Du er her:

Exxons anlegg ved Fife i Skottland. Exxon er blant de verste utslipperne i verdenshistorien. Norge har investeringer i 44 av de 90 verste utslipperne, ifølge statistikk publisert i The Guardian.

Exxons anlegg ved Fife i Skottland. Exxon er blant de verste utslipperne i verdenshistorien. Norge har investeringer i 44 av de 90 verste utslipperne, ifølge statistikk publisert i The Guardian. Foto: Kristian Dela Cour/Flickr.com

Norge tungt inne i utslippsgigantene

Statens pensjonsfond har investert i 44 av de 90 verste utslipperne i verdenshistorien. I tillegg står Statoil for cirka 0,3 prosent av verdens samlede utslipp av klimagasser. - Noen av inntektene kommer fra disse selskapene. Da ville det være svært inkonsekvent om fondet skulle utelukke investeringer i de samme selskapene, sier statssekretær Paal Bjørnestad i Finansdepartementet.

Den britiske avisen The Guardian publiserte i går en liste over de nitti utslipperne som har skapt klimakrisen som verden nå står stilt overfor. Disse selskapene er ansvarlig for 63 prosent av verdens totale utslipp av klimagasser siden 1750.

En gjennomgang Naturvernforbundet og Natur & miljø har foretatt viser at det norske oljefondet har investert i 44 av de 90 verste utslipperne. Av disse er 38 investoreide og seks statlige selskaper. Investeringene utgjør totalt 163 milliarder kroner, hvorav 154 milliarder er i investoreide selskaper og 9 milliarder er i statlig eide selskaper.

– Et stort ansvar
– Vi påtar oss et stort ansvar for en kokt klode om vi ikke straks trekker oss ut av disse selskapene. Norge er tungt inne i mange av de 90 verste klimaforurenserne i verden, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken, som for øyeblikket er på FNs klimatoppmøte i Warszawa.

– Statoil har også et stort ansvar for de dramatiske klimaendringene med tørke, redusert matproduksjon og store oversvømmelser som vi står overfor om ikke utslippene reduseres kraftig og en stor andel av de allerede oppdagede fossile ressursene blir liggende, sier Haltbrekken.    

- Inkonsekvent å utelukke oljeselskaper
- Målet for Statens pensjonsfond utland er høy avkastning med moderat risiko. Denne avkastningen skal finansiere offentlig velferd i generasjoner fremover. Gjennom eierskap har vi mulighet til å påvirke selskaper. Selger vi oss ut mister vi denne muligheten – uten at selskapene får andre insentiver til å redusere sine klimautslipp. Vi har allerede en systematisk tilnærming til hvilke selskaper som skal utelukkes fra fondet. Etikkrådet gir råd om utelukkelser til departementet basert på kriterier som har vært diskutert i Stortinget flere ganger.
- Rapporten trekker frem selskaper som produserer fossile brennstoff. Av selskapsnavn som særlig trekkes frem er store internasjonale oljeselskaper. Da skal vi ikke glemme hvor inntektene til Statens pensjonsfond utland utelukkende kommer fra – fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Noen av inntektene kommer fra produksjon på norsk sokkel fra de samme selskapene som trekkes frem i rapporten. Da ville det være svært inkonsekvent om fondet skulle utelukke investeringer i de samme selskapene, sier statssekretær Paal Bjørnestad i Finansdepartementet i en kommentar på e-post.

Her er listen over de norske investeringene i utslippsgigantene:

INVESTOREIDE SELSKAPER MILLIARDER KRONER INVESTERT
EXXON 16,1
Chevron 9,1
British Petroleum 16,5
Royal Dutch Shell 28
ConocoPhillips 2,8
Peabody Energy 0,131
Total 0,1715
Consol Energy 0,435
BHT Billiton PLC 11,6
Anglo American 5,7
RWE AG 3,1
ENI 9,1
Arch coal 0,047
Anadarko 2
Occidental 2,4
Lukoil 5,5
Sasol 1,9
Repsol 1,8
Marathon 1,65
Hess 0,632
Xztrata 8,4
Alpha natural resources 0.089
Encana 0,535
Devon Energy 0,76
Suncor 2,8
Canadian natural resources 1,37
Apache 1,1
Talisman 0,58
Husky energy 0,372
Nexen 0,58
HeidelbergCement 1,56
Cemex 0,49
Italcementi SPA 0,093
Murphy oil 0,481
Taiheiyo Cement 0.087
OMV group 0,623
BG group 13,8
SUM 154,4175
   

Kilde: The Guardian/Climate Accountability Institute

STATLIG EIDE SELSKAPER

MILLIARDER KRONER INVESTERT
Gazprom 5,920
PetroChina 0,007
Petronas 0,310
Rosneft  1,835
Ecopetrol 0,803
Sinopec  0,036
SUM 8,911

Kilde: The Guardian/Climate Accountability Institute

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler