Zbigniew Karaczun (fv), Jan Burck, Christoph Bals og Wendel Trio la fram Germanwatch' klimaindeks under klimatoppmøtet i Warszawa i dag. Foto: Kristian S. Aas
Danmark regnes som verdens beste klimanasjon for andre år på rad av Germanwatch. Storbritannia, Portugal og Sverige får også god omtale av forskningsinstitusjonen. Germanwatch vil likevel ikke dele ut første-, andre- og tredjeplass på sin indeks, siden ingen land gjør nok for å stoppe klimaendringene ennå.
Bedre enn i fjor, men slått av mange
Norge gjør et lite hopp på statistikken, og får en 24. plass, noe som betyr at vi er indeksens 21. beste land. Vi blir blant annet slått av Marokko, Romania, Italia, Litauen og Spania. En av de viktigste grunnene til at Norge gjør det dårlig på indeksen er at utslippene våre faktisk øker, ikke minsker slik de må.
EU gjør det ok som helhet, men forskjellen mellom landene er stor. Årets arrangør av klimatoppmøtet, Polen, er EUs nest dårligste klimaland, på grunn av avhengighet av kull og fordi de bremser en mer ambisiøs klimapolitikk innen EU.
- Det er verdig trist at Polen prøver å ødelegeg utviklingen av klimapolitikk, ikke bare i EU men også på globalt nivå, sa Zbigniew Karaczun fra organisasjonen Polish Ecological Club under presentasjonen.
Sammenligner 58 land
Germanwatch' indeks sammenligner den totale klimaytelsen til 58 land. Blant faktorene som teller inn er utslipp, utslippstrend, andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal og nasjonal klimapolitikk. Norge scorer godt på avskoging (hvor vi er beste land), andel fornybar energi, energieffektivitet og internasjonal klimapolitikk. Oljeutvinning og en lav utbygging av fornybar energi gir oss imidlertid plasseringer nær bunnen for en del av indikatorene.
Utslippene kan begynne å gå ned
Verdens klimagassutslipp øker fortsatt. Fire femdeler av økningen det siste tiåret har kommet i Kina, som tross alt får skryt av Germanwatch for ambisiøse planer for fornybar energi.
- Det er mulig at utslippene kan nå et toppunkt det kommende tiåret, sa Germanwatch-direktør Christoph Bals. Han understreker likevel at utslippene fortsatt øker, og at tiltak må iverksettes for at dette skal skje.
«Verstinglandene», ifølge Germanwatch, er Estland, Russland, Australia, Canada, Iran, Kazakhstan og Saudi-Arabia. Germanwatch påpeker imidlertid at Saudi-Arabia har planene klare for en storsatsing på fornybar energi.
23.08.2019
Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.
23.08.2019
Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
21.08.2019
Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.
12.08.2019
Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.
02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019
Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019
Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.
01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019
Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?
31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019
– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.
28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019
2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.