Du er her:

Hubro.

Hubro. Foto: Kamil/Creative Commons

Norges dyreste fugl?

I løpet av det siste året har hubroen fått en minister til å legge om en vei, og en annen minister til å bevilge egne støttemidler. Den har også stoppet hyttefelt. Kraftledninger og hyttebygging truer fortsatt Norges største ugle etter 40 år med fredning. Hubroen kan godt være Norges dyreste fugl.

Hubroen er Norges største ugle, og den kan meget vel også være Norges dyreste fugl. Nylig bevilget miljøvernminister Erik Solheim 30 millioner kroner for å ta vare på hubroen. I fjor bestemte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at en vei over Dolmsundet på Hitra skulle legges i høybro over en hekkeplass for hubroen, til en kostnad på et tresifret antall millioner. Det siste prosjektet hvor hubroen har blitt en hump i veien er Nordøyvegen på Sunnmøre, som kan bli nødt til å legge traseen utenom et hubropar. Ingar Jostein Øien i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sier man har sett at hubroen har hatt tilbakegang de siste årene, og at den har utfordringer og konflikter i forhold til hekkeplasser.

Trues av strømmen
Hubroen har vært fredet i Norge siden 1971. Men tross at den har vært fredet i 40 år er den fremdeles blant Norges mest truede fuglearter, med mellom 350 og 600 hekkende par i landet, ifølge Direktoratet for Naturforvaltning. Direktoratet skriver at møter med kraftledninger er den hyppigste dødsårsaken. Over halvparten av utsatte hubroer påmontert radiosender ble drept av strømsjokk.

Også flere utenlandske studier bekrefter at strømførende linjer er den største trusselen for ugla. De fleste norske hubroene finnes i dag langs kysten fra Vest-Agder til Helgeland. Selv om den tidligere var en skogsfugl, og fantes i skogområdene på Østlandet, er den nå nesten utryddet i disse områdene.

Sikre ledninger
De 30 millionene som Miljøverndepartementet bevilget som hubropott før sommeren skal i stor grad gå til å sikre strømledninger. Hubroen sitter ofte på kraftledninger når den jakter, og kommer den borti flere ledninger på en gang når den slår ut vingene, drepes den ved kortslutning.

– Pengene vil i hovedsak gå til konkrete tiltak som å isolere ledninger, få fortgang i arbeidet med å flytte transformatorstasjoner ned på bakken, bygge plattformer som hubroen kan sitte på og andre tiltak som vil bidra til å redusere den generelle belastingen på hubro i tilknytning til kraftlinjer, sier miljøvernminister Erik Solheim i en pressemelding. Øien i NOF har tro på at tiltaket kan fungere.

– Vi har tro på dette tiltaket, spesielt om det målrettes mot kjente hubrokonsentrasjoner, sier han.

Sterkt truet
Den andre store trusselen for hubroen er menneskelig aktivitet i tidligere urørt natur. Spesielt i hekketiden er hubroen utsatt for forstyrrelser, og kan gi opp hekkingen hvis den blir forstyrret i reiret i hekkesesongen. Forstyrrelser kan være vindmøller, oppdrett, vei- og hyttebygging og tømmerhogst. Hubroen står som sterkt truet i Artsdatabankens rødliste, noe som betyr at arten kan forsvinne fra norsk fauna dersom utviklingen ikke snus.

Roper på kartlegging
NOF har satt i gang et landsdekkende kartleggingsprosjekt i 2008, som skal gå fram til 2012. Men hubroen er en vanskelig art å kartlegge, forklarer Øien.

– Vi har ikke data fra tidligere år, og vi har heller ikke oversikt over alle hekkelokaliteter i hele landet. Det gjør det vanskelig å kartlegge, sier Øien.

Kartleggingen skjer for at forvaltningsmyndighetene skal få så god kunnskap som mulig i forhold til planlegging. Øien sier at hubroen kartlegges best på bakgrunn av ropene. Han forklarer at det er utfordringer ved at man ikke vet om man hører par eller enkeltfugler. Å påvise hekking byr også på utfordringer, siden hubroen har reir i ei grop på bakken. At hubroen heller ikke er lett synlig, og er aktiv etter at det har blitt mørkt bidrar også til å gjøre kartleggingen problematisk.

Omvei for hubro
I fjor fikk saken om hubroparet på Dolmsundet stor oppmerksomhet. Da måtte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa legge fylkesvei 714 i en høybro for å ta hensyn til et hekkende hubropar. Den gangen sa Kleppa til VG at hun skjønte at folk reagerte, men at naturmangfold har sin pris. Brua gjorde at veien kostet 240 millioner kroner, 110 millioner mer enn den opprinnelige traseen. Hele kostnadsøkningen kan imidlertid ikke tilskrives hubroen, da brua bygges høyere enn man ellers ville ha gjort for å ta hensyn til innseilingen til et skipsverft.

Kleppa sa også at det var viktig å ta vare på alle par av en så truet art som hubro.  

–Hvis vi ikke klare å ta vare på de få parene av denne arten, så er det helt fåfengt med alt vern, sa Kleppa. Øien sier at hubroen er en av få enkeltarter det blir tatt hensyn til, og at det er noe man har sett i flere saker. I tillegg til veien på Hitra, nevner Øien også flere hyttefelt som har blitt stoppet.

– Vi ser at det skaper presedens som begynner å virke, sier han.

Forsvinner og fotfeste
Selv om hubroen rangeres som sterkt truet, sier Øien at man ikke har tall på hvor mange hubro det bør være i landet for å få en levedyktig bestand.

– Den er ikke jevnt utbredt. Enkelte steder er den i ferd med å forsvinne, mens den andre steder har fått fotfeste. Derfor er det vanskelig å gi et klart tall på hvor mange hubro det bør være, sier han.

– Enkelte steder er det marginalt med hubro. Det skal ikke mye til før den forsvinner, avslutter Øien.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler