Du er her:

Det er store planer for bygging av nye atomreaktorer i Russland.

Det er store planer for bygging av nye atomreaktorer i Russland. Foto: Tomas Sereda/Istockphoto

Planer for 77 nye reaktorer i Europa

Ny atomalder i øst

Stadig flere land sier farvel til kjernekraft, men noen går mot strømmen. Hele 77 nye reaktorer kan bli bygd i Europa før 2030. Land som nå legger ned egne kraftverk kan ende opp med å importere billig og skitten russisk atomkraft.

Atomindustrien sliter i motvind fra Fukushima-ulykken, global finanskrise og konkurranse fra andre energikilder. Mange land har skrinlagt sine atomprogrammer, og flere planlegger full nedstengning av sine kraftverk. Likevel går noen mot strømmen og sørger for å forlenge atomalderen langt inn i det 21. århundre. I Europa er nå 13 reaktorer under bygging, og det er konkrete planer for ytterligere 25. I tillegg er det foreslått bygging av enda 39 reaktorer i perioden frem mot 2030. I alt 77 reaktorer med en samlet effekt på 93 000 megawatt kan bli bygd i Europa. Det tilsvarer 620 altakraftverk.

– Dette er en utvikling vi liker dårlig. Atomkraft er en dårlig løsning på alle måter, og vil aldri bli trygg. Risikoen for svært alvorlige uhell vil alltid være tilstede, og reaktorene vil produsere radioaktivt avfall som må tas hånd om i generasjoner, sier Yngvild Lorentzen, som leder Naturvernforbundets internasjonale avdeling.

Storsatsing i Russland
Finland, Frankrike og Ukraina bygger nå nye reaktorer, men det er først og fremst Russland som satser på kjernekraft i Europa. Bare i den europeiske delen av Russland er syv reaktorer under bygging, 13 skal etter planen åpnes i tiden frem mot 2025 og ytterligere 14 er foreslått satt i drift før 2030, ifølge World Nuclear Association. Det er 14 flere enn landet har planer om å stenge i denne perioden. Den økte kapasiteten vil bli mer enn 27 000 megawatt, nesten like mye som den samlede norske vannkraften.

Vil eksportere kjernekraft
– Russland utnytter situasjonen til å tjene penger på eksport av kjernekraft, sier Oleg Bodrov, leder i den russiske miljøorganisasjonen Green World.

Russland har planer om å eksportere strøm fra kjernekraftverkene sine langt inn i Vest-Europa. Når land i vest legger ned sine kraftverk, er det dermed ikke sagt folk i disse landene blir kvitt kjernekraften. I tillegg flyttes avfallsproblemet til lukkede byer i Sibir og Ural-regionen, hvor håndteringen er under enhver kritikk, ifølge Green World. Mye av avfallet blir reprosessert til nytt brensel til bruk i kraftverkene. Produksjonen er svært skitten, avfallsmengdene store og mye blir dumpet i naturlige vannsystemer som Karatsjaj-sjøen og Techa-reservoaret. De russiske anleggene mottar i dag store mengder avfall fra kjernekraftverk i EU.

Radioaktivitet i sjømaten
– Denne europeiske radioaktive bumerangen som sendes til Russland vil komme tilbake i motsatt retning. Radioaktivt avfall som slippes ut i Techaelven renner ut i elven Ob og ender i Polhavet. Dette kan svært raskt lede til at vi igjen får radioaktive nuklider i fisk og sjømat på europeiske middagsbord, forteller Bodrov.

Naturvernforbundet har lenge samarbeidet med Bodrov og Green World. Lorentzen tror ikke alle de planlagte russiske reaktorene vil se dagens lys.

– Vi ser jo at det skjer bygging av nye reaktorer nå, men vi anser likevel de langsiktige planene for såpass mange nye reaktorer som lite realistiske. Russiske myndigheter er framover nødt til å tenke mer realistisk på kostnader, og kalkulere inn store beløp til avfallshåndtering og nedstenging av reaktorene når de går ut av drift, sier Lorentzen.

Mange reaktorer stenges
Nybygging og planer til tross, det stenges flere reaktorer enn det bygges i verden. I 2011 ble syv reaktorer startet, mens 19 ble stengt. Hittil i år er to reaktorer startet og to er stengt. Etter Fukushima-ulykken er fortsatt alle atomkraftverk i Japan slått av. I tillegg har Belgia, Tyskland, Sveits og Taiwan sagt at de skal fase ut sin atomkraft, og Italia, Egypt, Jordan, Kuwait og Thailand har skrinlagt sine atomkraftprogrammer. På den andre siden satser Kina og India stort på atomkraft, med til sammen 33 reaktorer under oppføring.

Satser mer på grønn strøm
Ifølge World Nuclear Report 2012 satses det nå langt mer på fornybar energi enn på atomkraft. Siden 2004 har verdens investeringer i fornybar energi økt til over en billion dollar, mens det er investert 120 milliarder dollar i kjernekraft. Naturvernforbundet påpeker at potensialet for strømsparing er så stort at det langt overgår russernes nye kjernekraft.

– Bare i Russland er det mulig å spare 40 prosent av den energien som brukes i dag. For strømforbruket betyr det at 400 terawattimer kan spares årlig. Vi ønsker uansett ikke atomkraft, men det blir ekstra meningsløst å satse på dyr og miljøfarlig energiproduksjon så lenge potensialet for effektivisering ikke realiseres, sier Lorentzen

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler