Du er her:

Tropisk, regnskog

Foto: Johan Wildhagen/Regnskogfondet

Slik sikret de milliarder til regnskogen

Norges dyreste menn

Femten milliarder kroner. – En størrelsesorden som er uhørt, sier Lars Løvold.

Søndag 9. desember hadde regjeringen invitert til pressekonferanse. I hovedrollene - statsminister Jens Stoltenberg, selvutnevnt klimaminister Åslaug Haga og nyutnevnt leder av både utviklings- og miljøverndepartementet, Erik Solheim. Tema miljø og klima. Førstepremien gikk til regnskogen, som regjeringen lovte å gi opptil 15 milliarder kroner til, over de neste fem årene. Tre milliarder hvert år.

Dagen etter skulle flytogpassasjer og tidligere visepresident Al Gore motta Nobels fredspris, og de journalistene som ikke allerede befant seg på Bali under klimaforhandlingene, var nå i Oslo. Timingen for pressekonferansen kunne knapt vært bedre. Bak forslaget var to stk Lars – Haltbrekken og Løvold – som hadde begynt prosessen bare 74 dager tidligere.

Bak forslaget

Statsminister Jens Stoltenberg var i midten av september på klimamøte i New York. Et av hans hovedpoeng var at det hastet med å sette i verk tiltak for å stanse klimagassutslippene, og de rike landene måtte gå foran og ta en stor del av regningen for å kutte utslipp i fattige land.

– Da skjønte vi at vi måtte være raskt ute, for her lå det en utmerket anledning til å lansere et godt forslag, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.

I slutten av september ble det sendt et brev til fem ministere som sa at ”i påvente av at skogbevaring blir inkludert i de internasjonale klimaavtalene, bør Norge bevilge 6 milliarder kroner til å finansiere pilotprogrammer på landnivå for å stanse avskogingen.”

Bakgrunnen var den britiske økonomen Nicholas Sterns rapport som framhevet at redusert avskoging er det mest kostnadseffektive tiltaket for å kutte klimagassutslipp. Anslaget var at det kostet 60 milliarder årlig å stanse avskogingen.

Brevet var underskrevet av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund og Lars Løvold, daglig leder for Regnskogfondet.

Løvold mener at noe av bakgrunnen til at det kunne skje en storstilt satsing på vern av regnskog, var at både folket og blant politikerne, hadde en større forståelse for klimaproblemet.

– Og gradvis har forståelsen økt for at avskoging er et av de største problemene, og at det står for omkring 20 prosent av utslippene av klimagasser på verdensbasis, sier han.

Løvold sier at Regnskogfondet i mange år har sett et absolutt behov for satsing på regnskog. – Det som tidligere har blitt satset har vært i for liten skala, og gitt for små utslag. Det må større midler til for å kjempe mot kreftene som tjener penger på ødeleggelse av miljøet.

Første oppslag

Brevet ble sendt til ministrene, uten noen form for medielansering. Den første sjansen til å følge opp brevet muntlig kom i et møte med finansminister Kristin Halvorsen, som ifølge Haltbrekken viste stor interesse for forslaget.
Den 10. oktober la Lars Haltbrekken fram forslaget på et Høyre-seminar om klima. Målet for Høyre var å få nyttige innspill som de kunne ta med seg i forhandlingene om klimaforliket på Stortinget. Og partiet fattet interesse for forslaget.

– Særlig Børge Brende og Erna Solberg tente på ideen, forteller Haltbrekken.

Til stede på seminaret var Aftenpostens Ole Mathismoen, som skrev om saken, og dermed kom det første medieoppslaget den 11. oktober. Også VG nett hadde saken samme dag med overskriften ”Så enkelt kan Norge bli klimanøytralt.”

Lars Løvold forteller at det ble jobbet på tre arenaer etter det første oppslaget.

– Vi jobbet opp mot resten av miljø- og utviklingsbevegelsen, samtidig som vi lanserte forslaget bredere opp mot flere politikere. Blant annet snakket vi for hele energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Regnskogfondet jobbet også med saken internasjonalt, blant annet var Løvold i Brasil og presenterte forslaget for brasilianske myndigheter. Saken ble også et tema da Marina Silva, Brasils miljøvernminister, var på besøk i Norge i oktober.
 

Statsrådskifte

Den 19. oktober, bare ei drøy uke etter det første medieoppslaget, ble Erik Solheim ny miljøvernminister. Og Solheim fikk saken i fanget umiddelbart. Blant de første tiltredelsesspørsmålene han fikk var hvordan han stilte seg til bevaring av regnskog. Solheims svar var at han ikke visste så mye om forslaget, men at han syntes det hørtes interessant ut.

Løvold forteller at det da ble en interessant dynamikk hvor både den nye miljøvernministeren og opposisjonen hadde stilt seg positiv til forslaget.

– Dermed følte vi at forslaget nok kunne gå igjennom. Og vi hadde allerede begynt å tenke på hvordan dette kunne implementeres.
Han understreker at dette var lenge før det hadde kommet noen signaler om at det faktisk kunne bli aktuelt å bevilge pengene.
– Det er jo egentlig en størrelsesorden som er uhørt. Men det er så mye som trengs for å muliggjøre tiltak i land som helhet. Det er viktig å ta landene på alvor, og høre hva som er deres nasjonale planer.

Putri Bali

Klokka elleve om kvelden lokal tid på hotell Putri Bali får Lars Haltbrekken en beskjed om at det om fem minutter skal holdes pressekonferanse i Norge hvor regjeringen lover 3 milliarder kroner til regnskog over fem år.
– Vi forventet vel at Stoltenberg kanskje hadde med seg pengene da han skulle til Bali, for vi hadde fått signaler på at det kunne gå gjennom, fortsetter han. Men verken han eller noen andre visste noe om at pengene faktisk skulle bevilges.

– Det var jo en vanvittig glede, sier Lars Løvold.
Miljøseieren ble feiret med en øl på hotellbaren, etter at Lars Haltbrekken hadde travet gledesstrålende rundt og snakket i telefonen med norske journalister.

Klimaforlik i riktig retning

Høsten 2007 begynte forhandlingene om klimaforlik i Stortinget. Forslaget om klimaforlik var også et initiativ fra Naturvernforbundet, som kom tidlig i fjor. Regjeringspartiene hadde invitert opposisjonen minus Fremskrittspartiet til forhandlinger. Det var enighet både fra miljøbevegelsen og opposisjonen om at klimameldingen som ble lagt fram sommeren samme år var for svak.
Kravet fra opposisjonen, som blant annet inneholdt krav om 3 milliarder til regnskogen, ble klart rett før Bali. Etter mye forhandlinger dro man klimaforliket i havn den 17. januar.

Ivar Kristiansen (Høyre), første nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mener absolutt at Høyre var med på å presse regjeringen i mer miljøvennlig retning i klimaforliket.

Kristiansen sier at han har et pragmatisk forhold til regnskog. Han sier at vi har dårlig tid til å løse klimaproblemet, og det haster å forpliktende tiltak på plass.
– Bevaring av regnskog er det området hvor man ser de beste og raskeste resultatene først, og det gir veldig store positive utslag i klimabalansen. Norge er blant verdens klimaverstinger, og har blitt verdens rikeste land på grunn av fossilt brensel. Dermed har vi en moralsk forpliktelse til å hjelpe andre land.

Kindereggeffekten

Haltbrekken mener det viktigste arbeidet framover blir å få på plass en regnskogambassadør.
– Og så må det komme fram kriterier for hvordan pengene kan brukes slik at man fortest mulig kan begynne å bevare regnskog, stresser han.

Lars Løvold sier pengene må betjene to hovedformål - kontroll og overvåking av regnskogen, og støtte til lokalbefolkningen for å la skogen bli stående.
– Pengene kan nå brukes til å håndtere land som helhet. Med mindre prosjekter blir det ofte slik at man verner regnskog et sted, for å hugge ned desto mer et annet sted.

Løvold fortsetter engasjert.
– Det kan ikke være slik at urbefolkningen kun får penger for å hogge ned skogen. Bevaring av regnskog tar vare på karbon i skogen, hjelper til med å løse fattigdomsproblemet og hindrer tap av biologisk mangfold, sier Løvold. Som mener det er snakk om en kindereggeffekt, ved at bevaring av regnskog oppfyller flere ønsker på en gang.
Løvold mener også at Norge viste vilje til å komme fattige land i møte under klimaforhandlingene på Bali.

– Disse pengene bidrar til å bygge bro mellom rike og fattige land, hvor mistroen har vært stor.

Mer enn bare klima

Peter Johan Schei, leder for Fridtjof Nansens Institutt og tidligere leder av Direktoratet for naturforvaltning, mener pengene til bevaring av regnskog er et miljøverntiltak som er ganske oppsiktsvekkende også internasjonalt. Han mener presset fra ulike organisasjoner på regjeringen om å gjøre noe med klimaproblemet var med på å få bevilgingen såpass stor.

– I tillegg var det et press fra regjeringen selv, som hadde satt seg mål om å bli klimanøytralt innen 2050, og pengene må også ses i sammenheng med dette.
Han mener at man framover må satse på de mest effektive områdene.

– Og det handler ikke bare om klima, men også om artsmangfold, urbefolkning og lagring og opptak av karbon, sier Schei.
Han håper å se en effektivisering av hvor man velger å satse, og mener det er viktig at man passer på skogen slik at effekten av skogvernet ikke oppheves.
– Det kan ikke bli slik at man verner et sted for å hogge et annet sted, sier han.

Schei mener at det også er flere problemer knyttet til betaling for skogvern, og at det ikke er gitt hva slags verdier som skal ligge inne i en slik satsing. Men det er utfordringer det er mulig å løse.

Bør og må gå

Ivar Kristiansen mener pengene bør brukes et større spleiselag med internasjonal organisering.
– Vi kan eksempelvis se for oss at det blir organisert av enten Verdensbanken eller FN, sier han.

Kristiansen ser også at den største utfordringen er å sikre at pengene kommer fram.

– Vi ser alvoret i situasjonen. Det er mange skjær i sjøen, men det betyr ikke at man skal dempe tempoet i tilnærmingen. Men det bør og det må gå.

Nyheter

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

Viser fra 1 til 12 av totalt 366 artikler