Du er her:

Det er store planer for bygging av nye atomreaktorer i Russland.

Det er store planer for bygging av nye atomreaktorer i Russland. Foto: Tomas Sereda/Istockphoto

Planer for 77 nye reaktorer i Europa

Ny atomalder i øst

Stadig flere land sier farvel til kjernekraft, men noen går mot strømmen. Hele 77 nye reaktorer kan bli bygd i Europa før 2030. Land som nå legger ned egne kraftverk kan ende opp med å importere billig og skitten russisk atomkraft.

Atomindustrien sliter i motvind fra Fukushima-ulykken, global finanskrise og konkurranse fra andre energikilder. Mange land har skrinlagt sine atomprogrammer, og flere planlegger full nedstengning av sine kraftverk. Likevel går noen mot strømmen og sørger for å forlenge atomalderen langt inn i det 21. århundre. I Europa er nå 13 reaktorer under bygging, og det er konkrete planer for ytterligere 25. I tillegg er det foreslått bygging av enda 39 reaktorer i perioden frem mot 2030. I alt 77 reaktorer med en samlet effekt på 93 000 megawatt kan bli bygd i Europa. Det tilsvarer 620 altakraftverk.

– Dette er en utvikling vi liker dårlig. Atomkraft er en dårlig løsning på alle måter, og vil aldri bli trygg. Risikoen for svært alvorlige uhell vil alltid være tilstede, og reaktorene vil produsere radioaktivt avfall som må tas hånd om i generasjoner, sier Yngvild Lorentzen, som leder Naturvernforbundets internasjonale avdeling.

Storsatsing i Russland
Finland, Frankrike og Ukraina bygger nå nye reaktorer, men det er først og fremst Russland som satser på kjernekraft i Europa. Bare i den europeiske delen av Russland er syv reaktorer under bygging, 13 skal etter planen åpnes i tiden frem mot 2025 og ytterligere 14 er foreslått satt i drift før 2030, ifølge World Nuclear Association. Det er 14 flere enn landet har planer om å stenge i denne perioden. Den økte kapasiteten vil bli mer enn 27 000 megawatt, nesten like mye som den samlede norske vannkraften.

Vil eksportere kjernekraft
– Russland utnytter situasjonen til å tjene penger på eksport av kjernekraft, sier Oleg Bodrov, leder i den russiske miljøorganisasjonen Green World.

Russland har planer om å eksportere strøm fra kjernekraftverkene sine langt inn i Vest-Europa. Når land i vest legger ned sine kraftverk, er det dermed ikke sagt folk i disse landene blir kvitt kjernekraften. I tillegg flyttes avfallsproblemet til lukkede byer i Sibir og Ural-regionen, hvor håndteringen er under enhver kritikk, ifølge Green World. Mye av avfallet blir reprosessert til nytt brensel til bruk i kraftverkene. Produksjonen er svært skitten, avfallsmengdene store og mye blir dumpet i naturlige vannsystemer som Karatsjaj-sjøen og Techa-reservoaret. De russiske anleggene mottar i dag store mengder avfall fra kjernekraftverk i EU.

Radioaktivitet i sjømaten
– Denne europeiske radioaktive bumerangen som sendes til Russland vil komme tilbake i motsatt retning. Radioaktivt avfall som slippes ut i Techaelven renner ut i elven Ob og ender i Polhavet. Dette kan svært raskt lede til at vi igjen får radioaktive nuklider i fisk og sjømat på europeiske middagsbord, forteller Bodrov.

Naturvernforbundet har lenge samarbeidet med Bodrov og Green World. Lorentzen tror ikke alle de planlagte russiske reaktorene vil se dagens lys.

– Vi ser jo at det skjer bygging av nye reaktorer nå, men vi anser likevel de langsiktige planene for såpass mange nye reaktorer som lite realistiske. Russiske myndigheter er framover nødt til å tenke mer realistisk på kostnader, og kalkulere inn store beløp til avfallshåndtering og nedstenging av reaktorene når de går ut av drift, sier Lorentzen.

Mange reaktorer stenges
Nybygging og planer til tross, det stenges flere reaktorer enn det bygges i verden. I 2011 ble syv reaktorer startet, mens 19 ble stengt. Hittil i år er to reaktorer startet og to er stengt. Etter Fukushima-ulykken er fortsatt alle atomkraftverk i Japan slått av. I tillegg har Belgia, Tyskland, Sveits og Taiwan sagt at de skal fase ut sin atomkraft, og Italia, Egypt, Jordan, Kuwait og Thailand har skrinlagt sine atomkraftprogrammer. På den andre siden satser Kina og India stort på atomkraft, med til sammen 33 reaktorer under oppføring.

Satser mer på grønn strøm
Ifølge World Nuclear Report 2012 satses det nå langt mer på fornybar energi enn på atomkraft. Siden 2004 har verdens investeringer i fornybar energi økt til over en billion dollar, mens det er investert 120 milliarder dollar i kjernekraft. Naturvernforbundet påpeker at potensialet for strømsparing er så stort at det langt overgår russernes nye kjernekraft.

– Bare i Russland er det mulig å spare 40 prosent av den energien som brukes i dag. For strømforbruket betyr det at 400 terawattimer kan spares årlig. Vi ønsker uansett ikke atomkraft, men det blir ekstra meningsløst å satse på dyr og miljøfarlig energiproduksjon så lenge potensialet for effektivisering ikke realiseres, sier Lorentzen

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler