Du er her:

250-300 år gamle trær ble hogd i Konnuliåsen i Buskerud i fjor. – Dette er nok et eksempel på at skognæringen ikke er i stand til å ta vare på mangfoldet i norske skoger, sier Gjermund Andersen i Naturvernforbundet.

250-300 år gamle trær ble hogd i Konnuliåsen i Buskerud i fjor. – Dette er nok et eksempel på at skognæringen ikke er i stand til å ta vare på mangfoldet i norske skoger, sier Gjermund Andersen i Naturvernforbundet. Foto: Tor Bjarne Christensen

Nytt år med minimalt skogvern

2010 ble et nytt år med minimalt skogvern. Samtidig fortsetter hogsten i verneverdig skog. Natur & miljø har besøkt hogstfeltet etter gammelskogen i Konnuliåsen i Buskerud.

Med  regjeringens vernetempo vil det ta mange tiår før sjeldne orkideer, hakkespetter og lavarter i norske skoger er sikret. Det er nå vernet cirka 2 prosent av Norges produktive skogarealer. Allerede i 2002 sa forskerne at 4,6 prosent snarlig måtte vernes, mens det på lengre sikt må vernes ti prosent. Siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005 har det vernede området bare økt med 0,6 prosent.

– Det er fortsatt et skrikende behov for et krafttak for skogvern i Norge. Over halvparten av alle rødlisteartene lever i skog, og det klart viktigste enkelttiltaket for å bedre tilstanden for truede arter i Norge er mer vern av skog. Det er svært enkelt å gjennomføre. Det eneste som mangler er politisk vilje, påpeker biolog Tom Hellik Hofton.

Flatehogst i eldgammel skog
I mellomtiden fortsetter hogsten i verneverdige skoger. Vinteren 2010 blir gammel naturskog ved Konnuliåsen i Rollag hogd. Skogen ligger i Trillemarka - Rollagsfjell og er et av de områdene naturvernere og biologer kjempet mest for å få med i naturreservatet. Den kampen tapte de, og nå er den gamle granskogen hogd. Det skjedde til tross for gjentatte forsikringer fra kommunene og skogeierne om at alle registrerte miljøverdier ville bli ivaretatt.

– Området har ingen verdi lenger. Naturverdiene var knyttet til den gamle skogen, som nå er borte. I et område som ellers preges av fattige furuskoger hadde dette kjerneområdet en viktig funksjon, sier Hofton, som foretok en registrering av skogen i 2005.

Han fant seks rødlistearter, blant annet den sårbare lavarten langt trollskjegg. Naturverdiene var godt dokumentert i Siste Sjanse-rapport 2005-11.

Skogeieren hadde mottatt informasjon og forsikret i verneprosessen at miljøverdiene skulle tas vare på. Hogsten viser at vi ikke kan stole på slike lovnader fra skogbruket, sier Naturvernforbundets Gjermund Andersen, som har tatt med Natur & miljø på befaring i hogstfeltet.

Nordland og Nord-Trøndelag
For tre år siden gikk miljøvernminister Erik Solheim ut og lovet gigantvern i norske skoger. Det har det ikke blitt noe av. Statssekretær Heidi Sørensen fulgte opp med nye løfter om vern av en rekke viktige områder på statens egen grunn i Nordland og Nord-Trøndelag i 2010. På grunn av stor lokal motstand og tautrekking innad i regjeringen ble heller ikke det gjennomført i fjor. I slutten av februar i år ble imidlertid 21 områder i Nordland vernet. 12 områder var da tatt ut av verneforslaget fra Direktoratet for naturforvaltning. I alt 62 kvadratkilometer produktiv skog ble vernet.

Regjeringen lovet også å sluttføre nasjonalparkplanen i fjor, noe som skulle føre til opprettelsen av 8-9 nye nasjonalparker og landskapsvernområder. Denne planen skal snart være i mål.

- Norgesrekord i skogvern
Statssekretær Heidi Sørensen på sin side hevder at regjeringen har satt norgesrekord i skogvern.

– Det er under denne regjeringen hittil vernet 141 skogområder med 346 kvadratkilometer produktiv skog. Blant disse inngår svært viktige områder som Trillemarka-Rollagsfjell og Holmvassdalen. I 2008 ble det satt ny "norgesrekord" i skogvern da cirka 169 kvadratkilometer ble vernet. Tempoet i skogvernet har altså økt under denne regjeringen, men det er riktig at mye gjenstår for å oppfylle faglige anbefalinger om skogvern. Regjeringen satser derfor på fortsatt økt tempo i skogvernarbeidet, sier Sørensen. (Uttalelsen ble gitt før de 21 områdene ble vernet i slutten av februar.)

På spørsmålet om hva som skjer i 2011, svarer Sørensen at det er planlagt en rekke vernevedtak på statlig grunn i Nord-Trøndelag og Troms, i tillegg til det gjennomførte vernet i Nordland. Det er også planer om vern av flere prestegårdsskoger og en rekke private skoger, gjennom ordningen med frivillig vern. I tillegg startes og videreføres verneprosesser for et stort antall andre områder.

 

Image

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabellen viser den rødgrønne regjeringens vern av produktiv skog i årene 2006-2011 (februar) i antall kvadratkilometer, samt samlet andel av den produktive skogen som er vernet. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler