Danmark, her representert ved Middelgrunden vindkraftverk, vinner klimakåring. (Foto: Andreas Klinke Johannsen/Flickr.com).
Hvert år på klimaforhandlingene gir Germanwatch ut sin klimaranking, som viser hvilke land som gjør mest i kampen mot klimaendringer. Siden 2012 har Norge falt bakover, og er nå det 33. beste landet, med karakteren «dårlig».
Olje og fly
Norge scorer spesielt dårlig på utslipp fra oljesektoren, dårlig oppfyllelse av egne klimamål, høy flytrafikk og lite utbygging av ny fornybar energi. Undersøkelsen vekter utviklingen i utslippene like høyt som den vekter de faktiske utslippene, noe som kan føre til at Norge, med en høy andel fornybar energi fra før, kommer dårligere ut enn vi ellers ville gjort. Men kriteriene har vært de samme i alle år, og Norge faller stadig nedover Germanwatchs liste.
- Hovedgrunnen til at Norge kommer dårlig ut er at utslippene fra oljeindustrien nesten har doblet seg siden 1990. Vi kan ikke fortsette å la de som slipper ut mest, og som har aller mest penger, slippe unna strenge klimakrav, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Ingen gjør nok
Danmark er dette årets vinner av undersøkelsen, men Germanwatch vil understreke at ingen land gjør nok. Derfor holdes pallplassene åpne, så Danmark blir forvist til 4. plass. Storbritannia, Frankrike, Marokko, Italia og Latvia er blant landene som gjør det bedre enn i fjor, og havner i kategorien «bra». Selv EUs klimasinke og kullstormakt Polen passerer Norge i år, på grunn av store forbedringer i energieffektivitet og utbygging av fornybar energi.
Se pressekonferansen om rapporten her!
18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.
15.01.2021
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
08.01.2021
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
16.12.2020
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.
09.12.2020
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
17.11.2020
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
11.08.2020
Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
29.07.2020
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
13.07.2020
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.