Du er her:


Foto: Thomas Moss/Høyre

Erna Solberg (H):

– Norsk olje og gass kan redusere CO2-utslippene i mange land

– Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land, svarte Høyre-leder Erna Solberg da Natur & miljø spurte om hun ville la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken.

I august utfordret Natur & miljø alle listetopper i alle partier til å svare på kjernespørsmål i miljøpolitikken. Erna Solberg ville ikke delta i undersøkelsen, men sendte oss en e-post med sitt syn på spørsmålene vi tok opp.

– Erna Solberg synes det blir for unøyaktig å gi enkle svar på de spørsmålene dere har sendt ut til Høyres førstekandidater, forklarte Thor Kleppen Sættem, nestleder i Høyres stortingssekretariat.

I undersøkelsen måtte politikerne svare på flere spørsmål om norsk oljepolitikk. To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Vi ba de påtroppende politikerne svare på om de ville la to tredeler av norsk olje og gass ligge, i tråd med rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Vi spurte om oljeboring i Lofoten, kutt av klimagasser, konkrete klimatiltak, skogvern, rovdyrpolitikk og vern av vassdrag, blant annet. 122 av 170 toppkandidater svarte.

Les mer om undersøkelsen og hva partiene svarte her.

Nå som slaget står om oljeboring i Lofoten og andre sårbare områder i de pågående regjeringssonderingene, bringer vi svarene fra Erna Solberg i sin helhet. Vi mottok denne  e-posten fra Solberg 13. august:

«Takk for henvendelsen! Miljøpolitikk er et viktig, men samtidig sammensatt politisk tema. For ofte ender den politiske debatten opp i symbolpolitikk, men uten konkrete eller forpliktende enighet om virkemidler. For Høyre er det de konkrete resultatene som er avgjørende.

Forskning viser at det er en overveiende sannsynlighet for at menneskelig aktivitet påvirker klimautviklingen. Høyre legger føre var-prinsippet til grunn, og mener vi må forholde oss til dette. Løsningene ligger etter min mening i en målrettet bruk av markedet for å skape mer miljøvennlig adferd og i utvikling av ny teknologi. Det er derfor Høyre – sammen med de andre borgerlige partiene – blant annet ønsker en langt sterkere satsing på forskning på miljøteknologi.

De spørsmålene dere stiller om petroleumsaktivitet i Norge, tar etter min mening ikke høyde for at norske energiressurser også kan bidra positivt til å redusere utslipp. Globale miljøproblemer krever etter min mening en internasjonal løsning, både på avtalesiden og på ressurssiden. Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land. Når det gjelder olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er spørsmålet hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning. Høyre sier ja til dette, så må utredningen legge grunnlaget for konklusjonen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.)

Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land.
Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land. Fotograf: Harald Pettersen/Statoil

I Høyres Transportplan foreslår vi en langt sterkere satsing på kollektivløsninger rundt de store byene. Dette er de områdene hvor både behovet for bedre løsninger er størst og hvor effekten vil være best. Jeg kan imidlertid ikke sette en kollektiv- og jernbanesatsing opp mot veibygging. Over hele landet er det behov for bedre og tryggere veier, og disse behovene kan ikke alene løses gjennom jernbane i et langstrakt land som vårt. La meg også tilføye at jeg er stolt av den innsatsen Høyre gjorde i forhandlingene om et nytt klimaforlik i 2012 – uten vår innsats ville forliket blant annet vært mindre konkret nettopp på kollektivsatsingen.

Nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Høyre vil ha en kraftig styrking av skogvernet, og har nesten hvert år de siste årene foreslått å bevilge mer penger til skogvern enn Regjeringen har gjort. Å verne 10 prosent av norsk skog er imidlertid en mangedobling fra dagens nivå. Selv med en betydelig økt satsing på vern av skog er det usikkert om vi klarer å verne 10 prosent innen 2020. Høyre vil altså øke skogvernet, men vi kan ikke love at vi vil nå 10 prosent innen 2020.

Spørsmålet om økt vassdragsvern kommer i direkte konflikt med klimahensyn. Skal vi løse klimautfordringen, må vi erstatte mesteparten av dagens bruk av fossil energi med fornybare energikilder. Vi må derfor utnytte de fornybare ressursene vi har, og som i dag ikke er vernet.  Norge har betydelige ressurser innen fornybar energi, særlig vannkraft. Den er dessuten regulerbar slik at vi – i motsetning til med vindkraft og solenergi – kan velge når vi skal produsere. All kraftproduksjon har dessuten miljøkonsekvenser, og heller ikke vindkraft er konfliktfri.

Jeg takker nok en gang for spørsmålene, og håper mine mer utfyllende svar kan gi et bedre bilde av de holdninger som ligger til grunn for Høyres arbeid med miljøpolitikk», skriver Erna Solberg som et svar på spørsmålene i Natur & miljøs undersøkelse.

Nyheter

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Viser fra 73 til 84 av totalt 416 artikler

Relaterte tema