Du er her:


Foto: Thomas Moss/Høyre

Erna Solberg (H):

– Norsk olje og gass kan redusere CO2-utslippene i mange land

– Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land, svarte Høyre-leder Erna Solberg da Natur & miljø spurte om hun ville la to tredeler av norsk olje og gass bli liggende i bakken.

I august utfordret Natur & miljø alle listetopper i alle partier til å svare på kjernespørsmål i miljøpolitikken. Erna Solberg ville ikke delta i undersøkelsen, men sendte oss en e-post med sitt syn på spørsmålene vi tok opp.

– Erna Solberg synes det blir for unøyaktig å gi enkle svar på de spørsmålene dere har sendt ut til Høyres førstekandidater, forklarte Thor Kleppen Sættem, nestleder i Høyres stortingssekretariat.

I undersøkelsen måtte politikerne svare på flere spørsmål om norsk oljepolitikk. To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Vi ba de påtroppende politikerne svare på om de ville la to tredeler av norsk olje og gass ligge, i tråd med rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Vi spurte om oljeboring i Lofoten, kutt av klimagasser, konkrete klimatiltak, skogvern, rovdyrpolitikk og vern av vassdrag, blant annet. 122 av 170 toppkandidater svarte.

Les mer om undersøkelsen og hva partiene svarte her.

Nå som slaget står om oljeboring i Lofoten og andre sårbare områder i de pågående regjeringssonderingene, bringer vi svarene fra Erna Solberg i sin helhet. Vi mottok denne  e-posten fra Solberg 13. august:

«Takk for henvendelsen! Miljøpolitikk er et viktig, men samtidig sammensatt politisk tema. For ofte ender den politiske debatten opp i symbolpolitikk, men uten konkrete eller forpliktende enighet om virkemidler. For Høyre er det de konkrete resultatene som er avgjørende.

Forskning viser at det er en overveiende sannsynlighet for at menneskelig aktivitet påvirker klimautviklingen. Høyre legger føre var-prinsippet til grunn, og mener vi må forholde oss til dette. Løsningene ligger etter min mening i en målrettet bruk av markedet for å skape mer miljøvennlig adferd og i utvikling av ny teknologi. Det er derfor Høyre – sammen med de andre borgerlige partiene – blant annet ønsker en langt sterkere satsing på forskning på miljøteknologi.

De spørsmålene dere stiller om petroleumsaktivitet i Norge, tar etter min mening ikke høyde for at norske energiressurser også kan bidra positivt til å redusere utslipp. Globale miljøproblemer krever etter min mening en internasjonal løsning, både på avtalesiden og på ressurssiden. Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land. Når det gjelder olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er spørsmålet hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning. Høyre sier ja til dette, så må utredningen legge grunnlaget for konklusjonen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.)

Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land.
Statoils Troll A-plattform utvinner gass i Nordsjøen og er etter Erna Solbergs mening med på å redusere CO2-utslipp i mange andre land. Fotograf: Harald Pettersen/Statoil

I Høyres Transportplan foreslår vi en langt sterkere satsing på kollektivløsninger rundt de store byene. Dette er de områdene hvor både behovet for bedre løsninger er størst og hvor effekten vil være best. Jeg kan imidlertid ikke sette en kollektiv- og jernbanesatsing opp mot veibygging. Over hele landet er det behov for bedre og tryggere veier, og disse behovene kan ikke alene løses gjennom jernbane i et langstrakt land som vårt. La meg også tilføye at jeg er stolt av den innsatsen Høyre gjorde i forhandlingene om et nytt klimaforlik i 2012 – uten vår innsats ville forliket blant annet vært mindre konkret nettopp på kollektivsatsingen.

Nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Høyre vil ha en kraftig styrking av skogvernet, og har nesten hvert år de siste årene foreslått å bevilge mer penger til skogvern enn Regjeringen har gjort. Å verne 10 prosent av norsk skog er imidlertid en mangedobling fra dagens nivå. Selv med en betydelig økt satsing på vern av skog er det usikkert om vi klarer å verne 10 prosent innen 2020. Høyre vil altså øke skogvernet, men vi kan ikke love at vi vil nå 10 prosent innen 2020.

Spørsmålet om økt vassdragsvern kommer i direkte konflikt med klimahensyn. Skal vi løse klimautfordringen, må vi erstatte mesteparten av dagens bruk av fossil energi med fornybare energikilder. Vi må derfor utnytte de fornybare ressursene vi har, og som i dag ikke er vernet.  Norge har betydelige ressurser innen fornybar energi, særlig vannkraft. Den er dessuten regulerbar slik at vi – i motsetning til med vindkraft og solenergi – kan velge når vi skal produsere. All kraftproduksjon har dessuten miljøkonsekvenser, og heller ikke vindkraft er konfliktfri.

Jeg takker nok en gang for spørsmålene, og håper mine mer utfyllende svar kan gi et bedre bilde av de holdninger som ligger til grunn for Høyres arbeid med miljøpolitikk», skriver Erna Solberg som et svar på spørsmålene i Natur & miljøs undersøkelse.

Nyheter

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Viser fra 85 til 96 av totalt 416 artikler

Relaterte tema