Du er her:

Svalbardekspedisjonen, 1907. Bak: Rittmester Gunnar Isachsen, skipper Jacobsen, stud. real Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen fra 1909), og assistent Strengehagen. I midten: Assistent Håvimb, islos Svendsen, maskinisten, cand. real. Adolf Hoel og kokken. Foran: Den franske maleren Louis Tinayre og to matroser.

Svalbardekspedisjonen, 1907. Bak: Rittmester Gunnar Isachsen, skipper Jacobsen, stud. real Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen fra 1909), og assistent Strengehagen. I midten: Assistent Håvimb, islos Svendsen, maskinisten, cand. real. Adolf Hoel og kokken. Foran: Den franske maleren Louis Tinayre og to matroser. Foto: Norsk Polarinstitutt

Norges første miljøverner

Hun ble kjent med fyrsten av Monaco, men ble nektet frokost med keiseren av Tyskland. For Hanna Resvoll-Holmsen startet en utrettelig kamp for norsk natur med en tur til Svalbard.

Blant elleve menn, på dekket til ei skute, står Hanna. Skjegg, hatter og dresser, mørke klær og alvorlige ansikter. Men Hanna står der i hvit blondeskjorte og lue med lange dusker, som en blomst i ei steinur, uredd og vakker. Året er 1907, og Hanna Resvoll-Holmsen er på vei til Svalbard med en norsk ekspedisjon støttet av fyrst Albert I av Monaco. Hun har selv bedt om å få bli med, og med seg har hun gevær, fotoutstyr, telt, plantepresse og botaniserkasse. Snart skal hun bli Svalbards første kvinnelige forsker.

Under en høyere himmelHanna Resvoll-Holmsen. Foto: Gustav Borgen, Norsk Folkemuseum
– Hanna fascinerer meg enormt. Hun hadde en høyere himmel over det hun gjorde. Hun så verdien i urørt natur og var ikke begeistret for industrien som resten av Norge dyrket på den tiden, sier Sigri Sandberg Meløy, forfatteren av boka «Polarheltinner», som kom ut i fjor. Der har hun tegnet portretter av Resvoll-Holmsen og seks andre «djerve damer i vill natur».

Alene i villmarka
Hanna blir satt i land på nordvesthjørnet av Spitsbergen, hvor hun skal registrere planter på steder ingen botaniker tidligere har satt sin fot. Gjennom to hele somre streifer hun rundt, alene i flere uker om gangen i villmarka, blant isbjørn, sel, rein og sjøfugl. Med det er plantene hun har kommet for, små vakre blomster som klorer seg fast der man ikke skulle tro at noe kunne gro. Snøsildre, svalbardvalmue, gullmyrklegg og polarflokk. Hun registrerer, samler inn og presser planter. Mye av det skal hun gi til fyrst Albert og hans oceanografiske museum i Monaco. De to ble gode venner på Svalbard, og da fyrsten åpnet museet i 1910 var Hanna til stede.  

Naturverneren våkner
Men det var ikke bare urørt natur som møtte Hanna på Svalbard.

– Hennes refleksjoner på Svalbard over hvordan de opprinnelige store dyrerikdommer var nedskutt og kraftig redusert, var nok med på å forme hennes senere sterke naturengasjement. En gang vrimlet det av hval, sel, hvalross, isbjørn og rein: «Disse rigdommer er der nu forbi med», skriver Hanna ifølge Bredo Berntsens biografi «En grønnstrømpe og hennes samtid» fra 2006.

En egen pressgruppe
For Naturvernforbundet skulle Hanna Resvoll-Holmsen få stor betydning. Da Naturvernforbundet i Oslo og Akershus ble stiftet i 1914, under navnet Østlandske kretsforening, sto hun på den aller første medlemslisten. I 1921 ble hun varamedlem i styret, og fra 1924 til 1940 satt hun som styremedlem.

Da planene om regulering av Gjende og vannkraft i Sjoa kom opp, sto hun på dag og natt.

«Hun fungerte nesten alene som en egen pressgruppe. Avisinnlegg, foredrag, fotografier og dikt kom i en strid strøm, og i sakens sluttfase tok hun nærkontakt med både statsråder og stortingsfolk. Det er all grunn til å hevde at uten hennes imponerende innsats ville Sjoa og Gjende i dag ligget der som landskapsruiner. Slik ble hun vår første moderne natur- og miljøverner», skriver Bredo Berntsen i sin biografi.

Vern av Svalbard
Mot slutten av 1920-tallet ble vern av Svalbard en stadig viktigere sak for Naturvernforbundet. Det var sendt forslag til nasjonalparker og fredning av forskjellige dyr og planter. Hanna bidro, ivrig og engasjert, som alltid. I 1927 ga hun ut en egen Svalbard-flora. Først i 1973 skulle det bli opprettet nasjonalparker på Svalbard. Men det ble innført alminnelige fredningsbestemmelser i 1928, og to større områder med botaniske verdier ble fredet i 1932.

– Det er ingen tvil om at innsatsen hennes bidro til vern av Svalbard. Derfor har hun fått en elv, en slette og flere vann her oppe oppkalt etter seg, forteller Sandberg Meløy.

I år etter år reiser Hanna rundt i Norge, og det er særlig fjellnaturen som lokker henne. Fra 1921 til 1938 er hun dosent i plantegeografi ved Universitetet i Oslo. Hun publiserer en lang rekke artikler og engasjerer seg i vern av Junkerdalen i Nordland, Tofteholmen i Oslofjorden og mange flere saker som Naturvernforbundet jobber med. I 1943 dør hun etter flere års sykdom.

Ingen keiserlig frokost
Men hva var det med keiseren og frokosten? Vi må tilbake til der det startet, til Svalbard-ekspedisjonen i 1907. I Tromsø møter de på keiser Wilhelm II av Tyskland. Fyrst Albert inviterer ham til frokost i sin yacht Princesse Alice. Alle som er noe får komme, alle bortsett fra Hanna. Adolf Hoel, som senere skulle bli leder i Naturvernforbundet, forklarer hvorfor: Da det ikke var andre damer til stede, kunne heller ikke Hanna være til stede, står det å lese i Bredo Berntsens bok.

Da Wilhelm II i 1914 lar sine tropper velte inn over det nøytrale Belgia, skriver Hanna like godt brev til ham hvor hun advarer mot slike brudd på folkeretten. Mon tro om hun fortsatt husket den frokosten?

– Hun var helt rå, rett og slett. En magisk dame, sier Sandberg Meløy.

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Naturvernforbundet 1925-1935

Den 18. februar 2014 er Norges Naturvernforbund 100 år. Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra forbundets kamp for natur og miljø, fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Organisasjon
Navn: Landsforeningen for naturfredning
Seks kretsforeninger: Østlandet, Vestlandet, Rogaland, Surnadal, Nord-Norge (ikke i virksomhet), Trøndelag (ikke i virksomhet 1926-1936)

Viktige datoer/årstall
30. januar 1928: Rogaland kretsforening for naturfredning i Norge stiftes
10. mai 1928: Surnadal Naturvern stiftes

Leder
1925-1935: Oberstløytnant Kristen Gran Gleditsch

Æresmedlem
1925: Thorbjørn Heyerdahl, tidligere leder i Naturvernforbundet

Medlemstall
1925: Cirka 300 (alle fire kretsforeninger)
1935: Østlandet 239, Vestlandet 80, Rogaland 454, Surnadal ca 40, Nord-Norge: Ukjent, Trøndelag: Ukjent

Viktige saker
- Fredning av bjørn, havørn og fiskeørn
- Fredning av trær, planter og naturområder
- Fredning av Gjende og Sjoa, nasjonalpark i Jotunheimen
- Nasjonalparker på Svalbard og Bjørnøya
- Naturparker for villrein på Hardangervidda og andre fjellområder

Store seiere
1928: Fredning av Junkerdalen, Nordland, 64 planter, 60 km2
1929: Fredning av Nordkapp og Hornvika, 2, 75 km2
1930: Helin nasjonalpark, Oppland fredet som botanisk naturpark, 35 km2
1931: Fredning av kalksteinsgrottene i Rana, Nordland
1931: Botanisk fredning på Svalbard
1934: Fredning av Mølen, Buskerud
1934: 5-årig bjørnefredning i Gudbrandsdalen, Oppland

Da jorden lå nyskapt fra Skaperens hånd
fikk mennesket det hele å styre;
foruten en sjel blev det også gitt ånd,
der skjenket det evner så dyre.
Det kunde da tyde den hellige lov:
å bruke det hele med lempe,
men ikke behandle naturen som rov
og sig selv som en drabelig kjempe

Hanna-Resvoll-Holmsen,
dikt til 25-årsjubileet, 1939

 

Nyheter

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Naturvenforb-SMALFORSKNINGkorr
3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

10.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Midtsidefisk

Arven etter lakseeventyret

15.06.2016

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

Selger forbudte arter
SE LISTA HER:

Selger forbudte fremmede planter

Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Strandnellik foto bathyporeia Crative Commons-lisens

Snille planter til hagen din

Planlegger du hagearbeid i sommer? Da vil du kanskje oppdage at noen ganske vanlige planter ikke lenger er å få kjøpt. Det er innført forbud mot tretti planter som står på Artsdatabankens svarteliste. Her er et knippe «snille» planter du kan bruke!

Laget skogsbunn’

Skogsbunn i egen hage

15.06.2016

Hva med blåveis, marianøkleblom eller blåbær i hagen? Skogsbunn eller kanskje ei tyttebærtue? Det er fullt mulig å få norske planter til å trives i bed, potter og balkongkasser.

Eivind lan tog

Til Barcelona langs bakken

10.06.2016

Eivind Trædal og Lan Marie Nguyen Berg reiste fra Oslo til Barcelona med tog i påska i fjor. Naturvernforbundets magasin Natur & miljø gir deg guiden til hvordan du kan gjøre det samme, og hva som er fordelene fremfor fly.

IMG_0034

Restartparty

12.04.2016

Miksmastere, hårfønere, blendere, lamper og CDspillere. For å nevne noe. Alt er ødelagt, men det meste kan restartes. Men hva gjør de fleste? De kaster det og kjøper nytt. Derfor begynte et lokallag av Friends of the Earth i London å arrangere restart parties.

Oslo, Tøyen 2014

Sofaens reise

12.04.2016

En sofa er ikke bare til å sitte i. Den er også en reise gjennom en families liv.

Viser fra 85 til 96 av totalt 362 artikler

Kronikker og innlegg