Du er her:

Kampen om Mardalsfossen blir regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Foto: Peter John Acklam

Kampen om Mardalsfossen blir regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Foto: Peter John Acklam.

Norges første lenkegjeng

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Oslo, 1969: Sigmund Kvaløy Setreng går opp trappene til Naturvernforbundets lokaler i Akersgata 63. Han har et helt spesielt ærend i dag. Han skal be forbundets folk om å bryte norsk lov. Han vil be dem om å ta imot bøter, la seg arrestere og bli satt i fengsel, om nødvendig.

Lite vet han om at han snart skal stå i sentrum av en storm, som skal endre kampen for norsk natur og være starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. At det hele skal komme til å koste ham tv-en, har han ingen anelse om.

TID FOR HANDLING
– Noe måtte gjøres, sier Kvaløy Setreng. Natur & miljø ringer ham hjemme på gården i Busetgrenda i Singsås, Midtre Gauldal. Det er 45 år siden han gikk opp på kontoret til Naturvernforbundet og ba om å få snakke med generalsekretær Magne Midttun. Likevel husker han godt møtet i 1969.

– Jeg spurte Midttun om Naturvernforbundet ville være med på en ikkevoldelig sivil ulydighetsaksjon, forteller Kvaløy Setreng.

Han var filosof og hadde jobbet nært med økofilosofen Arne Næss i flere år. Han var sterkt fascinert av Gandhis ikke-voldelige motstandskamp. Samtidig hadde han sett hva industribyggingen var i ferd med å gjøre med Norge. Aluminiumsindustrien bygget seg opp. Den trengte billig kraft, og kraften fantes i de mange fosser og stryk som ennå kastet seg ned mot dype vestlandsfjorder.

Kanskje ante han hva som ville komme. I løpet av få år skulle Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) legge frem omfattende planer om damanlegg, flytting av elver og svære kraftstasjoner i Jotunheimen, Stølsheimen og Hardangervidda. Men først ville de legge en av juvelene blant norske fosser, selve Mardalsfossen, i rør.

FIKK LISTE AV MIDTTUN
Kvaløy Setreng hadde også sett hvor lite det nyttet å stå imot. Hadde de først bestemt seg for å bygge ut et vassdrag, var det knapt noe man kunne gjøre. Og Naturvernforbundets «skrivebordsarbeid» førte ikke frem. Det trengtes nye metoder, mente Kvaløy Setreng.

Men Magne Midttun er skeptisk. Naturvernforbundet kan ikke, som demokratisk medlemsorganisasjon, bryte loven, mener han.

– Jeg spurte da om han kunne finne frem til tretti personer som kunne være villige til å begå sivil ulydighet for å begrense vannkraftutbyggingen i Norge, forteller Kvaløy Setreng.

Filosofen får listen sin. Selv om han ikke har fått med Naturvernforbundet, har han en gruppe som er villig til å følge ham og bryte loven i naturens navn. De skal danne kjernen i Samarbeidsrådet for Natur og Miljø (snm), som starter forberedelsene til landets første store sivil ulydighetsaksjon.

– FOR BARN OG BARNEBARN
– Vi kom til at tiden nå var inne til å vise at en del nordmenn fant situasjonen så alvorlig at de var villige til å utsette seg for vær og maskiner i høyfjellet og til å gå i fengsel. Mardøla-leiren var en samling av mennesker som kjempet for sine barn og barnebarns nødvendige livsmiljø, skriver Kvaløy Setreng i en artikkel om saken i Norsk Natur nr. 4-1970.

I slutten av juli 1970 setter de opp en leir i Sandsgrovbotnen, hvor arbeidet med anleggsveien pågår. Aksjonistene stiller seg i veien for gravemaskiner og bulldosere, lenker seg fast i fjellet med lenker som bonden Ola Utigard har smidd på gården nede i dalen. I begynnelsen er det bare førti stykker, men stadig flere slutter seg til leiren. Blant dem er Per Flatberg og kona Hilde.

– Vi har senere opplevd noen av de mektigste fossefall i verden, men selv ikke Victoria Falls har gjort et slikt inntrykk på oss som Austre Mardalsfoss. Ingen steder har vi møtt natur som vi gjorde det i Mardalen denne formiddagen i august 1970, forteller Flatberg, som ble generalsekretær i Naturvernforbundet i 1978 og fortsatt er aktiv miljøverner. Også tidligere justisminister Odd Einar Dørum, som da var leder i Unge Venstre, var blant demonstrantene.

MEDIESTORM
Cirka 500 personer slutter seg til leiren. En stor del av dem er bygdefolk fra Eikesdal og Eresfjord, men det kommer også folk fra fjerne kanter av landet. Avisene er breddfulle av stoff om aksjonen, og det blir også skrevet om saken i utenlandske aviser som New York Times og Der Spiegel.

Aksjonen varer i én måned. Den 27. august har de fleste aksjonistene reist hjem, men noen få holder stand oppe i fjellet. Blant dem er Sigmund Kvaløy Setreng. Han forstår at det går mot slutten. De vil ikke greie å stanse maskinene som skal temme en av Europas høyeste fossefall, med sitt 655 meter høye fall. Kvaløy Setreng sender bud på professor Arne Næss. Laget skal toppes. Sammen med sju andre går de to filosofene ut i traseen der veibyggingen pågår. Det er dette øyeblikket Kvaløy Setreng har forberedt seg til. Han vil sette seg ned, stille seg i veien for så vel maskiner som kapitalinteresser. Og han vil ikke flytte seg. Politiet tilkaller forsterkninger. 50 politifolk er med da de arresterer og bærer aksjonistene bort. Aksjonen er over. Mardalsfossen er tapt.

VEKKET FOLK
Oppnådde de noe i det hele tatt? Absolutt, mener Kvaløy Setreng.

– Aksjonen skapte stor oppmerksomhet og interesse for natur og miljø. Det strømmet folk til Naturvernforbundet, og aksjonen inspirerte til lignende aksjoner, både i Norge og i utlandet. Miljøbevegelsen har vunnet mange seiere på grunn av Mardøla og senere bruk av sivil ulydighet, sier Kvaløy Setreng.

Per Flatberg mener også man oppnådde mye.

– 1970-årene ble natur- og miljøvernets tiår, og fundamentet ble lagt i Mardøla. Aksjonen der og debatten som aksjonen skapte nasjonalt og internasjonalt, gjorde Mardøla til et tidsskille. Vi hadde neppe hatt noen samlet plan for vassdrag, hvis ikke Mardøla hadde vekket opinionen og politikerne, sier Flatberg.

SIGMUNDS TV
Men hva har Sigmunds tv med alt dette å gjøre? Sammen med cirka 120 andre aksjonister får han forelegg av politimesteren i Romsdal. Han vedtar naturligvis ikke boten på 1000 kroner, så saken kommer opp i Romsdal herredsrett, som reduserer boten til 200 kroner. Saken blir anket til høyesterett, som opprettholder dommen. Men boten var og forble ubetalt. Og slik hadde det seg at de en dag kom og tok beslag i Sigmunds tv-apparat.

Men verneplanene for vassdrag har ført til vern av nesten 400 norske elver. Det gjør trolig den tapte tv-en til en pris Sigmund Kvaløy Setreng synes var vel verdt å betale.

Tilføyelse: Artikkelens hovedkilde Sigmund Kvaløy Setreng døde 27. mai 2014, 79 år gammel. Les minneord fra Naturvernforbundet her.

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler