Du er her:

Og så var det svensken, dansken og nordmannen som skulle se hvem som kunne kutte mest i klimagassutslipp. Først kom dansken. Hun hadde kuttet 15 prosent siden 1990. «Det är ju inte så mycket», sa svensken. Hun hadde kuttet 25 prosent. Til slutt kom nordmannen. Han forsto ikke vitsen og økte med 3,5 prosent. Illustrasjon: shelma1/Istockphoto

Og så var det svensken, dansken og nordmannen som skulle se hvem som kunne kutte mest i klimagassutslipp. Først kom dansken. Hun hadde kuttet 15 prosent siden 1990. «Det är ju inte så mycket», sa svensken. Hun hadde kuttet 25 prosent. Til slutt kom nordmannen. Han forsto ikke vitsen og økte med 3,5 prosent. Illustrasjon: shelma1/Istockphoto.

Norge sinke i utslippskutt

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Oppdages det nye dødelige sykdommer, settes det store ressurser inn på å finne riktig medisin. Forteller forskningen at PCB er farlig, innfører vi forbud mot stoffet. En skulle tro det samme var tilfellet når det er selve planetens fremtid det gjelder. Men så langt har ikke advarslene fått norske regjeringer til å endre kursen. I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene økte jevnt og trutt frem til 2007, da vi satt norgesrekord i klimautslipp med drøye 57 millioner tonn CO2 rett ut i atmosfæren. Det samme året lanserte klimapanelet sin fjerde hovedrapport, som feide all tvil til side og beskrev hvilke ødeleggelser klimagassutslippene våre var i ferd med å skape.

Les ogs: Nullpunktet - det er nå vi må kutte

Slått av nabolandene
Siden 2007 har utslippene blitt noe redusert, til snaue 54 millioner tonn i 2014. Det er langt unna hva kloden trenger, og vi er på en helt annen kurs enn våre naboland. Siden 1990, det internasjonale referanseåret, har svenskene kuttet sine utslipp med 25 prosent. Danskene har kuttet 15 prosent. Våre utslipp står i grell kontrast, med en økning på 3,5 prosent. Både Sverige og Danmark har satset på klimavennlig industri og grønne energiløsninger. Det sendte begge landene til topps på rangeringen av landenes klimainnsats i 2014, førsteplass til Danmark og fjerdeplass til Sverige på Climate Change Performance Index. Der ligger Norge på 21. plass, etter land som Marokko og Mexico, men dog bedre enn Finland, Nederland og USA, for å nevne noen.

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 61 til 72 av totalt 399 artikler