Du er her:

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor?

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor? (Foto: Tom Sigvald Jenssen/Flickr.com).

Om olje, torsk og koraller

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Denne artikkelen er en smakebit fra Naturvernforbundets medlemsblad Natur & miljø, som har en stor temaseksjon om olje. Magasinet utgis 6. november.

 

Her er det forbudt med trålfiske, og 70 prosent av all fisk som fanges i norske havområder klekkes, eller har sine første kritiske faser av livet her. Likevel har det tyske selskapet Wintershall DEA fått tillatelse til å prøvebore etter olje i området.

«Kommer det et oljeutslipp her vil oljen bli ført med havstrømmene rett inn mot Lofoten.  Et utslipp på Trænarevet vil kunne gi like store konsekvenser som om vi hadde oljeutslipp direkte i Lofoten og Vesterålen og Senja-området», skriver Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på sine nettsider.

Havstrømmene går rett inn Vestfjorden

- Tillatelsen ble gitt midt i sommerferien i år, og gjelder fra september til februar. Den er tidsbegrenset på grunn av gytesesongen for skrei. Bare det at de må sette en slik begrensning, viser at de er klar over farene ved å åpne dette området for oljeboring, sier Odd Arne Sandberg. Han er leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og er svært lite begeistret over utsiktene for oljeleting ved Trænarevet.

- Dette er innløpet av Vestfjordbassenget. Havstrømmene går nordover og innover, og kommer det et ulykkesutslipp her vil det gå rett mot Lofoten. Havforskere og fiskeriinteresser fraråder boring, og vi advarer på det sterkeste mot det. Dette er det aller viktigste havområdet å ta vare på i Norge, sier Sandberg.

"Det nye Lofoten"

En samlet miljøbevegelse har reagert på planen om leteboring ved Trænarevet. Natur og Ungdom beskriver det som «hasardspill med sårbar natur», og minner Miljødirektoratet på at de selv frarådet leteboring i området i 2010. Frederic Hauge i Bellona mener Trænarevet blir «det nye Lofoten», og leder Bjørn Økern i Naturvernforbundet i Nordland ber oljeselskapet og statsråden om å snu.

«Wintershall sier at de er oppmerksom på hvilket følsomt område de skal arbeide i og tar alle miljømessige hensyn. Hadde de tatt dette på alvor, hadde de aldri beveget seg i nærheten av Trænarevet med en borerigg. Selv om de ikke finner olje eller det kommer noe utslipp, vil seismikken som skal kartlegge, drepe flere årganger med yngel og småfisk», skriver Økern i et leserbrev til Aftenposten.

Ble frarådet i 2010

Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om hva som har endret seg siden forløperen, Direktoratet for naturforvaltning (DN), frarådet oljevirksomhet i området i 2010 av hensyn til sjøfugl, koraller, fisk i tidlige stadier av livet og strandsoner. DN-direktør Janne Sollie sa da at hun var forundret over at disse blokkene igjen ble foreslått utlyst.

- Vi vet at eventuelle utslippsuhell vil føre til at oljen driver med kyststrømmen rett inn i de sårbare og verdifulle områdene ved Røst i Lofoten og videre inn i Vesterålen, sa Sollie i DNs pressemelding fra 2010.

- Området er åpnet for petroleumsaktivitet og boring og produksjon vil alltid innebære en risiko for miljøet. Oljedriftsberegninger og miljørisikoanalyser for letebrønnen Toutatis (ved Trænarevet, red.anm) viser variasjon i konsekvenser for miljøet for de ulike mulige utblåsningsscenariene. Lave utblåsningsrater bidrar mest til at miljørisiko er innenfor det vi anser som forsvarlig og relativt lav sammenlignet med flere andre aktiviteter. I forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet/Lofoten i 2010 ble det gjennomført analyser som viser potensiale for store konsekvenser ved eventuelt uhellsutslipp av olje fra dette området. For Toutatis er konsekvenspotensialet lavere fordi utblåsningsratene er lave og fordi boretidsbegrensninger ikke åpner for leteboring i de periodene hvor miljøverdiene er mest sårbare. Det er likevel miljørisiko forbundet med aktiviteten og Miljødirektoratet har stilt krav om tilstrekkelig beredskap for rask bekjempelse av akutt oljeforurensning på åpent hav og i kystsonen, skriver sjefingeniør Gro D. Øfjord i Miljødirektoratet i en e-post.

 

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler