Du er her:

Kampen om Mardalsfossen blir regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Foto: Peter John Acklam

Kampen om Mardalsfossen blir regnet som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. Foto: Peter John Acklam.

Norges første lenkegjeng

Med hjemmesmidde lenker boltet norske miljøvernere seg fast for å hindre at Mardøla ble lagt i rør. Det var første gang miljøbevegelsen tok i bruk sitt mektigste våpen. Norges første lenkegjeng forandret norsk miljøkamp – for alltid.

Oslo, 1969: Sigmund Kvaløy Setreng går opp trappene til Naturvernforbundets lokaler i Akersgata 63. Han har et helt spesielt ærend i dag. Han skal be forbundets folk om å bryte norsk lov. Han vil be dem om å ta imot bøter, la seg arrestere og bli satt i fengsel, om nødvendig.

Lite vet han om at han snart skal stå i sentrum av en storm, som skal endre kampen for norsk natur og være starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge. At det hele skal komme til å koste ham tv-en, har han ingen anelse om.

TID FOR HANDLING
– Noe måtte gjøres, sier Kvaløy Setreng. Natur & miljø ringer ham hjemme på gården i Busetgrenda i Singsås, Midtre Gauldal. Det er 45 år siden han gikk opp på kontoret til Naturvernforbundet og ba om å få snakke med generalsekretær Magne Midttun. Likevel husker han godt møtet i 1969.

– Jeg spurte Midttun om Naturvernforbundet ville være med på en ikkevoldelig sivil ulydighetsaksjon, forteller Kvaløy Setreng.

Han var filosof og hadde jobbet nært med økofilosofen Arne Næss i flere år. Han var sterkt fascinert av Gandhis ikke-voldelige motstandskamp. Samtidig hadde han sett hva industribyggingen var i ferd med å gjøre med Norge. Aluminiumsindustrien bygget seg opp. Den trengte billig kraft, og kraften fantes i de mange fosser og stryk som ennå kastet seg ned mot dype vestlandsfjorder.

Kanskje ante han hva som ville komme. I løpet av få år skulle Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) legge frem omfattende planer om damanlegg, flytting av elver og svære kraftstasjoner i Jotunheimen, Stølsheimen og Hardangervidda. Men først ville de legge en av juvelene blant norske fosser, selve Mardalsfossen, i rør.

FIKK LISTE AV MIDTTUN
Kvaløy Setreng hadde også sett hvor lite det nyttet å stå imot. Hadde de først bestemt seg for å bygge ut et vassdrag, var det knapt noe man kunne gjøre. Og Naturvernforbundets «skrivebordsarbeid» førte ikke frem. Det trengtes nye metoder, mente Kvaløy Setreng.

Men Magne Midttun er skeptisk. Naturvernforbundet kan ikke, som demokratisk medlemsorganisasjon, bryte loven, mener han.

– Jeg spurte da om han kunne finne frem til tretti personer som kunne være villige til å begå sivil ulydighet for å begrense vannkraftutbyggingen i Norge, forteller Kvaløy Setreng.

Filosofen får listen sin. Selv om han ikke har fått med Naturvernforbundet, har han en gruppe som er villig til å følge ham og bryte loven i naturens navn. De skal danne kjernen i Samarbeidsrådet for Natur og Miljø (snm), som starter forberedelsene til landets første store sivil ulydighetsaksjon.

– FOR BARN OG BARNEBARN
– Vi kom til at tiden nå var inne til å vise at en del nordmenn fant situasjonen så alvorlig at de var villige til å utsette seg for vær og maskiner i høyfjellet og til å gå i fengsel. Mardøla-leiren var en samling av mennesker som kjempet for sine barn og barnebarns nødvendige livsmiljø, skriver Kvaløy Setreng i en artikkel om saken i Norsk Natur nr. 4-1970.

I slutten av juli 1970 setter de opp en leir i Sandsgrovbotnen, hvor arbeidet med anleggsveien pågår. Aksjonistene stiller seg i veien for gravemaskiner og bulldosere, lenker seg fast i fjellet med lenker som bonden Ola Utigard har smidd på gården nede i dalen. I begynnelsen er det bare førti stykker, men stadig flere slutter seg til leiren. Blant dem er Per Flatberg og kona Hilde.

– Vi har senere opplevd noen av de mektigste fossefall i verden, men selv ikke Victoria Falls har gjort et slikt inntrykk på oss som Austre Mardalsfoss. Ingen steder har vi møtt natur som vi gjorde det i Mardalen denne formiddagen i august 1970, forteller Flatberg, som ble generalsekretær i Naturvernforbundet i 1978 og fortsatt er aktiv miljøverner. Også tidligere justisminister Odd Einar Dørum, som da var leder i Unge Venstre, var blant demonstrantene.

MEDIESTORM
Cirka 500 personer slutter seg til leiren. En stor del av dem er bygdefolk fra Eikesdal og Eresfjord, men det kommer også folk fra fjerne kanter av landet. Avisene er breddfulle av stoff om aksjonen, og det blir også skrevet om saken i utenlandske aviser som New York Times og Der Spiegel.

Aksjonen varer i én måned. Den 27. august har de fleste aksjonistene reist hjem, men noen få holder stand oppe i fjellet. Blant dem er Sigmund Kvaløy Setreng. Han forstår at det går mot slutten. De vil ikke greie å stanse maskinene som skal temme en av Europas høyeste fossefall, med sitt 655 meter høye fall. Kvaløy Setreng sender bud på professor Arne Næss. Laget skal toppes. Sammen med sju andre går de to filosofene ut i traseen der veibyggingen pågår. Det er dette øyeblikket Kvaløy Setreng har forberedt seg til. Han vil sette seg ned, stille seg i veien for så vel maskiner som kapitalinteresser. Og han vil ikke flytte seg. Politiet tilkaller forsterkninger. 50 politifolk er med da de arresterer og bærer aksjonistene bort. Aksjonen er over. Mardalsfossen er tapt.

VEKKET FOLK
Oppnådde de noe i det hele tatt? Absolutt, mener Kvaløy Setreng.

– Aksjonen skapte stor oppmerksomhet og interesse for natur og miljø. Det strømmet folk til Naturvernforbundet, og aksjonen inspirerte til lignende aksjoner, både i Norge og i utlandet. Miljøbevegelsen har vunnet mange seiere på grunn av Mardøla og senere bruk av sivil ulydighet, sier Kvaløy Setreng.

Per Flatberg mener også man oppnådde mye.

– 1970-årene ble natur- og miljøvernets tiår, og fundamentet ble lagt i Mardøla. Aksjonen der og debatten som aksjonen skapte nasjonalt og internasjonalt, gjorde Mardøla til et tidsskille. Vi hadde neppe hatt noen samlet plan for vassdrag, hvis ikke Mardøla hadde vekket opinionen og politikerne, sier Flatberg.

SIGMUNDS TV
Men hva har Sigmunds tv med alt dette å gjøre? Sammen med cirka 120 andre aksjonister får han forelegg av politimesteren i Romsdal. Han vedtar naturligvis ikke boten på 1000 kroner, så saken kommer opp i Romsdal herredsrett, som reduserer boten til 200 kroner. Saken blir anket til høyesterett, som opprettholder dommen. Men boten var og forble ubetalt. Og slik hadde det seg at de en dag kom og tok beslag i Sigmunds tv-apparat.

Men verneplanene for vassdrag har ført til vern av nesten 400 norske elver. Det gjør trolig den tapte tv-en til en pris Sigmund Kvaløy Setreng synes var vel verdt å betale.

Tilføyelse: Artikkelens hovedkilde Sigmund Kvaløy Setreng døde 27. mai 2014, 79 år gammel. Les minneord fra Naturvernforbundet her.

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Nyheter

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Viser fra 13 til 24 av totalt 362 artikler