Du er her:


Foto: Thomas Moss/Høyre

Erna Solberg (H):

– Norsk olje og gass kan redusere CO2-utslippene i mange land

– Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land, svarte Høyre-leder Erna Solberg da Natur & miljø spurte om hun ville la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken.

I august utfordret Natur & miljø alle listetopper i alle partier til å svare på kjernespørsmål i miljøpolitikken. Erna Solberg ville ikke delta i undersøkelsen, men sendte oss en e-post med sitt syn på spørsmålene vi tok opp.

– Erna Solberg synes det blir for unøyaktig å gi enkle svar på de spørsmålene dere har sendt ut til Høyres førstekandidater, forklarte Thor Kleppen Sættem, nestleder i Høyres stortingssekretariat.

I undersøkelsen måtte politikerne svare på flere spørsmål om norsk oljepolitikk. To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Vi ba de påtroppende politikerne svare på om de ville la to tredeler av norsk olje og gass ligge, i tråd med rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Vi spurte om oljeboring i Lofoten, kutt av klimagasser, konkrete klimatiltak, skogvern, rovdyrpolitikk og vern av vassdrag, blant annet. 122 av 170 toppkandidater svarte.

Les mer om undersøkelsen og hva partiene svarte her.

Nå som slaget står om oljeboring i Lofoten og andre sårbare områder i de pågående regjeringssonderingene, bringer vi svarene fra Erna Solberg i sin helhet. Vi mottok denne  e-posten fra Solberg 13. august:

«Takk for henvendelsen! Miljøpolitikk er et viktig, men samtidig sammensatt politisk tema. For ofte ender den politiske debatten opp i symbolpolitikk, men uten konkrete eller forpliktende enighet om virkemidler. For Høyre er det de konkrete resultatene som er avgjørende.

Forskning viser at det er en overveiende sannsynlighet for at menneskelig aktivitet påvirker klimautviklingen. Høyre legger føre var-prinsippet til grunn, og mener vi må forholde oss til dette. Løsningene ligger etter min mening i en målrettet bruk av markedet for å skape mer miljøvennlig adferd og i utvikling av ny teknologi. Det er derfor Høyre – sammen med de andre borgerlige partiene – blant annet ønsker en langt sterkere satsing på forskning på miljøteknologi.

De spørsmålene dere stiller om petroleumsaktivitet i Norge, tar etter min mening ikke høyde for at norske energiressurser også kan bidra positivt til å redusere utslipp. Globale miljøproblemer krever etter min mening en internasjonal løsning, både på avtalesiden og på ressurssiden. Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land. Når det gjelder olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er spørsmålet hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning. Høyre sier ja til dette, så må utredningen legge grunnlaget for konklusjonen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.)

Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land.
Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land. Fotograf: Harald Pettersen/Statoil

I Høyres Transportplan foreslår vi en langt sterkere satsing på kollektivløsninger rundt de store byene. Dette er de områdene hvor både behovet for bedre løsninger er størst og hvor effekten vil være best. Jeg kan imidlertid ikke sette en kollektiv- og jernbanesatsing opp mot veibygging. Over hele landet er det behov for bedre og tryggere veier, og disse behovene kan ikke alene løses gjennom jernbane i et langstrakt land som vårt. La meg også tilføye at jeg er stolt av den innsatsen Høyre gjorde i forhandlingene om et nytt klimaforlik i 2012 – uten vår innsats ville forliket blant annet vært mindre konkret nettopp på kollektivsatsingen.

Nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Høyre vil ha en kraftig styrking av skogvernet, og har nesten hvert år de siste årene foreslått å bevilge mer penger til skogvern enn Regjeringen har gjort. Å verne 10 prosent av norsk skog er imidlertid en mangedobling fra dagens nivå. Selv med en betydelig økt satsing på vern av skog er det usikkert om vi klarer å verne 10 prosent innen 2020. Høyre vil altså øke skogvernet, men vi kan ikke love at vi vil nå 10 prosent innen 2020.

Spørsmålet om økt vassdragsvern kommer i direkte konflikt med klimahensyn. Skal vi løse klimautfordringen, må vi erstatte mesteparten av dagens bruk av fossil energi med fornybare energikilder. Vi må derfor utnytte de fornybare ressursene vi har, og som i dag ikke er vernet.  Norge har betydelige ressurser innen fornybar energi, særlig vannkraft. Den er dessuten regulerbar slik at vi – i motsetning til med vindkraft og solenergi – kan velge når vi skal produsere. All kraftproduksjon har dessuten miljøkonsekvenser, og heller ikke vindkraft er konfliktfri.

Jeg takker nok en gang for spørsmålene, og håper mine mer utfyllende svar kan gi et bedre bilde av de holdninger som ligger til grunn for Høyres arbeid med miljøpolitikk», skriver Erna Solberg som et svar på spørsmålene i Natur & miljøs undersøkelse.

Nyheter

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Viser fra 1 til 12 av totalt 358 artikler