Du er her:

en. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) jubler ved åpningen av Johan Sverdrupfeltet i oktober 2019. Feltet skal være i drift frem til 2080 med en produksjon på 600 000 fat hver eneste dag. Foto:Carina Johansen/NTB Scanpix

en. Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) jubler ved åpningen av Johan Sverdrupfeltet i oktober 2019. Feltet skal være i drift frem til 2080 med en produksjon på 600 000 fat hver eneste dag. Foto:Carina Johansen/NTB Scanpix.

Oljekappløp mot kanten av stupet

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

Hva gjør egentlig et av verdens rikeste land når vitenskapen melder at en klimakatastrofe er på vei om kursen ikke endres? Kutter vi i utslippene av klimagasser, stanser oljeletingen og legger en plan for avvikling av oljeindustrien?

Snarere tvert imot.
■ Norge er blant landene som øker produksjonen av olje og gass mest i årene som kommer.
■ 47 prosent av Norges olje og gass er utvunnet, planen er å hente opp resten
■ Norge er en sterk pådriver for forlengelse av oljealderen langt ut over tidspunktet der alle klimagassutslipp må være kuttet for å nå Parisavtalens 1,5-gradersmål.

Oljeborer seg inn i fremtiden
I begynnelsen av oktober åpnet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Det ligger på Utsirahøyden nordøst for Sleipner, tjue mil utenfor Rogaland. Johan Sverdrup er Norges tredje største oljefelt, det største prosjektet på norsk sokkel siden 1984. Her skal det utvinnes 2,7 milliarder fat med olje og gass (oljeekvivalenter), mer enn 600 000 fat hver eneste dag. Ifølge en beregning Naturvernforbundet har gjort, vil det føre til et samlet utslipp av 1,3 milliarder tonn CO2, mer enn 25 ganger Norges årlige utslipp.

Går alt etter planen, skal Johan Sverdrup være i drift i cirka femti år, fram til 2080. Det er lenge etter at alle klimagassutslipp må være kuttet, hvis vi skal hindre voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Høsten 2018 publiserte klimapanelet en rapport som viser hva som skal til for å nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Ifølge rapporten må utslippene halveres innen 2030 og ned til netto null i 2050. Greier vi det, har vi to-tredjedels sjanse til å nå 1,5-gradersmålet. Greier vi det ikke, kan vi forvente dramatiske klimaendringer med havnivåstigning, utryddelse av arter, ødeleggelse av landområder og store flyktningstrømmer.

FN ber Norge la olja ligge
Johan Sverdrup-feltet ble åpnet kort tid etter at FNs høykommissær for menneskerettigheter ba Norge om en radikal kursendring i oljepolitikken. I en rapport fra september 2019 skrev høykommissæren at Norge burde «slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi». Det er imidlertid ingenting som tyder på at oppfordringen fra FNs høykommissær blir fulgt. I Norge fortsetter leteaktiviteten og åpningen av nye felt for fullt.

– Historien rundt Johan Sverdrup viser viktigheten av at en leter og har en fremoverlent petroleumspolitikk, uttalte olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) til Aftenposten i forbindelse med åpningen av feltet i oktober.

– Vi har over halvparten av ressursene igjen på norsk sokkel, og det betyr at oljeeventyret skal fortsette i lang, lang, lang tid fremover, sa Freiberg.

Oljesvart eventyr
Om eventyret handler om rikdom og arbeidsplasser, eller farlige klimagassutslipp, kommer an på hvem som forteller. Uansett er det historien om hvordan Norge har vokst til å bli en av verdens største oljeprodusenter. Siden oppdagelsen av Ekofiskfeltet i 1969, har vi hentet opp 7,3 milliarder kubikkmeter olje og gass (oljeekvivalenter). Forbrenningen av norsk olje og gass har tilført atmosfæren 17,5 milliarder tonn CO2e, 330 ganger mer enn Norges årlige utslipp. Likevel er det mer igjen enn det vi har utvunnet, hele 8,3 milliarder kubikkmeter. Henter vi opp alt sammen, vil det kunne tilføre atmosfæren ytterligere 19 milliarder tonn CO2e.

– Vi sitter på en klimabombe
– Det ligger en klimabombe under norsk sokkel som vi ikke må utløse. Dessverre er det akkurat det vi holder på med, sier Helga Lerkelund, rådgiver i Naturvernforbundet.

Ifølge FNs klimapanels siste klimarapport må mesteparten av alle kjente fossile reserver bli liggende for ikke å overskride 1,5-gradersmålet. De fleste scenariene til FNs klimapanel peker på store reduksjoner i forbruket av fossil energi. Innen 2030 må kullforbruket reduseres med opp mot 80 prosent og 100 prosent innen 2050. Oljeforbruket må ned med opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres i de fleste scenariene innen 2050.

– Vi kan ikke oppføre oss som om denne kunnskapen ikke finnes. Dette handler i bunn og grunn om å beskytte mennesker, natur og samfunn. Dagens mål om å hente ut hver dråpe er direkte uansvarlig, sier Lerkelund.

Bare USA, Irak og Brasil øker mer
I årene som kommer er Norge blant landene som øker produksjon av petroleum mest, en økning på hele 16 prosent frem mot 2023. Det er bare USA, Brasil og Irak som er ventet å øke oljeproduksjonen mer enn Norge, ifølge Det internasjonale energibyråets rapport Oil 2019. Slår prognosene til, vil Norge da havne svært nær rekordåret 2004, da 264 millioner kubikkmeter ble produsert.

Økningen kommer som følge av en målrettet politikk med rekordhøy leteaktivitet. Bare siden Parisavtalen ble vedtatt i desember 2015, har norske myndigheter lyst ut 499 blokker, svært mange av dem i sårbare arktiske strøk i Barentshavet. I den samme perioden er det gitt hele 267 utvinningstillatelser. I 2018 satt olje- og energiministeren ny rekord da han tildelte hele 83 utvinningstillatelser i TFO 2018 (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

– Dette er det største antallet utvinningstillatelser som noen gang er tilbudt i en tildelingsrunde på norsk sokkel. Og vi passerer også tildeling nummer 1000 med god margin, sa en tydelig stolt Freiberg da nyheten ble presentert på Oljeindustripolitisk seminar det året.

– Dette er ingenting å være stolt av, vi burde heller skamme oss, sier Lerkelund i Naturvernforbundet.

Nyheter

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Viser fra 13 til 24 av totalt 344 artikler