Du er her:

Det er store planer for bygging av nye atomreaktorer i Russland.

Det er store planer for bygging av nye atomreaktorer i Russland. Foto: Tomas Sereda/Istockphoto

Planer for 77 nye reaktorer i Europa

Ny atomalder i øst

Stadig flere land sier farvel til kjernekraft, men noen går mot strømmen. Hele 77 nye reaktorer kan bli bygd i Europa før 2030. Land som nå legger ned egne kraftverk kan ende opp med å importere billig og skitten russisk atomkraft.

Atomindustrien sliter i motvind fra Fukushima-ulykken, global finanskrise og konkurranse fra andre energikilder. Mange land har skrinlagt sine atomprogrammer, og flere planlegger full nedstengning av sine kraftverk. Likevel går noen mot strømmen og sørger for å forlenge atomalderen langt inn i det 21. århundre. I Europa er nå 13 reaktorer under bygging, og det er konkrete planer for ytterligere 25. I tillegg er det foreslått bygging av enda 39 reaktorer i perioden frem mot 2030. I alt 77 reaktorer med en samlet effekt på 93 000 megawatt kan bli bygd i Europa. Det tilsvarer 620 altakraftverk.

– Dette er en utvikling vi liker dårlig. Atomkraft er en dårlig løsning på alle måter, og vil aldri bli trygg. Risikoen for svært alvorlige uhell vil alltid være tilstede, og reaktorene vil produsere radioaktivt avfall som må tas hånd om i generasjoner, sier Yngvild Lorentzen, som leder Naturvernforbundets internasjonale avdeling.

Storsatsing i Russland
Finland, Frankrike og Ukraina bygger nå nye reaktorer, men det er først og fremst Russland som satser på kjernekraft i Europa. Bare i den europeiske delen av Russland er syv reaktorer under bygging, 13 skal etter planen åpnes i tiden frem mot 2025 og ytterligere 14 er foreslått satt i drift før 2030, ifølge World Nuclear Association. Det er 14 flere enn landet har planer om å stenge i denne perioden. Den økte kapasiteten vil bli mer enn 27 000 megawatt, nesten like mye som den samlede norske vannkraften.

Vil eksportere kjernekraft
– Russland utnytter situasjonen til å tjene penger på eksport av kjernekraft, sier Oleg Bodrov, leder i den russiske miljøorganisasjonen Green World.

Russland har planer om å eksportere strøm fra kjernekraftverkene sine langt inn i Vest-Europa. Når land i vest legger ned sine kraftverk, er det dermed ikke sagt folk i disse landene blir kvitt kjernekraften. I tillegg flyttes avfallsproblemet til lukkede byer i Sibir og Ural-regionen, hvor håndteringen er under enhver kritikk, ifølge Green World. Mye av avfallet blir reprosessert til nytt brensel til bruk i kraftverkene. Produksjonen er svært skitten, avfallsmengdene store og mye blir dumpet i naturlige vannsystemer som Karatsjaj-sjøen og Techa-reservoaret. De russiske anleggene mottar i dag store mengder avfall fra kjernekraftverk i EU.

Radioaktivitet i sjømaten
– Denne europeiske radioaktive bumerangen som sendes til Russland vil komme tilbake i motsatt retning. Radioaktivt avfall som slippes ut i Techaelven renner ut i elven Ob og ender i Polhavet. Dette kan svært raskt lede til at vi igjen får radioaktive nuklider i fisk og sjømat på europeiske middagsbord, forteller Bodrov.

Naturvernforbundet har lenge samarbeidet med Bodrov og Green World. Lorentzen tror ikke alle de planlagte russiske reaktorene vil se dagens lys.

– Vi ser jo at det skjer bygging av nye reaktorer nå, men vi anser likevel de langsiktige planene for såpass mange nye reaktorer som lite realistiske. Russiske myndigheter er framover nødt til å tenke mer realistisk på kostnader, og kalkulere inn store beløp til avfallshåndtering og nedstenging av reaktorene når de går ut av drift, sier Lorentzen.

Mange reaktorer stenges
Nybygging og planer til tross, det stenges flere reaktorer enn det bygges i verden. I 2011 ble syv reaktorer startet, mens 19 ble stengt. Hittil i år er to reaktorer startet og to er stengt. Etter Fukushima-ulykken er fortsatt alle atomkraftverk i Japan slått av. I tillegg har Belgia, Tyskland, Sveits og Taiwan sagt at de skal fase ut sin atomkraft, og Italia, Egypt, Jordan, Kuwait og Thailand har skrinlagt sine atomkraftprogrammer. På den andre siden satser Kina og India stort på atomkraft, med til sammen 33 reaktorer under oppføring.

Satser mer på grønn strøm
Ifølge World Nuclear Report 2012 satses det nå langt mer på fornybar energi enn på atomkraft. Siden 2004 har verdens investeringer i fornybar energi økt til over en billion dollar, mens det er investert 120 milliarder dollar i kjernekraft. Naturvernforbundet påpeker at potensialet for strømsparing er så stort at det langt overgår russernes nye kjernekraft.

– Bare i Russland er det mulig å spare 40 prosent av den energien som brukes i dag. For strømforbruket betyr det at 400 terawattimer kan spares årlig. Vi ønsker uansett ikke atomkraft, men det blir ekstra meningsløst å satse på dyr og miljøfarlig energiproduksjon så lenge potensialet for effektivisering ikke realiseres, sier Lorentzen

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler