Du er her:

Like under vannflaten i Ødegårdkilen skjuler det seg en ålegresseng av nasjonal verdi (kategori A). Her trives også knoppsvanene, som finner mye god mat i undervannsengen.

Like under vannflaten i Ødegårdkilen skjuler det seg en ålegresseng av nasjonal verdi (kategori A). Her trives også knoppsvanene, som finner mye god mat i undervannsengen. Foto: Tor Bjarne Christrensen

– Ofret ålegress for valgløfte

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har sagt ja til mudring og bygging av brygge i en av landets viktigste ålegressenger, stikk i strid med alle faglige råd. Et valgløfte til lokale SV-ere kan ha vært avgjørende for utfallet i saken.

I sommer ga miljøvernminister Bård Vegar Solhjell grønt lys til bygging av en brygge i Ødegårdkilen på Skåtøy, mot de faglige rådene i saken. Ålegressengen i Ødegårdkilen er av nasjonal verdi. Her lever hundrevis av arter, og ålegresset er svært viktig som oppvekstområde for fisk. Likevel ligger et flytebryggeanlegg inne på land, klart til å legges ut i bukta. Trolig må det mudres opp og skjæres passasjer tvers gjennom det frodige ålegresset for å lage båthavn her.

– Dette lukter svidd!
Naturvernforbundets marinbiolog Per-Erik Schulze setter et stort spørsmålstegn ved avgjørelsen.

– Dette lukter svidd. Her virker det som SV har ofret ålegresset for å innfri et valgløfte de ga i panikken før forrige valg, sier Schulze.

I fjor besøkte daværende miljøvernminister Erik Solheim Ødegårdkilen sammen med Bård Vegar Solhjell, som siden skulle overta ministerjobben. Det var bare fem dager til valget, og SV dro land og strand for å sanke stemmer, desperate etter dårlig oppslutning på meningsmålingene. Lenge før departementet hadde behandlet saken kunne Solheim og Solhjell love brygge til en svært oppstemt gruppe lokale SV-ere.

– Vi skal klare å komme fram til en løsning som gjør det mulig å legge ut ei brygge, samtidig som ålegresset blir best mulig tatt vare på, sa Solheim til Telemarksavisa 7. september i fjor.

– Politisk bestillingsverk
Løftet ble gitt før de aktuelle faginstansene hadde fått anledning til å uttale seg, og først en drøy måned etter ble de invitert med på en befaring. Schulze reagerer sterkt på måten dette er gjort på og frykter at departementets saksbehandlere har blitt instruert.

– Det kan synes som saksbehandlerne har fått en bestilling fra den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet. Jeg kan ikke se at det er mulig å behandle saken på denne måten uten press ovenfra. Hvis det har skjedd, er det svært alvorlig, sier Schulze.

Yrende mangfold
Ålegressenger er blant Norges rikeste naturtyper. Tett i tett langs stilker og blader lever et mylder av ulike organismer. Én enkelt plante kan huse flere hundre forskjellige arter, som i sin tur er mat for fisk og en rekke smådyr. Ødegårdkilen er unik fordi den er så uberørt. Slike bukter begynner å bli sjeldne.

Det er grunnen til at fagfolkene har sagt nei til utbyggingen. Fiskeridirektoratet frykter at en bit-for-bit nedbygging av slike undervannsenger vil ramme flere fiskeslag.

– Vi rådet departementet til å si nei til utbyggingen fordi dette er en spesielt viktig ålegresseng som fortjener beskyttelse. Vi mener at bryggen kunne vært lagt et annet sted. Ålegressenger er svært viktige som oppvekstområder for fisk. Hvis en stadig vekk bygger ned slike oppvekstområder, kan det ha negativ effekt for flere fiskeslag og det biologiske mangfoldet forøvrig, sier regiondirektør Erik Ludvigsen i Fiskeridirektoratet.

Brygge til de fastboende
Saken kom opp i forbindelse med den nye reguleringsplanen for Skåtøy. Kragerø kommune har planlagt et nytt boligområde rett innenfor Ødegårdkilen, og bryggene er viktig for de fastboende på øya, som ikke har fastlandsforbindelse. I 2010 nedla imidlertid Fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse mot planene. Fylkesmannen oppfordret kommunen til å finne andre egnede steder for bygga.

«Har funnet å kunne godta»
Høsten 2010 ble det holdt meglingsmøte mellom partene, men Fylkesmannen sto på sitt og nektet bygging. I fjor sommer havnet saken på miljøvernministerens bord. Både Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridepartementet rådet departementet til å si nei til prosjektet. Den 28. juni i år kom avgjørelsen, undertegnet av statsråden selv:

«Departementet har (…) funnet å kunne godta utbygging i tråd med reguleringsplanen, selv om bryggene vil kunne ha negativ effekt på naturtypen ålegresseng », står det i vedtaket.

Miljøverndepartementet hadde veid hensynene mot hverandre. Naturen ble funnet lettest.

«Departementet viser til målsettingen om å opprettholde fast bosetting på Skåtøy, og vurderer fordelene for de fast bosatte ved utbygging av bryggene som så store at de må vektlegges tyngre enn hensynet til de mulige negative virkningene av dem», står det i vedtaket.

– Frykter presedens
– Det verste med dette vedtaket er at det kan gi grønt lys for rasering av denne verdifulle naturtypen andre steder. Når departementet tillater bygging her, hvilke argumenter skal de da bruke for å si nei andre steder? sier Schulze.

Han er bekymret for at det nå åpnes for utbygging på steder der ålegresset står i veien for småbåthavner, brygger og andre byggverk i standsonen. Går vi tilbake i tid, finner vi imidlertid mange eksempler på saker der hensynet til ålegresset har veid tyngst. I en tilsvarende sak i Lillesand bestemte Miljøverndepartementet 2. mai 2006 at Høvåg kirkested ikke fikk bygge småbåthavn. Begrunnelsen for avslaget var at det fantes ålegress av nasjonal interesse i på stedet.

– Politikerne som bestemmer
Statssekretær Henriette Westhrin understreker at det alltid er politikerne som bestemmer i Miljøverndepartementet. Ålegressaken i Ødegårdkilen er intet unntak.

– Det er alltid politikerne som fatter beslutningene i alle saker som behandles i Miljøverndepartementet. En viktig del av det politiske arbeidet er nettopp å veie ulike vurderinger opp mot hverandre.

Det er Westhrins kommentar til Schulzes påstand om at SV har ofret ålegresset og lagt press på saksbehandlerne for å innfri et valgløfte de ga før forrige valg.

– Vil ikke danne presedens
Westhrin sier at departementet har gjort en grundig og konkret vurdering i saken, også med tanke på prinsippene i naturmangfoldloven. Likevel mener hun at avgjørelsen ikke vil være bestemmende for hvordan lignende saker vil bli behandlet i fremtiden.

– Avgjørelsen er en enkeltsak, og vil ikke danne presedens for andre saker om ålegressenger.

– Hvorfor tillater Miljøverndepartementet bygging av brygge og mudring i en av landets viktigste ålegressenger?

– Miljøverndepartementet har i denne saken lagt avgjørende vekt på at det gjelder fellesbrygger tilknyttet et regulert boligområde.  Utbygging av disse helårsboligene, med boplikt, vil støtte opp under Kragerø kommunes mål om å legge til rette for fast bosetting på Skåtøy. Utbyggingen ble derfor godtatt, selv om bryggene vil kunne ha negativ effekt på naturtypen ålegresseng, sier Westhrin.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler