Du er her:

Kampen om Mardalsfossen blir regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Foto: Peter John Acklam

Kampen om Mardalsfossen blir regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Foto: Peter John Acklam.

Norges første lenkegjeng

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Oslo, 1969: Sigmund Kvaløy Setreng går opp trappene til Naturvernforbundets lokaler i Akersgata 63. Han har et helt spesielt ærend i dag. Han skal be forbundets folk om å bryte norsk lov. Han vil be dem om å ta imot bøter, la seg arrestere og bli satt i fengsel, om nødvendig.

Lite vet han om at han snart skal stå i sentrum av en storm, som skal endre kampen for norsk natur og være starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. At det hele skal komme til å koste ham tv-en, har han ingen anelse om.

TID FOR HANDLING
– Noe måtte gjøres, sier Kvaløy Setreng. Natur & miljø ringer ham hjemme på gården i Busetgrenda i Singsås, Midtre Gauldal. Det er 45 år siden han gikk opp på kontoret til Naturvernforbundet og ba om å få snakke med generalsekretær Magne Midttun. Likevel husker han godt møtet i 1969.

– Jeg spurte Midttun om Naturvernforbundet ville være med på en ikkevoldelig sivil ulydighetsaksjon, forteller Kvaløy Setreng.

Han var filosof og hadde jobbet nært med økofilosofen Arne Næss i flere år. Han var sterkt fascinert av Gandhis ikke-voldelige motstandskamp. Samtidig hadde han sett hva industribyggingen var i ferd med å gjøre med Norge. Aluminiumsindustrien bygget seg opp. Den trengte billig kraft, og kraften fantes i de mange fosser og stryk som ennå kastet seg ned mot dype vestlandsfjorder.

Kanskje ante han hva som ville komme. I løpet av få år skulle Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) legge frem omfattende planer om damanlegg, flytting av elver og svære kraftstasjoner i Jotunheimen, Stølsheimen og Hardangervidda. Men først ville de legge en av juvelene blant norske fosser, selve Mardalsfossen, i rør.

FIKK LISTE AV MIDTTUN
Kvaløy Setreng hadde også sett hvor lite det nyttet å stå imot. Hadde de først bestemt seg for å bygge ut et vassdrag, var det knapt noe man kunne gjøre. Og Naturvernforbundets «skrivebordsarbeid» førte ikke frem. Det trengtes nye metoder, mente Kvaløy Setreng.

Men Magne Midttun er skeptisk. Naturvernforbundet kan ikke, som demokratisk medlemsorganisasjon, bryte loven, mener han.

– Jeg spurte da om han kunne finne frem til tretti personer som kunne være villige til å begå sivil ulydighet for å begrense vannkraftutbyggingen i Norge, forteller Kvaløy Setreng.

Filosofen får listen sin. Selv om han ikke har fått med Naturvernforbundet, har han en gruppe som er villig til å følge ham og bryte loven i naturens navn. De skal danne kjernen i Samarbeidsrådet for Natur og Miljø (snm), som starter forberedelsene til landets første store sivil ulydighetsaksjon.

– FOR BARN OG BARNEBARN
– Vi kom til at tiden nå var inne til å vise at en del nordmenn fant situasjonen så alvorlig at de var villige til å utsette seg for vær og maskiner i høyfjellet og til å gå i fengsel. Mardøla-leiren var en samling av mennesker som kjempet for sine barn og barnebarns nødvendige livsmiljø, skriver Kvaløy Setreng i en artikkel om saken i Norsk Natur nr. 4-1970.

I slutten av juli 1970 setter de opp en leir i Sandsgrovbotnen, hvor arbeidet med anleggsveien pågår. Aksjonistene stiller seg i veien for gravemaskiner og bulldosere, lenker seg fast i fjellet med lenker som bonden Ola Utigard har smidd på gården nede i dalen. I begynnelsen er det bare førti stykker, men stadig flere slutter seg til leiren. Blant dem er Per Flatberg og kona Hilde.

– Vi har senere opplevd noen av de mektigste fossefall i verden, men selv ikke Victoria Falls har gjort et slikt inntrykk på oss som Austre Mardalsfoss. Ingen steder har vi møtt natur som vi gjorde det i Mardalen denne formiddagen i august 1970, forteller Flatberg, som ble generalsekretær i Naturvernforbundet i 1978 og fortsatt er aktiv miljøverner. Også tidligere justisminister Odd Einar Dørum, som da var leder i Unge Venstre, var blant demonstrantene.

MEDIESTORM
Cirka 500 personer slutter seg til leiren. En stor del av dem er bygdefolk fra Eikesdal og Eresfjord, men det kommer også folk fra fjerne kanter av landet. Avisene er breddfulle av stoff om aksjonen, og det blir også skrevet om saken i utenlandske aviser som New York Times og Der Spiegel.

Aksjonen varer i én måned. Den 27. august har de fleste aksjonistene reist hjem, men noen få holder stand oppe i fjellet. Blant dem er Sigmund Kvaløy Setreng. Han forstår at det går mot slutten. De vil ikke greie å stanse maskinene som skal temme en av Europas høyeste fossefall, med sitt 655 meter høye fall. Kvaløy Setreng sender bud på professor Arne Næss. Laget skal toppes. Sammen med sju andre går de to filosofene ut i traseen der veibyggingen pågår. Det er dette øyeblikket Kvaløy Setreng har forberedt seg til. Han vil sette seg ned, stille seg i veien for så vel maskiner som kapitalinteresser. Og han vil ikke flytte seg. Politiet tilkaller forsterkninger. 50 politifolk er med da de arresterer og bærer aksjonistene bort. Aksjonen er over. Mardalsfossen er tapt.

VEKKET FOLK
Oppnådde de noe i det hele tatt? Absolutt, mener Kvaløy Setreng.

– Aksjonen skapte stor oppmerksomhet og interesse for natur og miljø. Det strømmet folk til Naturvernforbundet, og aksjonen inspirerte til lignende aksjoner, både i Norge og i utlandet. Miljøbevegelsen har vunnet mange seiere på grunn av Mardøla og senere bruk av sivil ulydighet, sier Kvaløy Setreng.

Per Flatberg mener også man oppnådde mye.

– 1970-årene ble natur- og miljøvernets tiår, og fundamentet ble lagt i Mardøla. Aksjonen der og debatten som aksjonen skapte nasjonalt og internasjonalt, gjorde Mardøla til et tidsskille. Vi hadde neppe hatt noen samlet plan for vassdrag, hvis ikke Mardøla hadde vekket opinionen og politikerne, sier Flatberg.

SIGMUNDS TV
Men hva har Sigmunds tv med alt dette å gjøre? Sammen med cirka 120 andre aksjonister får han forelegg av politimesteren i Romsdal. Han vedtar naturligvis ikke boten på 1000 kroner, så saken kommer opp i Romsdal herredsrett, som reduserer boten til 200 kroner. Saken blir anket til høyesterett, som opprettholder dommen. Men boten var og forble ubetalt. Og slik hadde det seg at de en dag kom og tok beslag i Sigmunds tv-apparat.

Men verneplanene for vassdrag har ført til vern av nesten 400 norske elver. Det gjør trolig den tapte tv-en til en pris Sigmund Kvaløy Setreng synes var vel verdt å betale.

Tilføyelse: Artikkelens hovedkilde Sigmund Kvaløy Setreng døde 27. mai 2014, 79 år gammel. Les minneord fra Naturvernforbundet her.

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Nyheter

CAI aksjon
Satser på partnerskap med oljebransjen:

Miljøorganisasjoner sier stopp

07.12.2015

På klimatoppmøtet i Paris presenterte Norge et partnerskap med oljebransjen for å få ned metanutslipp og fakling fra oljeutvinning. Miljøorganisasjoner mener dette grønnvasker oljebransjen, og ber om at slike initiativer stenges ute fra FNs klimaprosess.

IMG_3811

Besteforeldre marsjerte for klimahandling

06.12.2015

Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i dag. Med kassegitar, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge.

P1030578

Norge skal lede arbeidsgruppe

06.12.2015

Norge har fått i oppgave å lede arbeidsgruppen om ambisjoner for den nye klimaavtalen, sammen med St. Lucia. Fire slike uformelle arbeidsgrupper skal utmeisle basisen for den nye avtalen.

P1030432

Fem på klimatoget

03.12.2015

Torsdag 3. desember, 13.00: Klimatoget er nå på vei gjennom Østfold, på vei mot Paris. Natur & miljø har snakket med fem deltakere på toget om hvorfor de er med på aktivisttoget mot den franske hovedstaden og klimatoppmøtet.

Svensken, dansken og nordmannen4

Norge sinke i utslippskutt

03.12.2015

Mens danskene har kuttet sine utslipp med 15 prosent siden 1990, og svenskene har kuttet hele 25 prosent, har utslippene i Norge økt med hele 3,5 prosent.

Volkswagen-frank behrens

Dieseljuks kan ha bidratt til dødsfall

02.12.2015

Volkswagens dieseljuks kan ifølge Natur & miljøs beregninger ha bidratt med rundt 4000 tonn ekstra NOx i lufta i Norge siden 2008. Amerikanske utregninger viser at dette kan ha bidratt til mellom 22 og 57 dødsfall.

Nullpunkt1

Det er nå vi må kutte

02.12.2015

Går vi mot klimakaos, eller tar vi vare på verden slik vi kjenner den? Det er store spørsmål som tas opp på klimatoppmøtet som nå finner sted i Paris. Vi befinner oss ved nullpunktet. Hvor går vi herfra?

Kate evans cifor

Kjemper for kvoter

01.12.2015

Ønsker Norge å få godskrevet sin skogsatsing som klimakvoter, som gir oss rett til å slippe ut mer klimagasser hjemme? Det kan virke slik etter gårsdagens pressekonferanse med Erna Solberg. Begrepet «klimanøytralitet» skaper forvirringen.

Erna paris

- Ikke en tid for taktikkeri og spill

30.11.2015

- Norge vil arbeide konstruktivt med alle parter for å gjøre Paris til en suksess. Dette er ikke en tid for taktikkeri og spill. Det sa statsminister Erna Solberg da hun holdt det norske hovedinnlegget under klimaforhandlingene i Paris mandag ettermiddag.

3K1A7505

Åpner med store ord

30.11.2015

Klimatoppmøtet i Paris er i gang. USAs president Barack Obama var av de aller første på talerstolen. Han leverte en følelsesladet tale, men med få konkrete løsninger.

Eiffeltårnet foto Mapics Istockphoto

Hva skjer egentlig i Paris?

27.11.2015

Fra mandag 30.november til fredag 11. desember sitter delegater fra 195 land og skal forhandle frem en internasjonal klimaavtale. For første gang er målet at alle land skal påta seg klimaforpliktelser. På nett kan du følge forhandlingene tett.

Viser fra 109 til 120 av totalt 362 artikler