Du er her:

Hubro.

Hubro. Foto: Kamil/Creative Commons

Norges dyreste fugl?

I løpet av det siste året har hubroen fått en minister til å legge om en vei, og en annen minister til å bevilge egne støttemidler. Den har også stoppet hyttefelt. Kraftledninger og hyttebygging truer fortsatt Norges største ugle etter 40 år med fredning. Hubroen kan godt være Norges dyreste fugl.

Hubroen er Norges største ugle, og den kan meget vel også være Norges dyreste fugl. Nylig bevilget miljøvernminister Erik Solheim 30 millioner kroner for å ta vare på hubroen. I fjor bestemte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at en vei over Dolmsundet på Hitra skulle legges i høybro over en hekkeplass for hubroen, til en kostnad på et tresifret antall millioner. Det siste prosjektet hvor hubroen har blitt en hump i veien er Nordøyvegen på Sunnmøre, som kan bli nødt til å legge traseen utenom et hubropar. Ingar Jostein Øien i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) sier man har sett at hubroen har hatt tilbakegang de siste årene, og at den har utfordringer og konflikter i forhold til hekkeplasser.

Trues av strømmen
Hubroen har vært fredet i Norge siden 1971. Men tross at den har vært fredet i 40 år er den fremdeles blant Norges mest truede fuglearter, med mellom 350 og 600 hekkende par i landet, ifølge Direktoratet for Naturforvaltning. Direktoratet skriver at møter med kraftledninger er den hyppigste dødsårsaken. Over halvparten av utsatte hubroer påmontert radiosender ble drept av strømsjokk.

Også flere utenlandske studier bekrefter at strømførende linjer er den største trusselen for ugla. De fleste norske hubroene finnes i dag langs kysten fra Vest-Agder til Helgeland. Selv om den tidligere var en skogsfugl, og fantes i skogområdene på Østlandet, er den nå nesten utryddet i disse områdene.

Sikre ledninger
De 30 millionene som Miljøverndepartementet bevilget som hubropott før sommeren skal i stor grad gå til å sikre strømledninger. Hubroen sitter ofte på kraftledninger når den jakter, og kommer den borti flere ledninger på en gang når den slår ut vingene, drepes den ved kortslutning.

– Pengene vil i hovedsak gå til konkrete tiltak som å isolere ledninger, få fortgang i arbeidet med å flytte transformatorstasjoner ned på bakken, bygge plattformer som hubroen kan sitte på og andre tiltak som vil bidra til å redusere den generelle belastingen på hubro i tilknytning til kraftlinjer, sier miljøvernminister Erik Solheim i en pressemelding. Øien i NOF har tro på at tiltaket kan fungere.

– Vi har tro på dette tiltaket, spesielt om det målrettes mot kjente hubrokonsentrasjoner, sier han.

Sterkt truet
Den andre store trusselen for hubroen er menneskelig aktivitet i tidligere urørt natur. Spesielt i hekketiden er hubroen utsatt for forstyrrelser, og kan gi opp hekkingen hvis den blir forstyrret i reiret i hekkesesongen. Forstyrrelser kan være vindmøller, oppdrett, vei- og hyttebygging og tømmerhogst. Hubroen står som sterkt truet i Artsdatabankens rødliste, noe som betyr at arten kan forsvinne fra norsk fauna dersom utviklingen ikke snus.

Roper på kartlegging
NOF har satt i gang et landsdekkende kartleggingsprosjekt i 2008, som skal gå fram til 2012. Men hubroen er en vanskelig art å kartlegge, forklarer Øien.

– Vi har ikke data fra tidligere år, og vi har heller ikke oversikt over alle hekkelokaliteter i hele landet. Det gjør det vanskelig å kartlegge, sier Øien.

Kartleggingen skjer for at forvaltningsmyndighetene skal få så god kunnskap som mulig i forhold til planlegging. Øien sier at hubroen kartlegges best på bakgrunn av ropene. Han forklarer at det er utfordringer ved at man ikke vet om man hører par eller enkeltfugler. Å påvise hekking byr også på utfordringer, siden hubroen har reir i ei grop på bakken. At hubroen heller ikke er lett synlig, og er aktiv etter at det har blitt mørkt bidrar også til å gjøre kartleggingen problematisk.

Omvei for hubro
I fjor fikk saken om hubroparet på Dolmsundet stor oppmerksomhet. Da måtte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa legge fylkesvei 714 i en høybro for å ta hensyn til et hekkende hubropar. Den gangen sa Kleppa til VG at hun skjønte at folk reagerte, men at naturmangfold har sin pris. Brua gjorde at veien kostet 240 millioner kroner, 110 millioner mer enn den opprinnelige traseen. Hele kostnadsøkningen kan imidlertid ikke tilskrives hubroen, da brua bygges høyere enn man ellers ville ha gjort for å ta hensyn til innseilingen til et skipsverft.

Kleppa sa også at det var viktig å ta vare på alle par av en så truet art som hubro.  

–Hvis vi ikke klare å ta vare på de få parene av denne arten, så er det helt fåfengt med alt vern, sa Kleppa. Øien sier at hubroen er en av få enkeltarter det blir tatt hensyn til, og at det er noe man har sett i flere saker. I tillegg til veien på Hitra, nevner Øien også flere hyttefelt som har blitt stoppet.

– Vi ser at det skaper presedens som begynner å virke, sier han.

Forsvinner og fotfeste
Selv om hubroen rangeres som sterkt truet, sier Øien at man ikke har tall på hvor mange hubro det bør være i landet for å få en levedyktig bestand.

– Den er ikke jevnt utbredt. Enkelte steder er den i ferd med å forsvinne, mens den andre steder har fått fotfeste. Derfor er det vanskelig å gi et klart tall på hvor mange hubro det bør være, sier han.

– Enkelte steder er det marginalt med hubro. Det skal ikke mye til før den forsvinner, avslutter Øien.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler