Du er her:

Wenche Skorge var informasjonssjef i Statoil. Hun er ikke redd for å kritisere bransjen hun jobbet for i mange år. – Planeten, livet på jorda og våre barns fremtid er viktigere enn en bransje, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen

Wenche Skorge var informasjonssjef i Statoil. Hun er ikke redd for å kritisere bransjen hun jobbet for i mange år. – Planeten, livet på jorda og våre barns fremtid er viktigere enn en bransje, sier hun. Foto: Tor Bjarne Christensen.

Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

I mange år var Wenche Skorge informasjonssjef i Statoil, som i dag heter Equinor. Da var det jobben hennes å fremme oljeselskapets interesser. Da som nå handlet det om å hente opp store mengder olje og gass. Nå har hun gått over på den andre banehalvdelen. Det har falt noen tungt for brystet.
– Når en som har hatt sitt levebrød i oljen går ut og kritiserer bransjen, opplever noen det som et svik. Men vi må jo forholde oss til virkeligheten. Planeten, livet på jorda og våre barns fremtid er viktigere enn en bransje. De som lever av oljen er også avhengige av naturen, sier Skorge.

Skulle bli journalist
Det var aldri hennes plan å begynne i oljebransjen.
– Jeg begynte i Statoil i 1983. Jeg er utdannet journalist, og planen var å jobbe i en avis. I årevis gikk jeg på korte kontrakter og fikk ikke fast jobb. Da jobben i Statoils kommunikasjonsavdeling dukket opp, var det veldig fristende. Statoil kunne tilby barnehageplass og gode betingelser, alt ordnet seg, forteller Skorge.
Hun hadde bare tenkt å bli i selskapet i et par år.
– Men så ble det 23 år, sier Skorge og ler.
– Med en gang jeg kom inn i Statoil, ble det straks interessant. Dette var lenge før noen visste noe om klimaendringene. Vi skulle finansiere velferden, sikre pensjoner, utvikle teknologi og skape arbeidsplasser. Det var fokuset, sier Skorge.
– Den gangen var det et ekstremt engasjement. Oljeinteressene og politikken var enormt integrert. Statoil var statens redskap. Samtidig var det stor konkurranse fra andre oljeselskaper. Det var en utrolig spennende og interessant arena, aldri en kjedelig dag på jobben, forteller Skorge, som jobbet i Statoil fram til 2006. Etter det har hun vært mange år i oljerelaterte selskaper.

Mye snakk, lite handling
– Når ble det bevissthet om klimaendringene i oljebransjen?
– Det dukket opp som en ny verdensforståelse i Rio-konferansen i 1992. Ingen tok det helt alvorlig da, men så kom Kyotoavtalen i 1997, og da begynte mange å snakke om det som en reell problemstilling. Men det ble bare snakk, det fikk ingen konsekvenser.
Hun forteller at det først er de siste årene at selskapene har tatt inn over seg at de ikke kan drive med de samme forretningsmodellene «herfra og inn i evigheten».
– En ny forståelse er i ferd med å synke inn i oljebransjen. Exxon har sluttet å fornekte klimavitenskapen, men fram til denne dag har ikke oljeselskapene laget forretningsplaner som er i tråd med Paris-målene. Legger du sammen satsingsmålene selskapene har for utvinning, kommer de til å koke kloden. De forstår det må skje noe, men de har ikke gjort det som er nødvendig, sier Skorge.

Image
Wenche Skorge (i midten) sammen med miljøvernere fra Naturvernforbundet i Rogaland. Skorge sitter i Naturvernforbundets sentralstyre. Foto: Andreas Kalvig Anderson

– Må nærmest avvikle seg selv
Hun forklarer at en del av utfordringen ligger i at oljeselskapene hele tiden må investere i nye utbyggingsprosjekter. Uten den eksepsjonelt gode avkastningen olja gir, vil ikke aksjonærene være interessert i å plassere pengene sine i selskapet. Derfor er oljeselskapene avhengige av å lete etter mer petroleum, slik at de kan presentere langsiktige planer for lønnsom produksjon.
– Hvis de skal ta målet om netto null klimautslipp i 2050 alvorlig, må selskapene nærmest avvikle seg selv som oljeselskaper. Det krever en enorm omstilling, sier Skorge.
– Men jeg tror de kan greie det. De vestlige oljeselskapene har en svært høy kompetanse. De er også vant til endringer. Hvis de virkelig vil, tror jeg de greier det, men det krever en vanvittig vilje. Hele deres eksistensgrunnlag og identitet som maskiner i verdenshandelen vil bli forandret. De må også godta en lavere fortjeneste, sier Skorge.
Hun har ingen tro på at bransjen kan greie dette uten reguleringer.
– Vi kan ikke overlate dette til selskapene alene. Det vi først og fremst trenger er en høy pris på utslipp av CO2, sier Skorge.

Hva er den nye oljen?
Skorge har ikke tro på å fastsette en dato for avslutning av norsk oljevirksomhet, men mener det er nødvendig at vi starter nedtrappingen nå. Det kan gjøres ved å verne de mest sårbare områdene og redusere takten i utdeling av nye letelisenser. Man bør også vurdere andre rammevilkår som leterefusjon og friinntekt, mener hun.
– Når det gjelder gass, kan den være nyttig i en overgangsfase, men det må ikke skje på bekostning av fornybar energi. Gassen er ikke klimavennlig, den gir store klimautslipp, sier Skorge.
Det som bekymrer henne mest er alle som jobber i oljebransjen.
– Jeg er ikke bekymret for norsk økonomi, det finnes ikke et land som er bedre rustet enn Norge, men vi kan ikke sende 200 000 oljearbeidere på arbeidsledighetstrygd. Derfor trenger vi en plan for omstilling til annet fornuftig arbeid. Dette har vi ikke tenkt nok på. Alle snakker om den nye oljen, men ingen vet hva det er?
– Vi fikk det til da oljen datt ned i hodet på oss. Vi hadde ingen kompetanse, men den bygde vi opp på få år. Det kan vi også greie nå, sier Skorge.

Greta skaper håp
Skorge har latt seg begeistre av engasjementet den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg har skapt.
– Jeg synes at Greta Thunberg er et håpefullt fenomen. Hennes bevegelse har bevisstgjort folk på at vi har et problem. Den regjeringen vi har nå nekter dessverre å gå inn i problematikken. De sier at den som skal slukke lyset på norsk sokkel ikke er født ennå. De tenker at vi skal ha full guffe på norsk sokkel fram til 2100. Det er hverken ansvarlig eller rasjonelt, sier Skorge og fortsetter:
– Det som er spørsmålet: Klarer Norge å omstille seg når land som USA og Canada ikke gjør det? Oljen er under press fra mange kanter. Hvis en stor nasjon som Norge går ut og sier at vi faser ut oljen fordi vi tar Parisavtalen alvorlig, vil det få veldig stor betydning. Det vil legge et sterkt press på andre oljeproduserende land, sier Skorge.

Oljeskam løser ingenting
– Norge har et ansvar for å gjøre det som er rett. Vi står overfor et stort problem for kloden. Vitenskapen har beskrevet dette hinsides all tvil, og norske myndigheter bestrider det ikke. Vi vet at store deler av verdens fossile reserver må ligge. Vi er et av verdens rikeste land, og vi har tjent oss rike på oljen. Skal vi si til fattige utviklingsland at de må holde tilbake fordi vi skal produsere våre ressurser? Det er bare tiden og veien for alle, så det er bare å komme i gang, sier Skorge.
– Synes du vi bør føle på oljeskammen?
– Skam er kroppens alarmberedskap. Vi føler skam når vi ikke opptrer i tråd med det vi tror på. Jeg har ikke noen tro på å påføre andre skam, men jeg tror det er bra at velfødde nordmenn kjenner på vårt bidrag til klimakrisen. Vi er blant de nasjonene som har det største fotavtrykket. Men når vi skal løse problemet nytter det ikke med skam. Klimaforsker Bjørn Samset sa nylig at dette handler ikke om skam, men om å gjøre det som er nødvendig. På den ene siden skal oljearbeiderne ha respekt, men samtidig synes jeg ikke de skal være så raske med å sutre. De er en privilegert gruppe, med god lønn, pensjoner og turnusordninger som en sykepleier bare kan drømme om, sier Skorge.

Løsningen er enkel
Respekten for klima og miljø har Skorge med seg fra oppveksten på Jæren.
– Vi lever av og ved naturen. Naturen har en stor egenverdi, og den betyr mye for folk, enten de jobber i oljebransjen eller andre steder. Vi må forstå at naturen setter noen rammer som vi må forholde oss til. Det er egentlig ganske enkelt å redde verden. Det er bare å slutte å brenne fossile drivstoffer, sier Skorge.

Nyheter

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Viser fra 1 til 12 av totalt 348 artikler