Du er her:

en. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) jubler ved åpningen av Johan Sverdrupfeltet i oktober 2019. Feltet skal være i drift frem til 2080 med en produksjon på 600 000 fat hver eneste dag. Foto:Carina Johansen/NTB Scanpix

en. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) jubler ved åpningen av Johan Sverdrupfeltet i oktober 2019. Feltet skal være i drift frem til 2080 med en produksjon på 600 000 fat hver eneste dag. Foto:Carina Johansen/NTB Scanpix.

Oljekappløp mot kanten av stupet

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

Hva gjør egentlig et av verdens rikeste land når vitenskapen melder at en klimakatastrofe er på vei om kursen ikke endres? Kutter vi i utslippene av klimagasser, stanser oljeletingen og legger en plan for avvikling av oljeindustrien?

Snarere tvert imot.
■ Norge er blant landene som øker produksjonen av olje og gass mest i årene som kommer.
■ 47 prosent av Norges olje og gass er utvunnet, planen er å hente opp resten
■ Norge er en sterk pådriver for forlengelse av oljealderen langt ut over tidspunktet der alle klimagassutslipp må være kuttet for å nå Parisavtalens 1,5-gradersmål.

Oljeborer seg inn i fremtiden
I begynnelsen av oktober åpnet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Det ligger på Utsirahøyden nordøst for Sleipner, tjue mil utenfor Rogaland. Johan Sverdrup er Norges tredje største oljefelt, det største prosjektet på norsk sokkel siden 1984. Her skal det utvinnes 2,7 milliarder fat med olje og gass (oljeekvivalenter), mer enn 600 000 fat hver eneste dag. Ifølge en beregning Naturvernforbundet har gjort, vil det føre til et samlet utslipp av 1,3 milliarder tonn CO2, mer enn 25 ganger Norges årlige utslipp.

Går alt etter planen, skal Johan Sverdrup være i drift i cirka femti år, fram til 2080. Det er lenge etter at alle klimagassutslipp må være kuttet, hvis vi skal hindre voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Høsten 2018 publiserte klimapanelet en rapport som viser hva som skal til for å nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Ifølge rapporten må utslippene halveres innen 2030 og ned til netto null i 2050. Greier vi det, har vi to-tredjedels sjanse til å nå 1,5-gradersmålet. Greier vi det ikke, kan vi forvente dramatiske klimaendringer med havnivåstigning, utryddelse av arter, ødeleggelse av landområder og store flyktningstrømmer.

FN ber Norge la olja ligge
Johan Sverdrup-feltet ble åpnet kort tid etter at FNs høykommissær for menneskerettigheter ba Norge om en radikal kursendring i oljepolitikken. I en rapport fra september 2019 skrev høykommissæren at Norge burde «slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi». Det er imidlertid ingenting som tyder på at oppfordringen fra FNs høykommissær blir fulgt. I Norge fortsetter leteaktiviteten og åpningen av nye felt for fullt.

– Historien rundt Johan Sverdrup viser viktigheten av at en leter og har en fremoverlent petroleumspolitikk, uttalte olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) til Aftenposten i forbindelse med åpningen av feltet i oktober.

– Vi har over halvparten av ressursene igjen på norsk sokkel, og det betyr at oljeeventyret skal fortsette i lang, lang, lang tid fremover, sa Freiberg.

Oljesvart eventyr
Om eventyret handler om rikdom og arbeidsplasser, eller farlige klimagassutslipp, kommer an på hvem som forteller. Uansett er det historien om hvordan Norge har vokst til å bli en av verdens største oljeprodusenter. Siden oppdagelsen av Ekofiskfeltet i 1969, har vi hentet opp 7,3 milliarder kubikkmeter olje og gass (oljeekvivalenter). Forbrenningen av norsk olje og gass har tilført atmosfæren 17,5 milliarder tonn CO2e, 330 ganger mer enn Norges årlige utslipp. Likevel er det mer igjen enn det vi har utvunnet, hele 8,3 milliarder kubikkmeter. Henter vi opp alt sammen, vil det kunne tilføre atmosfæren ytterligere 19 milliarder tonn CO2e.

– Vi sitter på en klimabombe
– Det ligger en klimabombe under norsk sokkel som vi ikke må utløse. Dessverre er det akkurat det vi holder på med, sier Helga Lerkelund, rådgiver i Naturvernforbundet.

Ifølge FNs klimapanels siste klimarapport må mesteparten av alle kjente fossile reserver bli liggende for ikke å overskride 1,5-gradersmålet. De fleste scenariene til FNs klimapanel peker på store reduksjoner i forbruket av fossil energi. Innen 2030 må kullforbruket reduseres med opp mot 80 prosent og 100 prosent innen 2050. Oljeforbruket må ned med opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres i de fleste scenariene innen 2050.

– Vi kan ikke oppføre oss som om denne kunnskapen ikke finnes. Dette handler i bunn og grunn om å beskytte mennesker, natur og samfunn. Dagens mål om å hente ut hver dråpe er direkte uansvarlig, sier Lerkelund.

Bare USA, Irak og Brasil øker mer
I årene som kommer er Norge blant landene som øker produksjon av petroleum mest, en økning på hele 16 prosent frem mot 2023. Det er bare USA, Brasil og Irak som er ventet å øke oljeproduksjonen mer enn Norge, ifølge Det internasjonale energibyråets rapport Oil 2019. Slår prognosene til, vil Norge da havne svært nær rekordåret 2004, da 264 millioner kubikkmeter ble produsert.

Økningen kommer som følge av en målrettet politikk med rekordhøy leteaktivitet. Bare siden Parisavtalen ble vedtatt i desember 2015, har norske myndigheter lyst ut 499 blokker, svært mange av dem i sårbare arktiske strøk i Barentshavet. I den samme perioden er det gitt hele 267 utvinningstillatelser. I 2018 satt olje- og energiministeren ny rekord da han tildelte hele 83 utvinningstillatelser i TFO 2018 (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

– Dette er det største antallet utvinningstillatelser som noen gang er tilbudt i en tildelingsrunde på norsk sokkel. Og vi passerer også tildeling nummer 1000 med god margin, sa en tydelig stolt Freiberg da nyheten ble presentert på Oljeindustripolitisk seminar det året.

– Dette er ingenting å være stolt av, vi burde heller skamme oss, sier Lerkelund i Naturvernforbundet.

Nyheter

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Flatehogst av gammelskog på Vikåsen Foto Sigve Reiso

Det er noe råttent i skogriket Norge

22.11.2021

Hogges de siste unike gammelskogene våre uten at skogbruket kartlegger naturmangfoldet? Ved Follsjå i Telemark er flere skoger med nasjonale verneverdier hogd ned. Natur & miljø har bedt om dokumentasjon på at skogene er miljøregistrert, slik miljøsertifiseringen krever. Svaret er at dataene ikke finnes.

DSC_1513
KOMMENTAR

Et reinskinn til Jonas Gahr Støre

19.11.2021

Hvorfor finner jeg meg selv på Slottsplassen, bærende på et reinskinn, og hva i all verden har det med miljøpolitikken til Norges nye regjering å gjøre? Ikke så reint lite!

79dc1d83-5804-4a7c-b664-3baca2e2b9c0

Det flygende landet

11.11.2021

Nordmenn flyr tre ganger oftere innenlands enn de som flyr nest mest i Europa. Dette viser en gjennomgang som Natur & miljø har gjort av Eurostats statistikk for flytrafikk i 2019.

Fleinvær_P1000198 foto Kathryn james – P1000198 CC BY SA 2
Lakseoppdrett på land raserer kystnatur

Sprenger ut øyer for å gi plass til oppdrett

10.11.2021 | Sist oppdatert: 10.11.2021

Nå skrives et nytt kapittel i historien om miljøødeleggende lakseoppdrett langs norskekysten. Holmer og svaberg sprenges bort for å gjøre plass til svære oppdrettsanlegg, mange steder i urørt natur ute i havgapet, hvor utslipp fra kloakk og fôrrester kan ramme sårbare økosystemer.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

Viser fra 1 til 12 av totalt 406 artikler