Du er her:

Namsblank er den mest enestående bestanden av virveldyr i norsk natur. Her er en gytemoden hunnfisk på 18 centimeter og cirka 70 gram, sammen med en mindre hannfisk. Foto: Per Harald Olsen, Institutt for biologi, NTNU

Namsblank er den mest enestående bestanden av virveldyr i norsk natur. Her er en gytemoden hunnfisk på 18 centimeter og cirka 70 gram, sammen med en mindre hannfisk. Foto: Per Harald Olsen, Institutt for biologi, NTNU.

Norges forunderligste fisk

I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.

Den er kanskje liten og unnselig, den største som er fanget var bare 29 centimeter lang, men genetisk har den mer å skilte med enn de fleste. Namsblanken, eller småblanken, regnes for å være den mest unike bestanden av virveldyr i norsk natur, og det er ikke uten grunn. For de rare små fiskene, som trives så godt i Namsens sterke strømmer, har en forunderlig historie.

ISOLERT BAK TRONGFOSSEN
Da isen trakk seg tilbake og landet hevet seg etter istiden, skjedde det noe som nesten aldri skjer. Trongfossen ble for høy til at laks som kom opp fra havet greide å passere. Men ovenfor fossen fantes det fortsatt laks. Hvis ting hadde gått slik de pleier, ville de dødd ut, og Norge ville vært uten en biologisk attraksjon av de helt sjeldne.

– Ingen var til stede for 9500 år siden og så hva som foregikk, så vi vet ikke helt sikkert, men vi tror at det må ha blitt igjen laks av begge kjønn som ble kjønnsmodne oppe i elva. Med hannfisk kan det skje, men det er ekstremt sjelden at hunnfisk blir kjønnsmodne før de går til havs. Det blir gjerne publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift hver gang det skjer, forteller Sandlund.

– HELT UNIK
Laks kommer inn fra havet og trekker gjerne opp i elvene på forsommeren. Der gyter de og tilbringer hele sommeren, inntil de trekker ut i havet igjen utpå høsten. Og det er først etter denne vandringen at fiskene blir kjønnsmodne. Men i Namsen, for 9500 år siden, må sensasjonen ha skjedd, uten at det ble omtalt i noe vitenskapelig tidsskrift.

– Namsblanken er helt unik. Hvis den blir borte fra Namsen, er den tapt for alltid. Det er ikke som på Sørlandet eller andre steder hvor man har gjeninnført laks til vassdrag. I Europa og Asia har vi flere forskjellige typer laks, men det er bare namsblanken som lever hele livet i elv, sier Odd Terje Sandlund, forskningsleder ved Norsk institutt for naturforskning.

Han har forsket på namsblanken sammen med Ole Kristian Berg ved institutt for biologi på universitetet i Trondheim, NTNU.

IKKE SOM ANNEN LAKS
Namsblanken er ikke en egen art. Den er en atlantisk europeisk laks, genetisk sett. Men den er likevel svært forskjellig fra sine slektninger.

– Forskjellen er stor. Genetisk skiller den seg svært mye fra alle andre laksebestander, og forskjellen på namsblank og vanlig sjøvandrende laks i Namsen er like stor som forskjellen mellom europeisk og nordamerikansk laks. Vi kjenner ikke til tilsvarende kombinasjon av unike karaktertrekk hos andre virveldyr i Norge, forteller Sandlund.

Han mener namsblanken ligner på den norske husmannen, som ofte var liten av vekst på grunn av magre livsvilkår. Med lav vanntemperatur og dårlige næringsforhold i elva vokser namsblanken sakte og lite. I motsetning til sine artsfrender, som gjerne veier rundt 7 kilo i gytemoden alder, veier namsblanken bare cirka 70 gram.

VANNKRAFT TRUER
Man skulle tro at en slik evolusjonsmessig sjeldenhet har god beskyttelse, men slik er det ikke. Det er foretatt en rekke kraftutbygginger i Namsenvassdraget, og flere er planlagt, blant dem utbygging av Trongfossen. Mye tyder på at bestanden går tilbake.

– Jeg er bekymret for namsblankenes fremtid. Hvis man ikke gjør noe for å styrke kvaliteten på leveområdene, er jeg redd for at bestanden vil reduseres. Vi har ikke sikre tall, men alt tyder på at den er i en nedadgående trend.

– Den utbyggingen som har skjedd har vært svært negativ for namsblanken, som er avhengig av sterkt strømmende vann. Namsen er et gjennomregulert vassdrag, og det er bare et par fosser igjen som ikke er utbygd. I stedet for ytterligere kraftutbygging, kreves tiltak som sikrer at denne unike bestanden beveres, sier Sandlund.

– ALLE PLANER MÅ SKRINLEGGES!
Han får full støtte av Naturvernforbundets Per Flatberg.

– Nå er det ikke forsvarlig med mer kraftutbygging i Namsen, følgelig må alle planer skrinlegges først som sist. Hvis man nå gjennomfører den planlagte utbyggingen av Trongfossen, vil det ramme en uerstattelig art. Saken ligger nå på NVEs bord, og jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at de kan gå inn for konsesjon til vannkraft der, sier Flatberg.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler

Relaterte tema