Du er her:

Like under vannflaten i Ødegårdkilen skjuler det seg en ålegresseng av nasjonal verdi (kategori A). Her trives også knoppsvanene, som finner mye god mat i undervannsengen.

Like under vannflaten i Ødegårdkilen skjuler det seg en ålegresseng av nasjonal verdi (kategori A). Her trives også knoppsvanene, som finner mye god mat i undervannsengen. Foto: Tor Bjarne Christrensen

– Ofret ålegress for valgløfte

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt ja til mudring og bygging av brygge i en av landets viktigste ålegressenger, stikk i strid med alle faglige råd. Et valgløfte til lokale SV-ere kan ha vært avgjørende for utfallet i saken.

I sommer ga miljøvernminister Bård Vegar Solhjell grønt lys til bygging av en brygge i Ødegårdkilen på Skåtøy, mot de faglige rådene i saken. Ålegressengen i Ødegårdkilen er av nasjonal verdi. Her lever hundrevis av arter, og ålegresset er svært viktig som oppvekstområde for fisk. Likevel ligger et flytebryggeanlegg inne på land, klart til å legges ut i bukta. Trolig må det mudres opp og skjæres passasjer tvers gjennom det frodige ålegresset for å lage båthavn her.

– Dette lukter svidd!
Naturvernforbundets marinbiolog Per-Erik Schulze setter et stort spørsmålstegn ved avgjørelsen.

– Dette lukter svidd. Her virker det som SV har ofret ålegresset for å innfri et valgløfte de ga i panikken før forrige valg, sier Schulze.

I fjor besøkte daværende miljøvernminister Erik Solheim Ødegårdkilen sammen med Bård Vegar Solhjell, som siden skulle overta ministerjobben. Det var bare fem dager til valget, og SV dro land og strand for å sanke stemmer, desperate etter dårlig oppslutning på meningsmålingene. Lenge før departementet hadde behandlet saken kunne Solheim og Solhjell love brygge til en svært oppstemt gruppe lokale SV-ere.

– Vi skal klare å komme fram til en løsning som gjør det mulig å legge ut ei brygge, samtidig som ålegresset blir best mulig tatt vare på, sa Solheim til Telemarksavisa 7. september i fjor.

– Politisk bestillingsverk
Løftet ble gitt før de aktuelle faginstansene hadde fått anledning til å uttale seg, og først en drøy måned etter ble de invitert med på en befaring. Schulze reagerer sterkt på måten dette er gjort på og frykter at departementets saksbehandlere har blitt instruert.

– Det kan synes som saksbehandlerne har fått en bestilling fra den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet. Jeg kan ikke se at det er mulig å behandle saken på denne måten uten press ovenfra. Hvis det har skjedd, er det svært alvorlig, sier Schulze.

Yrende mangfold
Ålegressenger er blant Norges rikeste naturtyper. Tett i tett langs stilker og blader lever et mylder av ulike organismer. Én enkelt plante kan huse flere hundre forskjellige arter, som i sin tur er mat for fisk og en rekke smådyr. Ødegårdkilen er unik fordi den er så uberørt. Slike bukter begynner å bli sjeldne.

Det er grunnen til at fagfolkene har sagt nei til utbyggingen. Fiskeridirektoratet frykter at en bit-for-bit nedbygging av slike undervannsenger vil ramme flere fiskeslag.

– Vi rådet departementet til å si nei til utbyggingen fordi dette er en spesielt viktig ålegresseng som fortjener beskyttelse. Vi mener at bryggen kunne vært lagt et annet sted. Ålegressenger er svært viktige som oppvekstområder for fisk. Hvis en stadig vekk bygger ned slike oppvekstområder, kan det ha negativ effekt for flere fiskeslag og det biologiske mangfoldet forøvrig, sier regiondirektør Erik Ludvigsen i Fiskeridirektoratet.

Brygge til de fastboende
Saken kom opp i forbindelse med den nye reguleringsplanen for Skåtøy. Kragerø kommune har planlagt et nytt boligområde rett innenfor Ødegårdkilen, og bryggene er viktig for de fastboende på øya, som ikke har fastlandsforbindelse. I 2010 nedla imidlertid Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse mot planene. Fylkesmannen oppfordret kommunen til å finne andre egnede steder for bygga.

«Har funnet å kunne godta»
Høsten 2010 ble det holdt meglingsmøte mellom partene, men Fylkesmannen sto på sitt og nektet bygging. I fjor sommer havnet saken på miljøvernministerens bord. Både Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridepartementet rådet departementet til å si nei til prosjektet. Den 28. juni i år kom avgjørelsen, undertegnet av statsråden selv:

«Departementet har (…) funnet å kunne godta utbygging i tråd med reguleringsplanen, selv om bryggene vil kunne ha negativ effekt på naturtypen ålegresseng », står det i vedtaket.

Miljøverndepartementet hadde veid hensynene mot hverandre. Naturen ble funnet lettest.

«Departementet viser til målsettingen om å opprettholde fast bosetting på Skåtøy, og vurderer fordelene for de fast bosatte ved utbygging av bryggene som så store at de må vektlegges tyngre enn hensynet til de mulige negative virkningene av dem», står det i vedtaket.

– Frykter presedens
– Det verste med dette vedtaket er at det kan gi grønt lys for rasering av denne verdifulle naturtypen andre steder. Når departementet tillater bygging her, hvilke argumenter skal de da bruke for å si nei andre steder? sier Schulze.

Han er bekymret for at det nå åpnes for utbygging på steder der ålegresset står i veien for småbåthavner, brygger og andre byggverk i standsonen. Går vi tilbake i tid, finner vi imidlertid mange eksempler på saker der hensynet til ålegresset har veid tyngst. I en tilsvarende sak i Lillesand bestemte Miljøverndepartementet 2. mai 2006 at Høvåg kirkested ikke fikk bygge småbåthavn. Begrunnelsen for avslaget var at det fantes ålegress av nasjonal interesse i på stedet.

– Politikerne som bestemmer
Statssekretær Henriette Westhrin understreker at det alltid er politikerne som bestemmer i Miljøverndepartementet. Ålegressaken i Ødegårdkilen er intet unntak.

– Det er alltid politikerne som fatter beslutningene i alle saker som behandles i Miljøverndepartementet. En viktig del av det politiske arbeidet er nettopp å veie ulike vurderinger opp mot hverandre.

Det er Westhrins kommentar til Schulzes påstand om at SV har ofret ålegresset og lagt press på saksbehandlerne for å innfri et valgløfte de ga før forrige valg.

– Vil ikke danne presedens
Westhrin sier at departementet har gjort en grundig og konkret vurdering i saken, også med tanke på prinsippene i naturmangfoldloven. Likevel mener hun at avgjørelsen ikke vil være bestemmende for hvordan lignende saker vil bli behandlet i fremtiden.

– Avgjørelsen er en enkeltsak, og vil ikke danne presedens for andre saker om ålegressenger.

– Hvorfor tillater Miljøverndepartementet bygging av brygge og mudring i en av landets viktigste ålegressenger?

– Miljøverndepartementet har i denne saken lagt avgjørende vekt på at det gjelder fellesbrygger tilknyttet et regulert boligområde.  Utbygging av disse helårsboligene, med boplikt, vil støtte opp under Kragerø kommunes mål om å legge til rette for fast bosetting på Skåtøy. Utbyggingen ble derfor godtatt, selv om bryggene vil kunne ha negativ effekt på naturtypen ålegresseng, sier Westhrin.

Nyheter

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

Viser fra 1 til 12 av totalt 353 artikler