Du er her:

Mange kommuner somler med å skrape oljefyren. Prosjektet Oljefri, som Naturvernforbundet driver, hjelper oljeavhengige ut av den fossile tidsalderen. Foto: Silje Østerbø

Mange kommuner somler med å skrape oljefyren. Prosjektet Oljefri, som Naturvernforbundet driver, hjelper oljeavhengige ut av den fossile tidsalderen. Foto: Silje Østerbø.

Se kommunene som fyrte med olje

Norges 232 fossile kommuner

Det er ikke lønnsomt, det forurenser og blir forbudt om noen år. Likevel fyrte 232 kommuner med olje i løpet av perioden 2012-2014. Bare seksten kommuner hadde null i CO²-utslipp fra sine bygg. Hvorfor er det så vanskelig å bli helt oljefri? Natur & miljø har listen over de fossile kommunene.

Skoler, sykehjem, rådhus og idrettshaller over hele landet varmes fortsatt opp av forurensende oljefyrer. Det skjer til tross for at så godt som alle landets kommuner har vedtatt en klimaplan for å redusere utslipp av klimagasser. Noen klimatiltak er dyre, men å bytte ut oljefyrene er en lavthengende frukt; ett av de enkleste klimatiltakene man kan gjøre. Likevel fortsetter kommuner å sende titusener av tonn CO² fra oljefyring ut i atmosfæren, hvert eneste år. I tillegg til klimautslippet bidrar det også tilå skape dårlig byluft. Om få år vil det være forbudt å fyre med olje i Norge.

Se listen med de 232 fossile kommunene i 2012-2014 her!

– ANSVARSFRASKRIVELSE
– Det er en ansvarsfraskrivelse! Å bytte ut oljefyrer med miljøvennlige løsninger er lønnsomt, og det må uansett gjøres. Det er ingen unnskyldning for å vente med dette, sier Martin Brandtzæg i Naturvernforbundet.

Han er koordinator for Oljefri, et prosjekt for utfasing av oljefyrer. Oljefri tilbyr uavhengig informasjon og kontakt med tilbydere av fornybare oppvarmingsløsninger, både til private og det offentlige.

Brandtzæg er ofte ute og snakker med kommunepolitikere og byråkrater. Og arbeidet har båret frukter. I løpet av de siste årene har tolv kommuner blitt 100 prosent oljefrie, mens ytterligere åtte er 80 prosent oljefrie. De har alle fått diplom av Naturvernforbundet. Likevel er det 428 kommuner i Norge, og svært mange har et stykke igjen før de kan skru av oljefyren for godt.

LOPPA, KAUTOKEINO OG BERG
I alt 232 kommuner varmet opp sine byggmed olje ett eller flere år i perioden 2012-2014. Det viser KOSTRA-tall (Kommune-Stat-Rapportering) Natur & miljø har hentet ut. For 2014 mangler opplysninger fra hele 182 kommuner, derfor har vi valgt å se de tre årene i sammenheng. Bare seksten kommuner har oppgitt at de hadde null oljefyring i hele perioden. Åsnes, Gjøvik og Bergen hadde det høyeste samlede forbruket i årene 2012-2014, mens Loppa, Kautokeino og Berg hadde flest oljefyrte kilowattimer per innbygger. Gildeskål, Kautokeino og Berg hadde det høyeste CO²-utslippet per innbygger fra sine kommunale bygg. 

Og det er ikke lite CO² som går til værs fra kommunale bygg. I årene 2012-2014 lå det samlede utslippet på 236 214 tonn CO², eller 79 000 tonn i snitt årlig. Det tilsvarer det årlige utslippet til mer enn 50 000 personbiler. Hele 239 gigawattimer (GWh) ble produsert av kommunenes oljefyrer disse årene. De reelle tallene er trolig høyere, ettersom mange kommuner ikke har oppgitt tall for oljefyring i egne bygg.

FORBUD ALLEREDE I 2018?
– De fleste vi møter er positive, men vi treffer også miljørådgivere som fornekter at dette er et problem, folk som mener at klimaendringene er noe venstresiden har funnet på og at det ikke vil komme noe forbud, sier Brandtzæg.

Men forbudet kommer. Ifølge klimaforliket fra 2012 blir det forbudt å fyre med fossile energikilder i Norge i 2020. For statlige bygg kommer forbundet allerede i 2018, en frist som også kan komme til å gjelde kommunene. Regjeringen har bekreftet at forbudet står fast, og Miljødirektoratet arbeider nå med en forskrift som trolig blir vedtatt tidlig til neste år.

OSLO ER OLJEFRI
Blant de oljefrie kommunene finner vi Oslo, landets største kommune, som i 2012 produserte over 3 GWh i sine mange oljefyrer. Nå er alle slukket for godt, skal vi tro byrådsleder Stian Berger Røsland. Han fikk Oljefri-diplom av Naturvernforbundet i fjor.

– Dette diplomet skal rett opp på veggen! Vi er stolte av å få denne utmerkelsen og håper det bidrar til økt fokus på utfasing av oljefyring, sa Røsland etter overrekkelsen. Brandtzæg mener alle kommuner kan gjøre som Oslo.

– Man kan argumentere med at Oslo har mer å rutte med og bedre økonomi, men de har også større utfordringer, teknisk sett. De skjønte at dette var en enkel ting å gjøre for klimasaken. Trondheim, Stavanger og flere andre store kommuner har også greid det, men Oslo er kanskje det beste eksempelet. Når det går an der, bør det gå an overalt, sier Brandtzæg.

GJØVIK ARBEIDER MED SAKEN
Gjøvik kommune har ikke kommet like langt, men kommunen er på vei. Fra 2012 til 2014 er oljefyringen redusert med seksti prosent. Likevel gjenstår mye før kommunen blir helt oljefri. Kommunen har bygget et fjernvarmeanlegg, som nå leverer varme til flere skoler. Anlegget brenner returtrevirke og har kapasitet til å betjene de fleste av kommunens bygg.

– Vi har en del oljefyring i kommunale bygg, men jeg synes vi har gjort et bra byks i riktig retning i år. Flere skoler er nå koblet til fjernvarme og flere bygg er klargjort for det, sier klima- og miljørådgiver Morten Strøyer Andersen i Gjøvik kommune.

ASKØY HAR KLART DET
På Askøy har de kommet lenger. Der er de siste oljefyrene fjernet, og kommunen mottok i juni Oljefri-diplom fra Naturvernforbundet i Hordaland.

– Veldig positivt! Det er flott at noen går foran med et godt eksempel. Å bytte ut oljefyren handler om å gjøre gode investeringer. Det kan ta noen år, men for hver eneste måned i drift blir kostnadene lavere. Dette er lønnsomt, sier Silje Østerbø, prosjektansvarlig for Oljefri hos Naturvernforbundet i Hordaland. Ulike varmepumpeløsninger, fjernvarme og pelletsbrennere er gode alternativer til kommunenes oljefyrer. Mer informasjon finnes på www.oljefri.no.

Nyheter

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler