Du er her:


Foto: Thomas Moss/Høyre

Erna Solberg (H):

– Norsk olje og gass kan redusere CO2-utslippene i mange land

– Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land, svarte Høyre-leder Erna Solberg da Natur & miljø spurte om hun ville la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken.

I august utfordret Natur & miljø alle listetopper i alle partier til å svare på kjernespørsmål i miljøpolitikken. Erna Solberg ville ikke delta i undersøkelsen, men sendte oss en e-post med sitt syn på spørsmålene vi tok opp.

– Erna Solberg synes det blir for unøyaktig å gi enkle svar på de spørsmålene dere har sendt ut til Høyres førstekandidater, forklarte Thor Kleppen Sættem, nestleder i Høyres stortingssekretariat.

I undersøkelsen måtte politikerne svare på flere spørsmål om norsk oljepolitikk. To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Vi ba de påtroppende politikerne svare på om de ville la to tredeler av norsk olje og gass ligge, i tråd med rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Vi spurte om oljeboring i Lofoten, kutt av klimagasser, konkrete klimatiltak, skogvern, rovdyrpolitikk og vern av vassdrag, blant annet. 122 av 170 toppkandidater svarte.

Les mer om undersøkelsen og hva partiene svarte her.

Nå som slaget står om oljeboring i Lofoten og andre sårbare områder i de pågående regjeringssonderingene, bringer vi svarene fra Erna Solberg i sin helhet. Vi mottok denne  e-posten fra Solberg 13. august:

«Takk for henvendelsen! Miljøpolitikk er et viktig, men samtidig sammensatt politisk tema. For ofte ender den politiske debatten opp i symbolpolitikk, men uten konkrete eller forpliktende enighet om virkemidler. For Høyre er det de konkrete resultatene som er avgjørende.

Forskning viser at det er en overveiende sannsynlighet for at menneskelig aktivitet påvirker klimautviklingen. Høyre legger føre var-prinsippet til grunn, og mener vi må forholde oss til dette. Løsningene ligger etter min mening i en målrettet bruk av markedet for å skape mer miljøvennlig adferd og i utvikling av ny teknologi. Det er derfor Høyre – sammen med de andre borgerlige partiene – blant annet ønsker en langt sterkere satsing på forskning på miljøteknologi.

De spørsmålene dere stiller om petroleumsaktivitet i Norge, tar etter min mening ikke høyde for at norske energiressurser også kan bidra positivt til å redusere utslipp. Globale miljøproblemer krever etter min mening en internasjonal løsning, både på avtalesiden og på ressurssiden. Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land. Når det gjelder olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er spørsmålet hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning. Høyre sier ja til dette, så må utredningen legge grunnlaget for konklusjonen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.)

Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land.
Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land. Fotograf: Harald Pettersen/Statoil

I Høyres Transportplan foreslår vi en langt sterkere satsing på kollektivløsninger rundt de store byene. Dette er de områdene hvor både behovet for bedre løsninger er størst og hvor effekten vil være best. Jeg kan imidlertid ikke sette en kollektiv- og jernbanesatsing opp mot veibygging. Over hele landet er det behov for bedre og tryggere veier, og disse behovene kan ikke alene løses gjennom jernbane i et langstrakt land som vårt. La meg også tilføye at jeg er stolt av den innsatsen Høyre gjorde i forhandlingene om et nytt klimaforlik i 2012 – uten vår innsats ville forliket blant annet vært mindre konkret nettopp på kollektivsatsingen.

Nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Høyre vil ha en kraftig styrking av skogvernet, og har nesten hvert år de siste årene foreslått å bevilge mer penger til skogvern enn Regjeringen har gjort. Å verne 10 prosent av norsk skog er imidlertid en mangedobling fra dagens nivå. Selv med en betydelig økt satsing på vern av skog er det usikkert om vi klarer å verne 10 prosent innen 2020. Høyre vil altså øke skogvernet, men vi kan ikke love at vi vil nå 10 prosent innen 2020.

Spørsmålet om økt vassdragsvern kommer i direkte konflikt med klimahensyn. Skal vi løse klimautfordringen, må vi erstatte mesteparten av dagens bruk av fossil energi med fornybare energikilder. Vi må derfor utnytte de fornybare ressursene vi har, og som i dag ikke er vernet.  Norge har betydelige ressurser innen fornybar energi, særlig vannkraft. Den er dessuten regulerbar slik at vi – i motsetning til med vindkraft og solenergi – kan velge når vi skal produsere. All kraftproduksjon har dessuten miljøkonsekvenser, og heller ikke vindkraft er konfliktfri.

Jeg takker nok en gang for spørsmålene, og håper mine mer utfyllende svar kan gi et bedre bilde av de holdninger som ligger til grunn for Høyres arbeid med miljøpolitikk», skriver Erna Solberg som et svar på spørsmålene i Natur & miljøs undersøkelse.

Nyheter

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

3BZGoDnw
KRONIKK

Folk versus fisk

15.01.2021

Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.

HI-019196 lite

Fantastisk korallverden i havets dyp

08.01.2021

Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

Viser fra 1 til 12 av totalt 366 artikler