Du er her:

I januar ga regjeringen Støre 53 nye letetillatelser, selv om både Det internasjonale energibyrået og FNs generalsekretær har bedt alle land om å slutte å lete etter mer olje og gass. Foto: Nightman 1965/Istockphoto

I januar ga regjeringen Støre 53 nye letetillatelser, selv om både Det internasjonale energibyrået og FNs generalsekretær har bedt alle land om å slutte å lete etter mer olje og gass.Foto: Nightman 1965/Istockphoto.

KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

Tor Bjarne Christensen, journalist, Natur & miljø
Tor Bjarne Christensen, journalist, Natur & miljø
Fire dager etter at Russland gikk til krig mot Ukraina la FNs klimapanel fram andre del av sin sjette hovedrapport. Den druknet nesten i strømmen av urovekkende bilder og meldinger fra krigen, som inntraff akkurat da koronapandemien var i ferd med å slippe taket i mange land. Den ene krisen avløste den andre, og det var ikke stort rom for nye meldinger om klimakrisen, forståelig nok.

Håndteringen av pandemien og krigen i Ukraina har vist at verdens land evner å iverksette vidtrekkende tiltak og sanksjoner som får store konsekvenser, både for individ og samfunn. Vi kan stenge ned, forby, påby, sende våpen og innføre de kraftigste sanksjonene noensinne, bare på noen dagers varsel. Det har vært en imponerende oppvisning i handlekraft og omstillingsevne. Vi kan når vi må.

Men likevel: Det haster å håndtere akselererende klimarisiko. Klimaendringene truer vårt livsgrunnlag. Handlingsrommet for å sikre en bærekraftig framtid er kort. Sitatene er hentet fra Miljødirektoratets presentasjon av klimapanelets nye rapport. Den bygger på det naturvitenskapelige grunnlaget fra den første delrapporten, som ble publisert i august 2021. Rapporten slo ned i valgkampen i fjor og plasserte klimasaken helt øverst på dagsordenen. På den tiden herjet store skogbranner i USA, Canada, Russland og Sør-Europa. Folk ble redde. Vi fikk et glimt av hva klimaendringene er i ferd med å gjøre med kloden vår.

Og det er grunn til bekymring. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,1 grader. Hvis vi ikke iverksetter umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt vil vi ikke kunne begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og det må vi greie hvis vi skal bevare kloden slik vi kjenner den i dag.

Den andre delrapporten slår fast at klimaendringene skjer raskere, er mer utbredt og har verre konsekvenser enn klimapanelet tidligere har antatt. Hundrevis av arter har blitt utryddet på grunn av ekstreme varmeperioder, og 3,5 milliarder mennesker er svært sårbare for klimaendringene. Ifølge rapporten har vi et kortvarig handlingsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. Enhver ytterligere forsinkelse i global handlekraft vil føre til at dette vinduet lukkes, skriver Miljødirektoratet.

Jeg startet min karriere som miljøjournalist på midten av 1990-tallet, da klimapanelet ga ut sin andre hovedrapport. Allerede da visste forskerne mye om menneskers påvirkning på verdens klima. I årene som fulgte kom nye rapporter med jevne mellomrom, den ene mer urovekkende enn den andre. Hele tiden har norske regjeringer hevdet at de arbeider for en bærekraftig utvikling. Likevel preges Norges bidrag til verdens klima av en enorm eksport av olje og gass, og de nasjonale klimautslippene er knapt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet.

Samtidig fortsetter utvinningen av olje og gass med full styrke. Ingen klimarapport har stagget norske regjeringers oljehunger. I fjor ba Det internasjonale energibyrået og FNs generalsekretær alle land om å slutte å lete etter fossile ressurser. Likevel: I januar i år ga regjeringen Støre 53 nye letetillatelser. De nye olje- og gassfeltene kan tidligst komme i produksjon etter 2030.

Hvorfor fører Norge en slik politikk? Det handler selvfølgelig om penger og arbeidsplasser. Men kan vi tillate oss en så kortsiktig strategi, når vi vet at oljen og gassen er med på å øke klimakrisen og på den måten bidrar til store lidelser og enorme kostnader?

Akkurat nå leverer Norge et ytterst verdifullt og nødvendig bidrag til et Europa i krise. EU-landene vil ikke lenger være avhengige av russisk olje og gass, og på kort sikt er leveransene fra Norge kjærkomne. Samtidig har krigen fått EU til å legge opp til en rask grønn omstilling. Ifølge REPowerEU-planen, som ble presentert i mars, skal EU satse stort på solceller, varmepumper og nye sol- og vindenergiparker, blant annet. EU skal kvitte seg med fossil energi, og de vil gjøre det langt kjappere enn tidligere planlagt. Da risikerer vi at de nye olje- og gassfeltene blir ulønnsomme før de kommer i produksjon.

Da jeg intervjuet filosofen Arne Næss i januar 2001, spurte jeg ham om vi må oppleve økologiske kriser før vi forstår at vi må snu utviklingen. Næss var optimistisk.

Vi har fått en hjerne av et slikt kaliber at det må sees som barnslig at vi oppfører oss på den måten som vi gjør. For å kunne fortsette å ødelegge naturen, må vi nødvendigvis si nei takk til den informasjonen som foreligger. Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne. Vi er ikke onde. Og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp, sa Næss.

La oss håpe at han hadde rett.

Nyheter

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Viser fra 1 til 12 av totalt 417 artikler