Zbigniew Karaczun (fv), Jan Burck, Christoph Bals og Wendel Trio la fram Germanwatch' klimaindeks under klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Foto: Kristian S. Aas
Norge nummer 21 på klimaindeks
Publisert 18.11.2013 av
Norge er nummer 21 på Germanwatch' klimaindeks, som ble lagt fram på klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Men for tre år siden var vi fjerde beste nasjon. Danmark topper statistikken.
Danmark regnes som verdens beste klimanasjon for andre år på rad av Germanwatch. Storbritannia, Portugal og Sverige får også god omtale av forskningsinstitusjonen. Germanwatch vil likevel ikke dele ut første-, andre- og tredjeplass på sin indeks, siden ingen land gjør nok for å stoppe klimaendringene ennå.
Bedre enn i fjor, men slått av mange
Norge gjør et lite hopp på statistikken, og får en 24. plass, noe som betyr at vi er indeksens 21. beste land. Vi blir blant annet slått av Marokko, Romania, Italia, Litauen og Spania. En av de viktigste grunnene til at Norge gjør det dårlig på indeksen er at utslippene våre faktisk øker, ikke minsker slik de må.
EU gjør det ok som helhet, men forskjellen mellom landene er stor. Årets arrangør av klimatoppmøtet, Polen, er EUs nest dårligste klimaland, på grunn av avhengighet av kull og fordi de bremser en mer ambisiøs klimapolitikk innen EU.
- Det er verdig trist at Polen prøver å ødelegeg utviklingen av klimapolitikk, ikke bare i EU men også på globalt nivå, sa Zbigniew Karaczun fra organisasjonen Polish Ecological Club under presentasjonen.
Sammenligner 58 land
Germanwatch' indeks sammenligner den totale klimaytelsen til 58 land. Blant faktorene som teller inn er utslipp, utslippstrend, andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal og nasjonal klimapolitikk. Norge scorer godt på avskoging (hvor vi er beste land), andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal klimapolitikk. Oljeutvinning og en lav utbygging av fornybar energi gir oss imidlertid plasseringer nær bunnen for en del av indikatorene.
Utslippene kan begynne å gå ned
Verdens klimagassutslipp øker fortsatt. Fire femdeler av økningen det siste tiåret har kommet i Kina, som tross alt får skryt av Germanwatch for ambisiøse planer for fornybar energi.
- Det er mulig at utslippene kan nå et toppunkt det kommende tiåret, sa Germanwatch-direktør Christoph Bals. Han understreker likevel at utslippene fortsatt øker, og at tiltak må iverksettes for at dette skal skje.
«Verstinglandene», ifølge Germanwatch, er Estland, Russland, Australia, Canada, Iran, Kazakhstan og Saudi-Arabia. Germanwatch påpeker imidlertid at Saudi-Arabia har planene klare for en storsatsing på fornybar energi.
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.
Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.
«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?