopp på statistikken, og får en 24. plass, noe som betyr at vi er indeksens 21. beste land. Vi blir blant annet slått av Marokko, Romania, Italia, Litauen og Spania. En av de viktigste grunnene til at Norge gjør det dårlig på indeksen er at utslippene våre faktisk øker, ikke minsker slik de må.
EU gjør det ok som helhet, men forskjellen mellom landene er stor. Årets arrangør av klimatoppmøtet, Polen, er EUs nest dårligste klimaland, på grunn av avhengighet av kull og fordi de bremser en mer ambisiøs klimapolitikk innen EU.
- Det er verdig trist at Polen prøver å ødelegeg utviklingen av klimapolitikk, ikke bare i EU men også på globalt nivå, sa Zbigniew Karaczun fra organisasjonen Polish Ecological Club under presentasjonen.
Sammenligner 58 land
Germanwatch' indeks sammenligner den totale klimaytelsen til 58 land. Blant faktorene som teller inn er utslipp, utslippstrend, andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal og nasjonal klimapolitikk. Norge scorer godt på avskoging (hvor vi er beste land), andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal klimapolitikk. Oljeutvinning og en lav utbygging av fornybar energi gir oss imidlertid plasseringer nær bunnen for en del av indikatorene.
Utslippene kan begynne å gå ned
Verdens klimagassutslipp øker fortsatt. Fire femdeler av økningen det siste tiåret har kommet i Kina, som tross alt får skryt av Germanwatch for ambisiøse planer for fornybar energi.
- Det er mulig at utslippene kan nå et toppunkt det kommende tiåret, sa Germanwatch-direktør Christoph Bals. Han understreker likevel at utslippene fortsatt øker, og at tiltak må iverksettes for at dette skal skje.
«Verstinglandene», ifølge Germanwatch, er Estland, Russland, Australia, Canada, Iran, Kazakhstan og Saudi-Arabia. Germanwatch påpeker imidlertid at Saudi-Arabia har planene klare for en storsatsing på fornybar energi.
Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.
Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.
Planlegger du hagearbeid i sommer? Da vil du kanskje oppdage at noen ganske vanlige planter ikke lenger er å få kjøpt. Det er innført forbud mot tretti planter som står på Artsdatabankens svarteliste. Her er et knippe «snille» planter du kan bruke!
Hva med blåveis, marianøkleblom eller blåbær i hagen? Skogsbunn eller kanskje ei tyttebærtue? Det er fullt mulig å få norske planter til å trives i bed, potter og balkongkasser.
Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg reiste fra Oslo til Barcelona med tog i påska i fjor. Naturvernforbundets magasin Natur & miljø gir deg guiden til hvordan du kan gjøre det samme, og hva som er fordelene fremfor fly.
Da Malin Jacob regnet ut klimautslippet sitt, skjønte den tidligere nestlederen i Natur og Ungdom at noe måtte gjøres. Ikke shoppe, bli vegetarianer, slutte å fly, slutte å kjøre bil, bruke mindre energi ...
Hvor mye kan vi fly? Hva skal vi spise? Hva skal vi kle på oss, og hvor i all verden skal vi dra på ferie? Natur & miljø tok båten til Nesodden for å finne det ut.
Miksmastere, hårfønere, blendere, lamper og CDspillere. For å nevne noe. Alt er ødelagt, men det meste kan restartes. Men hva gjør de fleste? De kaster det og kjøper nytt. Derfor begynte et lokallag av Friends of the Earth i London å arrangere restart parties.
De lenket seg fast for å stanse dumping av gruveslam i Førdefjorden. Det har kostet dem dyrt; arrestasjoner, bøter, opphold på glattcelle og snart venter rettssaker og soning av straff. Natur & miljø har viet denne plassen til dem.
– Jeg mener at høyt lønnede personer, både politisk valgte og i administrative stillinger, bevisst har misbrukt sin makt og sitt nettverk, sier Sanden.
På hans liste står en grunneier og rådmann, naboen hans, miljødirektøren i Telemark og en tidligere olje- og energiminister.
Aldri før er flere jervefamilier drept i norske jervehi. Statens naturoppsyn (SNO) jakter med helikopter, graver opp hi og skyter nyfødte jervevalper med nakkeskudd. Når ungene er døde, dreper de mora. Jaktformen skaper sterke reaksjoner.