Du er her:

Strandtorn har fått egen handlingsplan. I 2011 og 2012 ble det plantet ut 800 planter på Lista.

Strandtorn har fått egen handlingsplan. I 2011 og 2012 ble det plantet ut 800 planter på Lista. Foto: Michael Apel

Nytt håp for forhatt strandplante

Harde torner og spisse blader har gjort strandtornen forhatt blant badegjester, som har luket bort store deler av bestanden. Nå er det satt i gang en redningsaksjon for den sterkt truede planten.

Den kan ligne på en tistel, eller en borre, der står med kraftige røtter dypt plantet i det lille beltet der land møter hav, i sanddyner og strender. Den vakre gråblå blomsten er omgitt av et tornete svøpeblad, og bladene er stive og tornete. Ingen beitedyr med sansene i behold vil frivillig gi seg i kast med denne gjenstridige skapningen, som klorer seg fast der uværet pisker sand og sjø over alt som gror. Strandtorn er rustet mot det meste, men mot badegjester og moderne jordbruk har den lite å stille opp med.

Utsatt for ryddekampanjer
– Hovedårsaken til strandtornens tilbakegang er hardere utnyttelse av vokseplassene. En hel del av lokalitetene, særlig på Jæren og Sørlandet, er borte på grunn av gjødsling. Rundt Oslofjorden er strandtorn utsatt for kampanjer hvor folk har revet dem opp og ryddet hele strender for å bli kvitt dem, forteller Svein Båtvik i Direktoratet for naturforvaltning. 

I tillegg trues strandtorn av gjengroing og den fremmede arten rynkerose. Rynkerosen hører hjemme i Nordøst-Asia og har forvillet seg til norske strender fra hager og parkanlegg. De siste tiårene har den gjort om store strandområder til ugjennomtrengelige rosekratt.

Bestanden halvert
Strandtorn er blant våre mest truede plantearter. Bestanden er halvert siden 1970, og den er nå borte fra de fleste kjente voksestedene. På Norsk rødliste fra 2010 står den som sterkt truet. Nå er det bare funnet strandtorn 13 steder i Norge, i Østfold, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Rogaland. De fleste stedene er det bare noen få planter igjen. 90 prosent av den norske bestanden vokser på Lista, i Farsund kommune. Bare på Lista og Jomfruland i Telemark er det med enn ti reproduserende planter igjen.

Planter ut strandtorn
Men de siste årene er det tent nytt håp for den tornete strandplanten. Den har fått en egen handlingsplan, og i 2011 og 2012 ble det 800 små strandtornplanter satt ut på Lista for å styrke populasjonen.

– Det ser bra ut etter de to årene vi har holdt på, veldig mange av plantene har overlevd, forteller Båtvik. 

Går alt etter planen vil de første nye strandtornplantene blomstre og sette frø til neste år.

I 2013 og 2014 skal det settes ut planter på Jomfruland og Råde i Østfold. Plantene er dyrket ved Naturhistorisk museum Oslo, som har hentet frø fra de naturlige voksestedene. Målet er å styrke den norske bestanden slik at vi har tusen planter som setter frø i 2019.

Binder sand
Strandtorn har vært så sjelden i Norge at det ikke knytter seg noen tradisjoner til den. Den er ikke utnyttet kommersielt, eller på noen annen kjent måte. Men den er dekorativ og har vært utsatt for plukking. For stranddynene er den likevel viktig.

– Den binder sanda og hindrer sandflukt, forteller Båtvik.

Kommuneblomst
Strandtornen har kanskje vært forhatt, men nå tyder mye på at den er på full fart inn i varmen igjen. Den 5. mars i år vedtok nemlig Farsund kommunestyre å bytte sin kommuneblomst fra gyvel til strandtorn.

– Valg av strandtorn som kommuneblomst vil få nasjonal oppmerksomhet og profilere Farsund kommune som en seriøs miljøkommune med fokus på det biologiske mangfoldet i vår natur, står det å lese i sakspapiret.

– Politikerne mente at siden strandtorn er så uvanlig ville det være mer artig for kommunen å ha den som kommuneblomst, også for å hjelpe til slik at den ikke blir utryddet, forteller August Salvesen, rådmann i Farsund.

Kan bli prioritert
Er strandtornen ekstra heldig, blir den utvalgt som prioritert art. Direktoratet har foreslått det for Miljøverndepartementet. Det vil i tilfelle gi den et sterkere vern. Det jobbes også med å etablere landskapsvernområder og naturreservater på artens siste levesteder for å beskytte den mot utbygging og andre inngrep.

Så gjenstår det å se om badegjestene også vil trykke strandtornen til brystet. Skulle de gjøre det, anbefaler vi at det gjøres i overført betydning.

 

Strandtorn

Eryngium maritimum

Flerårig art i skjermplantefamilien

Status i Norge: Sterkt truet, Norsk rødliste 2010

Fredet i Norge

Utbredelse: Kjent fra 13 steder (2009), Østfold, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Rogaland

90 prosent av bestanden vokser på Lista, Farsund kommune.

Høyde: 20-60 cm

Beskrivelse: Glatt, med blågrønne, tornete blad og lyseblå blomster i små hoder.

Voksested: Sanddynemark

 

Kilder: Store norske leksikon, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk rødliste 2010

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler