Du er her:

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor?

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor? (Foto: Tom Sigvald Jenssen/Flickr.com).

Om olje, torsk og koraller

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Denne artikkelen er en smakebit fra Naturvernforbundets medlemsblad Natur & miljø, som har en stor temaseksjon om olje. Magasinet utgis 6. november.

 

Her er det forbudt med trålfiske, og 70 prosent av all fisk som fanges i norske havområder klekkes, eller har sine første kritiske faser av livet her. Likevel har det tyske selskapet Wintershall DEA fått tillatelse til å prøvebore etter olje i området.

«Kommer det et oljeutslipp her vil oljen bli ført med havstrømmene rett inn mot Lofoten.  Et utslipp på Trænarevet vil kunne gi like store konsekvenser som om vi hadde oljeutslipp direkte i Lofoten og Vesterålen og Senja-området», skriver Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på sine nettsider.

Havstrømmene går rett inn Vestfjorden

- Tillatelsen ble gitt midt i sommerferien i år, og gjelder fra september til februar. Den er tidsbegrenset på grunn av gytesesongen for skrei. Bare det at de må sette en slik begrensning, viser at de er klar over farene ved å åpne dette området for oljeboring, sier Odd Arne Sandberg. Han er leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og er svært lite begeistret over utsiktene for oljeleting ved Trænarevet.

- Dette er innløpet av Vestfjordbassenget. Havstrømmene går nordover og innover, og kommer det et ulykkesutslipp her vil det gå rett mot Lofoten. Havforskere og fiskeriinteresser fraråder boring, og vi advarer på det sterkeste mot det. Dette er det aller viktigste havområdet å ta vare på i Norge, sier Sandberg.

"Det nye Lofoten"

En samlet miljøbevegelse har reagert på planen om leteboring ved Trænarevet. Natur og Ungdom beskriver det som «hasardspill med sårbar natur», og minner Miljødirektoratet på at de selv frarådet leteboring i området i 2010. Frederic Hauge i Bellona mener Trænarevet blir «det nye Lofoten», og leder Bjørn Økern i Naturvernforbundet i Nordland ber oljeselskapet og statsråden om å snu.

«Wintershall sier at de er oppmerksom på hvilket følsomt område de skal arbeide i og tar alle miljømessige hensyn. Hadde de tatt dette på alvor, hadde de aldri beveget seg i nærheten av Trænarevet med en borerigg. Selv om de ikke finner olje eller det kommer noe utslipp, vil seismikken som skal kartlegge, drepe flere årganger med yngel og småfisk», skriver Økern i et leserbrev til Aftenposten.

Ble frarådet i 2010

Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om hva som har endret seg siden forløperen, Direktoratet for naturforvaltning (DN), frarådet oljevirksomhet i området i 2010 av hensyn til sjøfugl, koraller, fisk i tidlige stadier av livet og strandsoner. DN-direktør Janne Sollie sa da at hun var forundret over at disse blokkene igjen ble foreslått utlyst.

- Vi vet at eventuelle utslippsuhell vil føre til at oljen driver med kyststrømmen rett inn i de sårbare og verdifulle områdene ved Røst i Lofoten og videre inn i Vesterålen, sa Sollie i DNs pressemelding fra 2010.

- Området er åpnet for petroleumsaktivitet og boring og produksjon vil alltid innebære en risiko for miljøet. Oljedriftsberegninger og miljørisikoanalyser for letebrønnen Toutatis (ved Trænarevet, red.anm) viser variasjon i konsekvenser for miljøet for de ulike mulige utblåsningsscenariene. Lave utblåsningsrater bidrar mest til at miljørisiko er innenfor det vi anser som forsvarlig og relativt lav sammenlignet med flere andre aktiviteter. I forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet/Lofoten i 2010 ble det gjennomført analyser som viser potensiale for store konsekvenser ved eventuelt uhellsutslipp av olje fra dette området. For Toutatis er konsekvenspotensialet lavere fordi utblåsningsratene er lave og fordi boretidsbegrensninger ikke åpner for leteboring i de periodene hvor miljøverdiene er mest sårbare. Det er likevel miljørisiko forbundet med aktiviteten og Miljødirektoratet har stilt krav om tilstrekkelig beredskap for rask bekjempelse av akutt oljeforurensning på åpent hav og i kystsonen, skriver sjefingeniør Gro D. Øfjord i Miljødirektoratet i en e-post.

 

Nyheter

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Forsidebildet horisontalt
Naturvernforbundets partiguide 2021

Her er partienes miljøpolitikk

16.06.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide utsnitt av partitabell

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

Viser fra 1 til 12 av totalt 387 artikler