Du er her:

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet. Foto: Fartein Rudjord

– Energi- og vindkraftdiskusjonene har vært tøffe å stå i. Den harde ordbruken og til dels nedsettende måten å snakke om hverandre på har gjort noe med meg, sier Maren Esmark, avtroppende generalsekretær i Naturvernforbundet. Foto: Fartein Rudjord.

Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

– Hvem jeg egentlig er? Er det interessant, da? Jeg er jo bare en kjedelig tobarnsmor som bor i rekkehus på Holmlia, sa Esmark til Natur & miljø da hun begynte i 2012.

Kjedelig tobarnsmor i rekkehus, du liksom. Det er bare en person som har sittet lenger i denne jobben, og det er Naturvernforbundets første generalsekretær Magne Midtun. Med det har Esmark skrevet seg inn i historiebøkene som en av forbundets viktigste ledere. I likhet med Midtun har hun ledet forbundet i en tid med sterk vekst og framgang. I løpet av hennes tid som generalsekretær har Naturvernforbundet fått 16 810 flere medlemmer og 26 flere aktive lokallag. Formålskapitalen har økt med ni millioner, og overføringene til lokal- og fylkeslagene er mer enn tidoblet. Veksten kan bare sammenlignes med miljøbølgene på 1970-tallet og tidlig på 1990-tallet.

– Dette er noe jeg er så stolt av, særlig det at lagene får mer støtte og mer ressurser, sier Esmark.

Image
Maren Esmark markerer motstand mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ensomt å være generalsekretær
Natur & miljø har fått et intervju i den travle hverdagen hennes, presset inn mellom arbeidsmiljøutvalgets møte og Marens prosjekt med å plante påskeliljer i blomsterkassa på balkongen utenfor kontoret i Oslo. For Esmark gjør alt. Hun er på jobb sent og tidlig, skriver sakspapirer, går i møter med partnere, skrur av bordbein og, ja akkurat, planter påskeliljer på balkongen.

Gjennom sine snart ti år som generalsekretær har hun reist over hele landet, møtt tillitsvalgte, utfordret politikere, demonstrert, ledet møter og ofte vært å se i mediene. Hun har slukket branner, nedbemannet, bygd opp og utviklet. Det er ingen spøk å være generalsekretær i Naturvernforbundet. Det har krevd mye tid og krefter. Likevel er hun nesten alltid blid og energisk.

– Hvor henter du kreftene dine fra?

– Fra mennesker. Jeg er veldig glad i mennesker, og blir lett kjent med folk. Og så er jeg glad i humor, at vi kan le av ting. Det gjør alt så mye hyggeligere og lettere. Jeg setter også stor pris på alle jeg treffer i lokallagene, alle disse menneskene med glimt i øyet som jobber i det daglige med de lokale miljøsakene. Det inspirerer meg.

– Men det er mye ansvar og arbeidspress?

– Det å alltid være sjefen, det er tungt, å vite at det til syvende og sist er mitt ansvar at vi går videre. Jeg må både dytte bak og dra foran. Det er tidvis ensomt å være generalsekretær.

– Visste du hva du gikk til?

– Nei.

Hun svarer kjapt og uten å tenke seg om, men blir sittende stille en stund før hun fortsetter. Hadde det vært en gammel klokke på veggen i det lille møterommet, ville den tikket høyt nå.

– Jeg ante ikke at organisasjonen var så fragmentert, at lokallagene var så dårlig knyttet til sine fylkeslag og at sekretariatet og organisasjonen ellers var så lite tilknyttet hverandre. Jeg opplevde det som om Naturvernforbundet var hundre satellitter.

Image
Vinda i Valdres reddet fra kraftutbygging i 2018. Maren Esmark sammen med Dag Terje Solvang (DNT) og Venstre-politikeren Ketil Kjenseth.

En organisasjon for hele landet
Esmark forteller at hun tidlig forsto at hun måtte arbeide for å samle organisasjonen, skape mer eierskapsfølelse i alle ledd og gi de lokale tillitsvalgte større tilhørighet til organisasjonen.

– Hva har vært ditt prosjekt?

– Jeg vil løfte frem at Naturvernforbundet representerer hele Norge, at vi også er distriktenes og tettstedenes organisasjon. Vi er over hele landet, vi har et stort mangfold i medlemsmassen. Vi har alle yrkesgrupper, fra bønder og fiskere til industriarbeidere. Vi har folk fra Høyre, Venstre, Frp og Rødt, hele bredden. De siste årene har jeg også jobbet for at organisasjonen skal bli mer mangfoldig og inkluderende.

En kamp mot vindmøller
Da Esmark begynte i 2012 sto Naturvernforbundet i en steil debatt om utbygging av vindkraft på land. Forbundet var i utgangspunktet positiv til vindkraft, men motstanden vokste i takt med utbyggingen. Landsmøtet i 2013 ble et vendepunkt, og forbundet begynte å jobbe mot «naturødeleggende vindkraft». Meningene om energipolitikk, Acer og overføringskabler for strøm til utlandet har også vært sterke.

– Energi- og vindkraftdiskusjonene har vært tøffe å stå i. Den harde ordbruken og til dels nedsettende måten å snakke om hverandre på har gjort noe med meg. Jeg blir lei meg av å tenke på at det er noen som faktisk ønsker at Naturvernforbundet skal være en liten og smal organisasjon, kun for de få som har meninger langt til venstre i energidebatten.

– Selv er jeg opptatt av internasjonal solidaritet. Jeg opplever det som rart og litt smålig å skulle beholde vår fornybare kraft for oss selv i en verden som trenger energi. Jeg opplever at en del naturvernere ønsker billig strøm til nordmenn og norsk industri, fremfor å spare energi og dele den med andre land.
Image
Nordisk front mot gruveforurensning. Maren Esmark i Guovdageaidnu (Kautokeino) sammen med tillitsvalgte fra Finnmark i 2013.

Flaut å være norsk
– Tror du dagens energikrise vil bane vei for mer utbygging av vindkraft på land?

– Jeg mener at Naturvernforbundets energipolitikk står seg, slik den er utmeislet og formet gjennom mange års diskusjoner i landsstyret og på landsmøtene. Vi har funnet en god løsning med fokus på energieffektivisering, strømsparing og redusert forbruk.

– Men det er litt flaut å være norsk. Vi må kutte tre millioner tonn klimagasser i året. Det gjør vi ikke. I stedet fortsetter regjering og Storting å satse på utvinning av olje og gass.

– Hva har du likt best?

– Å være med på å løfte opp de lokale sakene. Kalvvatnan-seieren, da vi var med og stanset utbygging av vindkraft i et stort naturområde med samisk reindrift. Jeg var i Stortinget da Øystesevassdraget ble vernet. At vi stoppet utbygging av vindkraft på Siragrunnen. Klimastreikene har gitt evig inntrykk, og jeg husker 6. april 2019, da Arbeiderpartiet sa nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det var en stor dag! Etter det var debatten rundt oljeutvinning i Norge endret for alltid. Jeg tror oljen og gassen kommer til å bli faset ut, og at det vil skje tidligere enn vi har trodd.

Image
Maren Esmark, Arctic Frontierskonferansen i Tromsø i 2013.

– Det verste er kritikken mot ungdommen
– Naturvernforbundet legger nå planer for å bygge en sterk folkebevegelse fram mot 2030. Hvilken rolle tror du forbundet vil få i tiden som kommer?

– Jeg håper at Naturvernforbundet blir den brede organisasjonen der det er helt naturlig å bli medlem for folk som er opptatt av natur og klima. Jeg håper at vi blir en bred folkebevegelse.

– Er det ikke naturlig for miljøengasjerte å bli medlem i dag?

– Vi er fortsatt en litt for smal organisasjon, som nok ikke oppleves som så relevant alle steder. Det må være plass til de som er opptatt av natur og miljø i alle partier, både på høyresiden og venstresiden. Enkelte i Naturvernforbundet bruker tid på å kritisere våre venner i Bellona, Zero, Miljøpartiet de Grønne, Venstre og andre i miljøbevegelsen. Jeg fatter ikke hvorfor man skal ta folk som stort sett er enige med oss. Det verste er kritikken mot ungdommen, fordi de ikke mener akkurat det samme som noen godt voksne i Naturvernforbundet. Slikt har jeg vanskelig for å forstå.

– Vil du si at det er lav takhøyde i Naturvernforbundet?

– Ja, det er til dels trangt og lavt under taket, men jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bryte gjennom taket og bli en stor og bred organisasjon med plass til mange flere. Det trenger Norge.

Seksjonsleder i NVE
– Hva kommer du til å savne mest?

– Enkeltmenneskene, og det å ha innflytelse. Rollen som generalsekretær gir en myndighet og kraft i seg selv. Når jeg kommer inn i et rom, er jeg ikke bare meg selv. Jeg representerer også de 37 000 menneskene som er medlemmer i Naturvernforbundet. Det er et privilegium, og jeg gjør det med stor ydmykhet.

– Hva skal du gjøre videre?

– Jeg skal bli seksjonssjef i NVE og jobbe med energisparing. Jeg tror det blir kjempespennende og gleder meg til å ta fatt på den viktige jobben med å legge til rette for energieffektivisering. Det blir også spennende å bli kjent med nye medarbeidere.

Vi har gått over tiden. Arbeidsmiljøutvalget venter, og det er påskeliljer som skal plantes. Det er på tide å runde av intervjuet. Likevel har jeg enda et spørsmål jeg vil stille.

– Når du blir gammel og ser tilbake, hva tror du at du vil tenke om Naturvernforbundet anno 2022?

Hun ser ut i det lille møterommet og blir sittende og tenke litt før hun svarer:

– At vi fikk til noe, at verden ble bedre på grunn av Naturvernforbundet. At vi påvirket politikken og fikk en del seiere, og at vi fylte en utrolig viktig rolle i miljødebatten. Jeg tror jeg vil tenke tilbake og se at vi gjorde en forskjell i det som var en helt avgjørende tid.

Nyheter

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 420 artikler