Du er her:

Namsblank er den mest enestående bestanden av virveldyr i norsk natur. Her er en gytemoden hunnfisk på 18 centimeter og cirka 70 gram, sammen med en mindre hannfisk. Foto: Per Harald Olsen, Institutt for biologi, NTNU

Namsblank er den mest enestående bestanden av virveldyr i norsk natur. Her er en gytemoden hunnfisk på 18 centimeter og cirka 70 gram, sammen med en mindre hannfisk. Foto: Per Harald Olsen, Institutt for biologi, NTNU.

Norges forunderligste fisk

I Namsen lever en skapning det ikke finnes maken til noe sted, i hele verden. For 9500 år siden skilte namsblanken lag med den vanlige laksen, og siden har den levd isolert i øvre del av vassdraget.

Den er kanskje liten og unnselig, den største som er fanget var bare 29 centimeter lang, men genetisk har den mer å skilte med enn de fleste. Namsblanken, eller småblanken, regnes for å være den mest unike bestanden av virveldyr i norsk natur, og det er ikke uten grunn. For de rare små fiskene, som trives så godt i Namsens sterke strømmer, har en forunderlig historie.

ISOLERT BAK TRONGFOSSEN
Da isen trakk seg tilbake og landet hevet seg etter istiden, skjedde det noe som nesten aldri skjer. Trongfossen ble for høy til at laks som kom opp fra havet greide å passere. Men ovenfor fossen fantes det fortsatt laks. Hvis ting hadde gått slik de pleier, ville de dødd ut, og Norge ville vært uten en biologisk attraksjon av de helt sjeldne.

– Ingen var til stede for 9500 år siden og så hva som foregikk, så vi vet ikke helt sikkert, men vi tror at det må ha blitt igjen laks av begge kjønn som ble kjønnsmodne oppe i elva. Med hannfisk kan det skje, men det er ekstremt sjelden at hunnfisk blir kjønnsmodne før de går til havs. Det blir gjerne publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift hver gang det skjer, forteller Sandlund.

– HELT UNIK
Laks kommer inn fra havet og trekker gjerne opp i elvene på forsommeren. Der gyter de og tilbringer hele sommeren, inntil de trekker ut i havet igjen utpå høsten. Og det er først etter denne vandringen at fiskene blir kjønnsmodne. Men i Namsen, for 9500 år siden, må sensasjonen ha skjedd, uten at det ble omtalt i noe vitenskapelig tidsskrift.

– Namsblanken er helt unik. Hvis den blir borte fra Namsen, er den tapt for alltid. Det er ikke som på Sørlandet eller andre steder hvor man har gjeninnført laks til vassdrag. I Europa og Asia har vi flere forskjellige typer laks, men det er bare namsblanken som lever hele livet i elv, sier Odd Terje Sandlund, forskningsleder ved Norsk institutt for naturforskning.

Han har forsket på namsblanken sammen med Ole Kristian Berg ved institutt for biologi på universitetet i Trondheim, NTNU.

IKKE SOM ANNEN LAKS
Namsblanken er ikke en egen art. Den er en atlantisk europeisk laks, genetisk sett. Men den er likevel svært forskjellig fra sine slektninger.

– Forskjellen er stor. Genetisk skiller den seg svært mye fra alle andre laksebestander, og forskjellen på namsblank og vanlig sjøvandrende laks i Namsen er like stor som forskjellen mellom europeisk og nordamerikansk laks. Vi kjenner ikke til tilsvarende kombinasjon av unike karaktertrekk hos andre virveldyr i Norge, forteller Sandlund.

Han mener namsblanken ligner på den norske husmannen, som ofte var liten av vekst på grunn av magre livsvilkår. Med lav vanntemperatur og dårlige næringsforhold i elva vokser namsblanken sakte og lite. I motsetning til sine artsfrender, som gjerne veier rundt 7 kilo i gytemoden alder, veier namsblanken bare cirka 70 gram.

VANNKRAFT TRUER
Man skulle tro at en slik evolusjonsmessig sjeldenhet har god beskyttelse, men slik er det ikke. Det er foretatt en rekke kraftutbygginger i Namsenvassdraget, og flere er planlagt, blant dem utbygging av Trongfossen. Mye tyder på at bestanden går tilbake.

– Jeg er bekymret for namsblankenes fremtid. Hvis man ikke gjør noe for å styrke kvaliteten på leveområdene, er jeg redd for at bestanden vil reduseres. Vi har ikke sikre tall, men alt tyder på at den er i en nedadgående trend.

– Den utbyggingen som har skjedd har vært svært negativ for namsblanken, som er avhengig av sterkt strømmende vann. Namsen er et gjennomregulert vassdrag, og det er bare et par fosser igjen som ikke er utbygd. I stedet for ytterligere kraftutbygging, kreves tiltak som sikrer at denne unike bestanden beveres, sier Sandlund.

– ALLE PLANER MÅ SKRINLEGGES!
Han får full støtte av Naturvernforbundets Per Flatberg.

– Nå er det ikke forsvarlig med mer kraftutbygging i Namsen, følgelig må alle planer skrinlegges først som sist. Hvis man nå gjennomfører den planlagte utbyggingen av Trongfossen, vil det ramme en uerstattelig art. Saken ligger nå på NVEs bord, og jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at de kan gå inn for konsesjon til vannkraft der, sier Flatberg.

Nyheter

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide_partioversikt_symboler

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.

Viser fra 13 til 24 av totalt 405 artikler

Relaterte tema