Og så var det svensken, dansken og nordmannen som skulle se hvem som kunne kutte mest i klimagassutslipp. Først kom dansken. Hun hadde kuttet 15 prosent siden 1990. «Det är ju inte så mycket», sa svensken. Hun hadde kuttet 25 prosent. Til slutt kom nordmannen. Han forsto ikke vitsen og økte med 3,5 prosent. Illustrasjon: shelma1/Istockphoto.

Publisert 03.12.2015 av

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Oppdages det nye dødelige sykdommer, settes det store ressurser inn på å finne riktig medisin. Forteller forskningen at PCB er farlig, innfører vi forbud mot stoffet. En skulle tro det samme var tilfellet når det er selve planetens fremtid det gjelder. Men så langt har ikke advarslene fått norske regjeringer til å endre kursen. I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene økte jevnt og trutt frem til 2007, da vi satt norgesrekord i klimautslipp med drøye 57 millioner tonn CO2 rett ut i atmosfæren. Det samme året lanserte klimapanelet sin fjerde hovedrapport, som feide all tvil til side og beskrev hvilke ødeleggelser klimagassutslippene våre var i ferd med å skape.

Les ogs: Nullpunktet - det er nå vi må kutte

Slått av nabolandene
Siden 2007 har utslippene blitt noe redusert, til snaue 54 millioner tonn i 2014. Det er langt unna hva kloden trenger, og vi er på en helt annen kurs enn våre naboland. Siden 1990, det internasjonale referanseåret, har svenskene kuttet sine utslipp med 25 prosent. Danskene har kuttet 15 prosent. Våre utslipp står i grell kontrast, med en økning på 3,5 prosent. Både Sverige og Danmark har satset på klimavennlig industri og grønne energiløsninger. Det sendte begge landene til topps på rangeringen av landenes klimainnsats i 2014, førsteplass til Danmark og fjerdeplass til Sverige på Climate Change Performance Index. Der ligger Norge på 21. plass, etter land som Marokko og Mexico, men dog bedre enn Finland, Nederland og USA, for å nevne noen.