Du er her:

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor?

Træna er et velkjent landemerke på Helgelandskysten. Skal det letebores etter olje i havområdene rett utenfor? (Foto: Tom Sigvald Jenssen/Flickr.com).

Om olje, torsk og koraller

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Denne artikkelen er en smakebit fra Naturvernforbundets medlemsblad Natur & miljø, som har en stor temaseksjon om olje. Magasinet utgis 6. november.

 

Her er det forbudt med trålfiske, og 70 prosent av all fisk som fanges i norske havområder klekkes, eller har sine første kritiske faser av livet her. Likevel har det tyske selskapet Wintershall DEA fått tillatelse til å prøvebore etter olje i området.

«Kommer det et oljeutslipp her vil oljen bli ført med havstrømmene rett inn mot Lofoten.  Et utslipp på Trænarevet vil kunne gi like store konsekvenser som om vi hadde oljeutslipp direkte i Lofoten og Vesterålen og Senja-området», skriver Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på sine nettsider.

Havstrømmene går rett inn Vestfjorden

- Tillatelsen ble gitt midt i sommerferien i år, og gjelder fra september til februar. Den er tidsbegrenset på grunn av gytesesongen for skrei. Bare det at de må sette en slik begrensning, viser at de er klar over farene ved å åpne dette området for oljeboring, sier Odd Arne Sandberg. Han er leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og er svært lite begeistret over utsiktene for oljeleting ved Trænarevet.

- Dette er innløpet av Vestfjordbassenget. Havstrømmene går nordover og innover, og kommer det et ulykkesutslipp her vil det gå rett mot Lofoten. Havforskere og fiskeriinteresser fraråder boring, og vi advarer på det sterkeste mot det. Dette er det aller viktigste havområdet å ta vare på i Norge, sier Sandberg.

"Det nye Lofoten"

En samlet miljøbevegelse har reagert på planen om leteboring ved Trænarevet. Natur og Ungdom beskriver det som «hasardspill med sårbar natur», og minner Miljødirektoratet på at de selv frarådet leteboring i området i 2010. Frederic Hauge i Bellona mener Trænarevet blir «det nye Lofoten», og leder Bjørn Økern i Naturvernforbundet i Nordland ber oljeselskapet og statsråden om å snu.

«Wintershall sier at de er oppmerksom på hvilket følsomt område de skal arbeide i og tar alle miljømessige hensyn. Hadde de tatt dette på alvor, hadde de aldri beveget seg i nærheten av Trænarevet med en borerigg. Selv om de ikke finner olje eller det kommer noe utslipp, vil seismikken som skal kartlegge, drepe flere årganger med yngel og småfisk», skriver Økern i et leserbrev til Aftenposten.

Ble frarådet i 2010

Natur & miljø har spurt Miljødirektoratet om hva som har endret seg siden forløperen, Direktoratet for naturforvaltning (DN), frarådet oljevirksomhet i området i 2010 av hensyn til sjøfugl, koraller, fisk i tidlige stadier av livet og strandsoner. DN-direktør Janne Sollie sa da at hun var forundret over at disse blokkene igjen ble foreslått utlyst.

- Vi vet at eventuelle utslippsuhell vil føre til at oljen driver med kyststrømmen rett inn i de sårbare og verdifulle områdene ved Røst i Lofoten og videre inn i Vesterålen, sa Sollie i DNs pressemelding fra 2010.

- Området er åpnet for petroleumsaktivitet og boring og produksjon vil alltid innebære en risiko for miljøet. Oljedriftsberegninger og miljørisikoanalyser for letebrønnen Toutatis (ved Trænarevet, red.anm) viser variasjon i konsekvenser for miljøet for de ulike mulige utblåsningsscenariene. Lave utblåsningsrater bidrar mest til at miljørisiko er innenfor det vi anser som forsvarlig og relativt lav sammenlignet med flere andre aktiviteter. I forbindelse med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet/Lofoten i 2010 ble det gjennomført analyser som viser potensiale for store konsekvenser ved eventuelt uhellsutslipp av olje fra dette området. For Toutatis er konsekvenspotensialet lavere fordi utblåsningsratene er lave og fordi boretidsbegrensninger ikke åpner for leteboring i de periodene hvor miljøverdiene er mest sårbare. Det er likevel miljørisiko forbundet med aktiviteten og Miljødirektoratet har stilt krav om tilstrekkelig beredskap for rask bekjempelse av akutt oljeforurensning på åpent hav og i kystsonen, skriver sjefingeniør Gro D. Øfjord i Miljødirektoratet i en e-post.

 

Nyheter

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Naturvenforb-SMALFORSKNINGkorr
3 av 4 undersøkte småkraftrapporter står til stryk

Finner lite der det skal bygges

10.11.2016

De finner lite, selv der det bugner av truede arter og sjeldne naturtyper. I det siste er det avdekket en rekke saker der kraftselskapenes innleide konsulenter har oversett store naturverdier. Det fører ofte til at utbyggeren får legge elva i rør.

Midtsidefisk

Arven etter lakseeventyret

15.06.2016

Norges største eksportartikkel etter oljen. Men også en næring som mange mener har fått vokse fritt, uten å rydde opp etter seg. I boka «Under overflaten» beskriver fiskerijournalist Kjersti Sandvik en arv etter lakseeventyret som kanskje aldri kan ryddes opp.

Selger forbudte arter
SE LISTA HER:

Selger forbudte fremmede planter

Sju forbudte fremmede planter er fortsatt til salgs i Norge. Dette er svartelista arter av verste sort, som sprer seg og gjør stor skade i norsk natur. Det viser en undersøkelse Natur & miljø har gjort.

Viser fra 61 til 72 av totalt 345 artikler