Du er her:

Namsblank er den mest enestående bestanden av virveldyr i norsk natur. Her er en gytemoden hunnfisk på 18 centimeter og cirka 70 gram, sammen med en mindre hannfisk. Foto: Per Harald Olsen, Institutt for biologi, NTNU

Namsblank er den mest enestående bestanden av virveldyr i norsk natur. Her er en gytemoden hunnfisk på 18 centimeter og cirka 70 gram, sammen med en mindre hannfisk. Foto: Per Harald Olsen, Institutt for biologi, NTNU.

Norges forunderligste fisk

I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.

Den er kanskje liten og unnselig, den største som er fanget var bare 29 centimeter lang, men genetisk har den mer å skilte med enn de fleste. Namsblanken, eller småblanken, regnes for å være den mest unike bestanden av virveldyr i norsk natur, og det er ikke uten grunn. For de rare små fiskene, som trives så godt i Namsens sterke strømmer, har en forunderlig historie.

ISOLERT BAK TRONGFOSSEN
Da isen trakk seg tilbake og landet hevet seg etter istiden, skjedde det noe som nesten aldri skjer. Trongfossen ble for høy til at laks som kom opp fra havet greide å passere. Men ovenfor fossen fantes det fortsatt laks. Hvis ting hadde gått slik de pleier, ville de dødd ut, og Norge ville vært uten en biologisk attraksjon av de helt sjeldne.

– Ingen var til stede for 9500 år siden og så hva som foregikk, så vi vet ikke helt sikkert, men vi tror at det må ha blitt igjen laks av begge kjønn som ble kjønnsmodne oppe i elva. Med hannfisk kan det skje, men det er ekstremt sjelden at hunnfisk blir kjønnsmodne før de går til havs. Det blir gjerne publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift hver gang det skjer, forteller Sandlund.

– HELT UNIK
Laks kommer inn fra havet og trekker gjerne opp i elvene på forsommeren. Der gyter de og tilbringer hele sommeren, inntil de trekker ut i havet igjen utpå høsten. Og det er først etter denne vandringen at fiskene blir kjønnsmodne. Men i Namsen, for 9500 år siden, må sensasjonen ha skjedd, uten at det ble omtalt i noe vitenskapelig tidsskrift.

– Namsblanken er helt unik. Hvis den blir borte fra Namsen, er den tapt for alltid. Det er ikke som på Sørlandet eller andre steder hvor man har gjeninnført laks til vassdrag. I Europa og Asia har vi flere forskjellige typer laks, men det er bare namsblanken som lever hele livet i elv, sier Odd Terje Sandlund, forskningsleder ved Norsk institutt for naturforskning.

Han har forsket på namsblanken sammen med Ole Kristian Berg ved institutt for biologi på universitetet i Trondheim, NTNU.

IKKE SOM ANNEN LAKS
Namsblanken er ikke en egen art. Den er en atlantisk europeisk laks, genetisk sett. Men den er likevel svært forskjellig fra sine slektninger.

– Forskjellen er stor. Genetisk skiller den seg svært mye fra alle andre laksebestander, og forskjellen på namsblank og vanlig sjøvandrende laks i Namsen er like stor som forskjellen mellom europeisk og nordamerikansk laks. Vi kjenner ikke til tilsvarende kombinasjon av unike karaktertrekk hos andre virveldyr i Norge, forteller Sandlund.

Han mener namsblanken ligner på den norske husmannen, som ofte var liten av vekst på grunn av magre livsvilkår. Med lav vanntemperatur og dårlige næringsforhold i elva vokser namsblanken sakte og lite. I motsetning til sine artsfrender, som gjerne veier rundt 7 kilo i gytemoden alder, veier namsblanken bare cirka 70 gram.

VANNKRAFT TRUER
Man skulle tro at en slik evolusjonsmessig sjeldenhet har god beskyttelse, men slik er det ikke. Det er foretatt en rekke kraftutbygginger i Namsenvassdraget, og flere er planlagt, blant dem utbygging av Trongfossen. Mye tyder på at bestanden går tilbake.

– Jeg er bekymret for namsblankenes fremtid. Hvis man ikke gjør noe for å styrke kvaliteten på leveområdene, er jeg redd for at bestanden vil reduseres. Vi har ikke sikre tall, men alt tyder på at den er i en nedadgående trend.

– Den utbyggingen som har skjedd har vært svært negativ for namsblanken, som er avhengig av sterkt strømmende vann. Namsen er et gjennomregulert vassdrag, og det er bare et par fosser igjen som ikke er utbygd. I stedet for ytterligere kraftutbygging, kreves tiltak som sikrer at denne unike bestanden beveres, sier Sandlund.

– ALLE PLANER MÅ SKRINLEGGES!
Han får full støtte av Naturvernforbundets Per Flatberg.

– Nå er det ikke forsvarlig med mer kraftutbygging i Namsen, følgelig må alle planer skrinlegges først som sist. Hvis man nå gjennomfører den planlagte utbyggingen av Trongfossen, vil det ramme en uerstattelig art. Saken ligger nå på NVEs bord, og jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at de kan gå inn for konsesjon til vannkraft der, sier Flatberg.

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler

Relaterte tema