Du er her:

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor?

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor? (Foto: Tom Sigvald Jenssen/Flickr.com).

Om olje, torsk og koraller

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Denne artikkelen er en smakebit fra Naturvernforbundets medlemsblad Natur & miljø, som har en stor temaseksjon om olje. Magasinet utgis 6. november.

 

Her er det forbudt med trålfiske, og 70 prosent av all fisk som fanges i norske havområder klekkes, eller har sine første kritiske faser av livet her. Likevel har det tyske selskapet Wintershall DEA fått tillatelse til å prøvebore etter olje i området.

«Kommer det et oljeutslipp her vil oljen bli ført med havstrømmene rett inn mot Lofoten.  Et utslipp på Trænarevet vil kunne gi like store konsekvenser som om vi hadde oljeutslipp direkte i Lofoten og Vesterålen og Senja-området», skriver Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på sine nettsider.

Havstrømmene går rett inn Vestfjorden

- Tillatelsen ble gitt midt i sommerferien i år, og gjelder fra september til februar. Den er tidsbegrenset på grunn av gytesesongen for skrei. Bare det at de må sette en slik begrensning, viser at de er klar over farene ved å åpne dette området for oljeboring, sier Odd Arne Sandberg. Han er leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og er svært lite begeistret over utsiktene for oljeleting ved Trænarevet.

- Dette er innløpet av Vestfjordbassenget. Havstrømmene går nordover og innover, og kommer det et ulykkesutslipp her vil det gå rett mot Lofoten. Havforskere og fiskeriinteresser fraråder boring, og vi advarer på det sterkeste mot det. Dette er det aller viktigste havområdet å ta vare på i Norge, sier Sandberg.

"Det nye Lofoten"

En samlet miljøbevegelse har reagert på planen om leteboring ved Trænarevet. Natur og Ungdom beskriver det som «hasardspill med sårbar natur», og minner Miljødirektoratet på at de selv frarådet leteboring i området i 2010. Frederic Hauge i Bellona mener Trænarevet blir «det nye Lofoten», og leder Bjørn Økern i Naturvernforbundet i Nordland ber oljeselskapet og statsråden om å snu.

«Wintershall sier at de er oppmerksom på hvilket følsomt område de skal arbeide i og tar alle miljømessige hensyn. Hadde de tatt dette på alvor, hadde de aldri beveget seg i nærheten av Trænarevet med en borerigg. Selv om de ikke finner olje eller det kommer noe utslipp, vil seismikken som skal kartlegge, drepe flere årganger med yngel og småfisk», skriver Økern i et leserbrev til Aftenposten.

Ble frarådet i 2010

Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om hva som har endret seg siden forløperen, Direktoratet for naturforvaltning (DN), frarådet oljevirksomhet i området i 2010 av hensyn til sjøfugl, koraller, fisk i tidlige stadier av livet og strandsoner. DN-direktør Janne Sollie sa da at hun var forundret over at disse blokkene igjen ble foreslått utlyst.

- Vi vet at eventuelle utslippsuhell vil føre til at oljen driver med kyststrømmen rett inn i de sårbare og verdifulle områdene ved Røst i Lofoten og videre inn i Vesterålen, sa Sollie i DNs pressemelding fra 2010.

- Området er åpnet for petroleumsaktivitet og boring og produksjon vil alltid innebære en risiko for miljøet. Oljedriftsberegninger og miljørisikoanalyser for letebrønnen Toutatis (ved Trænarevet, red.anm) viser variasjon i konsekvenser for miljøet for de ulike mulige utblåsningsscenariene. Lave utblåsningsrater bidrar mest til at miljørisiko er innenfor det vi anser som forsvarlig og relativt lav sammenlignet med flere andre aktiviteter. I forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet/Lofoten i 2010 ble det gjennomført analyser som viser potensiale for store konsekvenser ved eventuelt uhellsutslipp av olje fra dette området. For Toutatis er konsekvenspotensialet lavere fordi utblåsningsratene er lave og fordi boretidsbegrensninger ikke åpner for leteboring i de periodene hvor miljøverdiene er mest sårbare. Det er likevel miljørisiko forbundet med aktiviteten og Miljødirektoratet har stilt krav om tilstrekkelig beredskap for rask bekjempelse av akutt oljeforurensning på åpent hav og i kystsonen, skriver sjefingeniør Gro D. Øfjord i Miljødirektoratet i en e-post.

 

Nyheter

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Viser fra 13 til 24 av totalt 344 artikler