Follsjå, Notodden, Telemark, april 2021

Ved Follsjå er det i løpet av de siste seks årene hogd fire kvadratkilometer med svært verdifulle naturskoger, ifølge en gjennomgang biolog Sigve Reiso i Biofokus har gjort på oppdrag fra Naturvernforbundet. Hvis hogstene fortsetter i dette tempoet, vil et helt skoglandskap med naturverdier i høyeste klasse være fragmentert innen ti år.

Prolog
Dype spor i skogbunnen

Et gjørmete spor snor seg gjennom gammel skog. Det leder inn mellom furete stammer og vridde grener, går over knauser, krysser myrer og søkk, klatrer opp bratte hellinger. Hogstmaskinenes belter har gravd seg ned i skogbunnen, revet opp mose og lyng, skåret to dype svarte renner. Følger du dem, kommer du inn der veldige hogstfelt ligger som åpne sår i landskapet. I dette området er det funnet rikere naturverdier enn noe annet sted i lavlandet. Her er det skoger hvor mangfoldet av arter har fått folde seg ut gjennom hundrevis av år. Truede dyr og planter som knapt finnes andre steder lever godt i stammer, bark og ved.

Likevel hogges det i disse skogene, og tømmeret blir stemplet med skogbrukets eget miljømerke PEFC. Hvordan kan noen av de mest verneverdige skogene i Norge ende opp som miljømerket trelast?

Kapittel 1
Hogst i unike skoger

Vinteren 2020 lagde Biofokus en rapport om naturverdiene i skogene i et område på 153 kvadratkilometer rundt Follsjå på oppdrag fra Naturvernforbundet. Biofokus sammenstilte kjent informasjon og fant åtte sammenhengende skogområder med høy verdi. Til sammen strekker disse områdene seg over drøye 31 kvadratkilometer, hvorav nesten 18 kvadratkilometer er av ypperste kvalitet.

«Landskapet rundt Follsjå skiller seg ikke bare ut som spesielt i nasjonal målestokk, men også internasjonalt», står det i Biofokus-rapport 2020-13. «Sørboreale lavlandslandskap med tilsvarende areal og tetthet av brannpåvirket furuskog i naturskogstilstand og artsmangfold av gammelskogsarter er knapt kjent fra Norden. Trolig må man øst til søndre del av Karelen i Russland for å finne lavereliggende og sørboreale furuskogslandskap av lignende størrelse, med lignende kontinuitet og artsmangfold», står det rapporten fra Biofokus.

Bille, kølle og kjuke

Det var biologen Sigve Reiso som lagde rapporten. Han kjenner området godt og har selv gjennomført en rekke kartlegginger av naturmangfold i de gamle skogene. Reiso har avgrenset 96 kjerneområder med de høyeste verdiene, A og B. Det betyr at skogene har naturverdier av nasjonal og regional viktighet. Her er det registrert 116 ulike rødlistearter av fugl, sopp, lav, moser og insekter. Blant dem barkbillen Orthotomicus longicollis, som var regnet som utdødd, og de kritisk truede artene furutrompetkølle og storporet flammekjuke. I tillegg kommer 13 sterkt truede arter, 26 sårbare arter, 39 nær truede arter og fire arter i kategorien datamangel. Og da er ikke rødlistede planter, amfibier og pattedyr er regnet med.

Å komme til disse skogene er nesten som å oppdage Jurassic Park, som å gå gjennom en foss og komme inn i et område der tiden har stått stille, hvor det fortsatt lever et utrolig mangfold.

13 alvorlige flatehogster

En gjennomgang Naturvernforbundet har gjort viser at det er hogd gjentatte ganger i noen av områdene med de høyeste naturverdiene. I 2021 har det vært flere flatehogster på sørsiden av Follsjå, og på vestsiden anlegges det en skogsbilvei inn til et nytt gammelskogsområde ved Damvatn. Også dette området skal avvirkes.

Naturvernforbundet har i alt registrert 13 omfattende og alvorlige flatehogster som er foretatt til tross for at skogeierforeningene som sto ansvarlig for hogstene var kjent med at unike naturverdier var funnet i Follsjåområdet.

– De tre mest graverende hogstene fant sted i Vikåsen, Hea og Flæun, alle sammen områder med nasjonale naturverdier. Her valgte skogbruket å hogge selv om de hadde fått henstilling om å vente til ny registrering var foretatt, på grunn av omfattende funn av truede arter sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

I tillegg til de store hogstene, kommer en lang rekke mindre hogster i områder med verdifull skog.

I hogstmaskinenes beltespor

På sørsiden av Follsjå løfter et småkollete åslandskap seg rolig opp fra innsjøen. Her er det små tjern, grunne søkk, myrer, bekker og sumpdrag. Vi tar oss fram der hogstmaskiner og lastbærere har kjørt opp skogbunnen bare noen uker tidligere. En stor tiur letter idet vi følger traseen innover i furuskogen. Snart befinner vi oss i et stort hogstfelt. Det brer seg ut i et småkupert terreng, kranset inn av vegger med gammel naturskog. Bakken er dekket av grener, hogstavfall og kjøreveier. Bare en håndfull trær er spart, for det meste pjuskete ungtrær. De står som forlatte skulpturer i et nakent landskap. Hele veien lyser stubbene mot oss, grove, med årringer tettere enn rillene på en lp-plate.

Dette er en av en rekke hogstflater i dette skogområdet som strekker seg mellom de to åsene Ramsås og Hea, et område hvor det er påvist 47 forskjellige rødlistearter.

Dødved fliset til brensel

I april 2021 oppdaget turgåere et tømmerlager i Hea. Der lå hul og grov svartor og osp stablet opp sammen med død furu. Ved Sønstevann, vest for Follsjå, ble det funnet et lager med rundt hundre dødvedstokker. I lageret var det rundt undre såkalte kelo-elementer og potensielle kelo-elementer. Dette er spesielt viktige døde trær som kan bli stående i skogen i flere hundre år og skape habitat for et rikt mangfold av biller, sopp og lav.

– Tømmerlagrene viser tydelig at verdifulle skoger er hogget ned. At de ikke har latt den verdifulle dødveden stå igjen, viser bare hvor brutalt skogbruket går fram i disse skogene. Her er alt rensket ut, uten tanke på truede og sårbare arter, sier Andersen.

AT Skog, som var mottaker av tømmeret fra Sønstevann, mener at hogsten er utført etter sertifiseringskrav og lovverk. I et brev til Naturvernforbundet av 20. april skriver AT Skog at de på befaring ikke observerte «tømmer som faller inn under definisjonen for kelo-elementer», ei heller fant de at grove gamle løvtrær var hogd.

«Ved befaring så vi at mesteparten var nylig død furu og svært lite av dette var grovt. Hovedregelen er allikevel at grov død ved av furu skal bli stående/liggende ved hogst», står det i brevet fra AT Skog.

Andersen på sin side sier at bildene viser en betydelig andel dødved og er forundret over svaret fra AT Skog.

– Det at AT Skog ikke fant kelo-elementer i tømmerlagrene viser dårlig biologisk kompetanse og manglende forståelse av økologiske krav for rødlistede arter i furuskog. Hvis dette skal fungere, må myndigheter og uavhengige fagfolk overta, sier Andersen.

Natur & miljø har bedt AT Skog om en kommentar til denne saken. Da bladet gikk i trykken hadde vi ikke fått noe svar fra selskapet.

Kapittel 2
Miljøsertifisering eller grønnvasking?

Tømmeret fra hogstene i Follsjåområdet er miljøstemplet med skogbrukets egen miljøsertifisering PEFC. Det betyr at kunder i innog utland får vite at trevirket stammer fra bærekraftig skogbruk.

Mye av sliptømmeret fra gamleskogene er levert til en kartongfabrikk i Grums i Sverige, mens sagtømmeret er levert til Telemarksbruket i Bø, som AT Skog eier. Dødveden blir blant annet brukt til biovirke, ifølge AT Skog. Kjøper du noe av dette og ber om å få se miljøsertifikatet, vil du neppe kunne gjette at trevirket stammer fra noen av de siste virkelig rike furuskogene.

«Garantert bærekraftig tre … Med PEFC får du tre fra skog som er bærekraftig forvaltet», står det på nettsiden til PEFC.

Skogbruket har utviklet dette sertifiseringssystemet i samarbeid med skogeierorganisasjoner i Europa. PEFC står for Programme for the Endorsement of Forest Certification. I denne ordningen kan de sertifiserte selv velge mål og ambisjonsnivå, uten medvirkning fra utenforstående. Det er laget en PEFC skogstandard med 27 kravpunkter for skogsdriften i Norge. Der er det ikke mange absolutte krav, det brukes formuleringer som «kan», «bør» og «om mulig», noe som åpner et stort rom for tolkning. Selve sertifiseringen foregår i hovedsak på papiret, med svært få og forhåndsvarslede felt-besøk. Førstelinjekontroll utføres av sertifikatholder selv.

– Det blir som å sette bukken til å passe havresekken. Skogbruksnæringen har tilnærmet full kontroll over sine egne rammebetingelser. Miljøsertifiseringen er ikke annet enn grønnvasking av et skogbruk som knapt tar hensyn til naturmangfoldet i skog, sier Andersen.

– Må stole på informasjonen vi har

Viken skog mener at hogstene som er utført i Follsjå ikke truer det unike mangfoldet som er funnet i Follsjå-området.

Viken Skog påpeker at det er store naturreservater og omfattende nøkkelbiotoper i Follsjå-området, og at de stoler på at disse områdene omfatter mye av naturverdiene i området.

– Her har det under hogsten blitt tatt hensyn til gjeldene lover og sertifiseringsregler, uttaler biolog Diana Eckert i Viken skog til Natur & miljø.

– Generelt er hogstene gjennomført etter utredning av hva som er registrerte av nøkkelbiotoper og rødlistede arter. Som sådan må vi jo stole på at den informasjonen vi har er god nok til å ta vare på det biologiske mangfoldet, svarer Eckert.

Hun er kjent med Naturvernforbundets kritikk av PEFC-sertifiseringen.

– I stedet for aksjoner, kampanjer og kritikk vil vi oppfordre Naturvernforbundet til å bidra mer konstruktivt i debatten, blant annet gjennom å delta i den pågående revisjonen av skogstandarden som de har valgt å stille seg utenfor, sier Eckert.

Naturvernforbundet trakk seg ut av arbeidet med sertifiseringsordningen på begynnelsen av 2000-tallet, fordi man mente at standarden ikke ga god nok beskyttelse til naturverdiene i skog.

Rødliste full av skogsarter

Situasjonen for naturmangfoldet i skog vises tydelig på rødlisten, som Artsdatabanken står bak. Av de 2503 utrydningstruede artene i Norge, lever 1141 i skog. Så godt som alle sammen er truet på grunn av påvirkninger i habitatene, og flatehogst er uten tvil den største trusselen.

– Selv de mest utrydningstruede artene og de mest verdifulle skogene våre står nå helt uten beskyttelse. Myndighetene må gripe inn og stanse dette før det er for sent, sier Andersen.

Epilog
Kappløp før hogstmaskinene kommer

Før vi drar tilbake tar vi en tur for å se på byggingen av en skogsbilvei vest for Follsjå. To gravemaskiner arbeider seg innover mot en gammelskog ved Damvatn. De graver seg vei, fyller på stein og grus, slik at tunge kjøretøy skal komme frem. I dette området jobber nå biologer og naturvernere på spreng for å registrere naturverdiene i skogen. Allerede er 8 rødlistearter funnet, blant dem den sterkt truede arten knuskkjukemøll og de sårbare artene mørk brannstubbelav og lys brannstubbelav.

Vi tråkker oss over spor etter grove belter og følger traseen der veien skal gå. Etter noen hundre meter stanser sporene, og vi kommer over i gammel furuskog. Skogbunnen er et mykt teppe av ulike moser, lyng og lavarter, som en fargepalett med utallige variasjoner av grønt, stedvis brutt av felt med gråhvit reinlav.

Det er lett å ta seg fram. Her er står furuskudd ved siden av eldgamle trekjemper og døde trær, både stående og liggende. Går du bort til en av de gamle stammene, vil du se et vell liv. Lav, sopp og moser pryder stammer, kvister og stubber. I veden innenfor lever biller og et mylder av forskjellige innsekter. Det skaper livsgrunnlag for tallrike fugler, planter, pattedyr og andre innbyggere i skogen. Det er slik en naturskog skal være. Om kort tid vil også denne skogen bli hogd.