E6-planen ved Lillehammer må forkastes
14.02.2022
Det mener Naturvernforbundet i sin uttalelse til planene om ny E6 forbi Lillehammer. Motorveien er planlagt gjennom et vernet naturreservat.
Namsblank er den mest enestående bestanden av virveldyr i norsk natur. Her er en gytemoden hunnfisk på 18 centimeter og cirka 70 gram, sammen med en mindre hannfisk. Foto: Per Harald Olsen, Institutt for biologi, NTNU.
Den er kanskje liten og unnselig, den største som er fanget var bare 29 centimeter lang, men genetisk har den mer å skilte med enn de fleste. Namsblanken, eller småblanken, regnes for å være den mest unike bestanden av virveldyr i norsk natur, og det er ikke uten grunn. For de rare små fiskene, som trives så godt i Namsens sterke strømmer, har en forunderlig historie.
ISOLERT BAK TRONGFOSSEN
Da isen trakk seg tilbake og landet hevet seg etter istiden, skjedde det noe som nesten aldri skjer. Trongfossen ble for høy til at laks som kom opp fra havet greide å passere. Men ovenfor fossen fantes det fortsatt laks. Hvis ting hadde gått slik de pleier, ville de dødd ut, og Norge ville vært uten en biologisk attraksjon av de helt sjeldne.
– Ingen var til stede for 9500 år siden og så hva som foregikk, så vi vet ikke helt sikkert, men vi tror at det må ha blitt igjen laks av begge kjønn som ble kjønnsmodne oppe i elva. Med hannfisk kan det skje, men det er ekstremt sjelden at hunnfisk blir kjønnsmodne før de går til havs. Det blir gjerne publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift hver gang det skjer, forteller Sandlund.
– HELT UNIK
Laks kommer inn fra havet og trekker gjerne opp i elvene på forsommeren. Der gyter de og tilbringer hele sommeren, inntil de trekker ut i havet igjen utpå høsten. Og det er først etter denne vandringen at fiskene blir kjønnsmodne. Men i Namsen, for 9500 år siden, må sensasjonen ha skjedd, uten at det ble omtalt i noe vitenskapelig tidsskrift.
– Namsblanken er helt unik. Hvis den blir borte fra Namsen, er den tapt for alltid. Det er ikke som på Sørlandet eller andre steder hvor man har gjeninnført laks til vassdrag. I Europa og Asia har vi flere forskjellige typer laks, men det er bare namsblanken som lever hele livet i elv, sier Odd Terje Sandlund, forskningsleder ved Norsk institutt for naturforskning.
Han har forsket på namsblanken sammen med Ole Kristian Berg ved institutt for biologi på universitetet i Trondheim, NTNU.
IKKE SOM ANNEN LAKS
Namsblanken er ikke en egen art. Den er en atlantisk europeisk laks, genetisk sett. Men den er likevel svært forskjellig fra sine slektninger.
– Forskjellen er stor. Genetisk skiller den seg svært mye fra alle andre laksebestander, og forskjellen på namsblank og vanlig sjøvandrende laks i Namsen er like stor som forskjellen mellom europeisk og nordamerikansk laks. Vi kjenner ikke til tilsvarende kombinasjon av unike karaktertrekk hos andre virveldyr i Norge, forteller Sandlund.
Han mener namsblanken ligner på den norske husmannen, som ofte var liten av vekst på grunn av magre livsvilkår. Med lav vanntemperatur og dårlige næringsforhold i elva vokser namsblanken sakte og lite. I motsetning til sine artsfrender, som gjerne veier rundt 7 kilo i gytemoden alder, veier namsblanken bare cirka 70 gram.
VANNKRAFT TRUER
Man skulle tro at en slik evolusjonsmessig sjeldenhet har god beskyttelse, men slik er det ikke. Det er foretatt en rekke kraftutbygginger i Namsenvassdraget, og flere er planlagt, blant dem utbygging av Trongfossen. Mye tyder på at bestanden går tilbake.
– Jeg er bekymret for namsblankenes fremtid. Hvis man ikke gjør noe for å styrke kvaliteten på leveområdene, er jeg redd for at bestanden vil reduseres. Vi har ikke sikre tall, men alt tyder på at den er i en nedadgående trend.
– Den utbyggingen som har skjedd har vært svært negativ for namsblanken, som er avhengig av sterkt strømmende vann. Namsen er et gjennomregulert vassdrag, og det er bare et par fosser igjen som ikke er utbygd. I stedet for ytterligere kraftutbygging, kreves tiltak som sikrer at denne unike bestanden beveres, sier Sandlund.
– ALLE PLANER MÅ SKRINLEGGES!
Han får full støtte av Naturvernforbundets Per Flatberg.
– Nå er det ikke forsvarlig med mer kraftutbygging i Namsen, følgelig må alle planer skrinlegges først som sist. Hvis man nå gjennomfører den planlagte utbyggingen av Trongfossen, vil det ramme en uerstattelig art. Saken ligger nå på NVEs bord, og jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at de kan gå inn for konsesjon til vannkraft der, sier Flatberg.
14.02.2022
Det mener Naturvernforbundet i sin uttalelse til planene om ny E6 forbi Lillehammer. Motorveien er planlagt gjennom et vernet naturreservat.
07.02.2022
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!
16.12.2021
Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet
22.11.2021
Hogges de siste unike gammelskogene våre uten at skogbruket kartlegger naturmangfoldet? Ved Follsjå i Telemark er flere skoger med nasjonale verneverdier hogd ned. Natur & miljø har bedt om dokumentasjon på at skogene er miljøregistrert, slik miljøsertifiseringen krever. Svaret er at dataene ikke finnes.
19.11.2021
Hvorfor finner jeg meg selv på Slottsplassen, bærende på et reinskinn, og hva i all verden har det med miljøpolitikken til Norges nye regjering å gjøre? Ikke så reint lite!
11.11.2021
Nordmenn flyr tre ganger oftere innenlands enn de som flyr nest mest i Europa. Dette viser en gjennomgang som Natur & miljø har gjort av Eurostats statistikk for flytrafikk i 2019.
10.11.2021 | Sist oppdatert: 10.11.2021
Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.
15.10.2021
Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
23.09.2021
Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
16.09.2021
SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.