Du er her:

Like under vannflaten i Ødegårdkilen skjuler det seg en ålegresseng av nasjonal verdi (kategori A). Her trives også knoppsvanene, som finner mye god mat i undervannsengen.

Like under vannflaten i Ødegårdkilen skjuler det seg en ålegresseng av nasjonal verdi (kategori A). Her trives også knoppsvanene, som finner mye god mat i undervannsengen. Foto: Tor Bjarne Christrensen

– Ofret ålegress for valgløfte

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt ja til mudring og bygging av brygge i en av landets viktigste ålegressenger, stikk i strid med alle faglige råd. Et valgløfte til lokale SV-ere kan ha vært avgjørende for utfallet i saken.

I sommer ga miljøvernminister Bård Vegar Solhjell grønt lys til bygging av en brygge i Ødegårdkilen på Skåtøy, mot de faglige rådene i saken. Ålegressengen i Ødegårdkilen er av nasjonal verdi. Her lever hundrevis av arter, og ålegresset er svært viktig som oppvekstområde for fisk. Likevel ligger et flytebryggeanlegg inne på land, klart til å legges ut i bukta. Trolig må det mudres opp og skjæres passasjer tvers gjennom det frodige ålegresset for å lage båthavn her.

– Dette lukter svidd!
Naturvernforbundets marinbiolog Per-Erik Schulze setter et stort spørsmålstegn ved avgjørelsen.

– Dette lukter svidd. Her virker det som SV har ofret ålegresset for å innfri et valgløfte de ga i panikken før forrige valg, sier Schulze.

I fjor besøkte daværende miljøvernminister Erik Solheim Ødegårdkilen sammen med Bård Vegar Solhjell, som siden skulle overta ministerjobben. Det var bare fem dager til valget, og SV dro land og strand for å sanke stemmer, desperate etter dårlig oppslutning på meningsmålingene. Lenge før departementet hadde behandlet saken kunne Solheim og Solhjell love brygge til en svært oppstemt gruppe lokale SV-ere.

– Vi skal klare å komme fram til en løsning som gjør det mulig å legge ut ei brygge, samtidig som ålegresset blir best mulig tatt vare på, sa Solheim til Telemarksavisa 7. september i fjor.

– Politisk bestillingsverk
Løftet ble gitt før de aktuelle faginstansene hadde fått anledning til å uttale seg, og først en drøy måned etter ble de invitert med på en befaring. Schulze reagerer sterkt på måten dette er gjort på og frykter at departementets saksbehandlere har blitt instruert.

– Det kan synes som saksbehandlerne har fått en bestilling fra den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet. Jeg kan ikke se at det er mulig å behandle saken på denne måten uten press ovenfra. Hvis det har skjedd, er det svært alvorlig, sier Schulze.

Yrende mangfold
Ålegressenger er blant Norges rikeste naturtyper. Tett i tett langs stilker og blader lever et mylder av ulike organismer. Én enkelt plante kan huse flere hundre forskjellige arter, som i sin tur er mat for fisk og en rekke smådyr. Ødegårdkilen er unik fordi den er så uberørt. Slike bukter begynner å bli sjeldne.

Det er grunnen til at fagfolkene har sagt nei til utbyggingen. Fiskeridirektoratet frykter at en bit-for-bit nedbygging av slike undervannsenger vil ramme flere fiskeslag.

– Vi rådet departementet til å si nei til utbyggingen fordi dette er en spesielt viktig ålegresseng som fortjener beskyttelse. Vi mener at bryggen kunne vært lagt et annet sted. Ålegressenger er svært viktige som oppvekstområder for fisk. Hvis en stadig vekk bygger ned slike oppvekstområder, kan det ha negativ effekt for flere fiskeslag og det biologiske mangfoldet forøvrig, sier regiondirektør Erik Ludvigsen i Fiskeridirektoratet.

Brygge til de fastboende
Saken kom opp i forbindelse med den nye reguleringsplanen for Skåtøy. Kragerø kommune har planlagt et nytt boligområde rett innenfor Ødegårdkilen, og bryggene er viktig for de fastboende på øya, som ikke har fastlandsforbindelse. I 2010 nedla imidlertid Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse mot planene. Fylkesmannen oppfordret kommunen til å finne andre egnede steder for bygga.

«Har funnet å kunne godta»
Høsten 2010 ble det holdt meglingsmøte mellom partene, men Fylkesmannen sto på sitt og nektet bygging. I fjor sommer havnet saken på miljøvernministerens bord. Både Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridepartementet rådet departementet til å si nei til prosjektet. Den 28. juni i år kom avgjørelsen, undertegnet av statsråden selv:

«Departementet har (…) funnet å kunne godta utbygging i tråd med reguleringsplanen, selv om bryggene vil kunne ha negativ effekt på naturtypen ålegresseng », står det i vedtaket.

Miljøverndepartementet hadde veid hensynene mot hverandre. Naturen ble funnet lettest.

«Departementet viser til målsettingen om å opprettholde fast bosetting på Skåtøy, og vurderer fordelene for de fast bosatte ved utbygging av bryggene som så store at de må vektlegges tyngre enn hensynet til de mulige negative virkningene av dem», står det i vedtaket.

– Frykter presedens
– Det verste med dette vedtaket er at det kan gi grønt lys for rasering av denne verdifulle naturtypen andre steder. Når departementet tillater bygging her, hvilke argumenter skal de da bruke for å si nei andre steder? sier Schulze.

Han er bekymret for at det nå åpnes for utbygging på steder der ålegresset står i veien for småbåthavner, brygger og andre byggverk i standsonen. Går vi tilbake i tid, finner vi imidlertid mange eksempler på saker der hensynet til ålegresset har veid tyngst. I en tilsvarende sak i Lillesand bestemte Miljøverndepartementet 2. mai 2006 at Høvåg kirkested ikke fikk bygge småbåthavn. Begrunnelsen for avslaget var at det fantes ålegress av nasjonal interesse i på stedet.

– Politikerne som bestemmer
Statssekretær Henriette Westhrin understreker at det alltid er politikerne som bestemmer i Miljøverndepartementet. Ålegressaken i Ødegårdkilen er intet unntak.

– Det er alltid politikerne som fatter beslutningene i alle saker som behandles i Miljøverndepartementet. En viktig del av det politiske arbeidet er nettopp å veie ulike vurderinger opp mot hverandre.

Det er Westhrins kommentar til Schulzes påstand om at SV har ofret ålegresset og lagt press på saksbehandlerne for å innfri et valgløfte de ga før forrige valg.

– Vil ikke danne presedens
Westhrin sier at departementet har gjort en grundig og konkret vurdering i saken, også med tanke på prinsippene i naturmangfoldloven. Likevel mener hun at avgjørelsen ikke vil være bestemmende for hvordan lignende saker vil bli behandlet i fremtiden.

– Avgjørelsen er en enkeltsak, og vil ikke danne presedens for andre saker om ålegressenger.

– Hvorfor tillater Miljøverndepartementet bygging av brygge og mudring i en av landets viktigste ålegressenger?

– Miljøverndepartementet har i denne saken lagt avgjørende vekt på at det gjelder fellesbrygger tilknyttet et regulert boligområde.  Utbygging av disse helårsboligene, med boplikt, vil støtte opp under Kragerø kommunes mål om å legge til rette for fast bosetting på Skåtøy. Utbyggingen ble derfor godtatt, selv om bryggene vil kunne ha negativ effekt på naturtypen ålegresseng, sier Westhrin.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler