Du er her:

Og så var det svensken, dansken og nordmannen som skulle se hvem som kunne kutte mest i klimagassutslipp. Først kom dansken. Hun hadde kuttet 15 prosent siden 1990. «Det är ju inte så mycket», sa svensken. Hun hadde kuttet 25 prosent. Til slutt kom nordmannen. Han forsto ikke vitsen og økte med 3,5 prosent. Illustrasjon: shelma1/Istockphoto

Og så var det svensken, dansken og nordmannen som skulle se hvem som kunne kutte mest i klimagassutslipp. Først kom dansken. Hun hadde kuttet 15 prosent siden 1990. «Det är ju inte så mycket», sa svensken. Hun hadde kuttet 25 prosent. Til slutt kom nordmannen. Han forsto ikke vitsen og økte med 3,5 prosent. Illustrasjon: shelma1/Istockphoto.

Norge sinke i utslippskutt

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Oppdages det nye dødelige sykdommer, settes det store ressurser inn på å finne riktig medisin. Forteller forskningen at PCB er farlig, innfører vi forbud mot stoffet. En skulle tro det samme var tilfellet når det er selve planetens fremtid det gjelder. Men så langt har ikke advarslene fått norske regjeringer til å endre kursen. I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene økte jevnt og trutt frem til 2007, da vi satt norgesrekord i klimautslipp med drøye 57 millioner tonn CO2 rett ut i atmosfæren. Det samme året lanserte klimapanelet sin fjerde hovedrapport, som feide all tvil til side og beskrev hvilke ødeleggelser klimagassutslippene våre var i ferd med å skape.

Les ogs: Nullpunktet - det er nå vi må kutte

Slått av nabolandene
Siden 2007 har utslippene blitt noe redusert, til snaue 54 millioner tonn i 2014. Det er langt unna hva kloden trenger, og vi er på en helt annen kurs enn våre naboland. Siden 1990, det internasjonale referanseåret, har svenskene kuttet sine utslipp med 25 prosent. Danskene har kuttet 15 prosent. Våre utslipp står i grell kontrast, med en økning på 3,5 prosent. Både Sverige og Danmark har satset på klimavennlig industri og grønne energiløsninger. Det sendte begge landene til topps på rangeringen av landenes klimainnsats i 2014, førsteplass til Danmark og fjerdeplass til Sverige på Climate Change Performance Index. Der ligger Norge på 21. plass, etter land som Marokko og Mexico, men dog bedre enn Finland, Nederland og USA, for å nevne noen.

Nyheter

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

Viser fra 49 til 60 av totalt 399 artikler