Du er her:

Utbygging av motorvei ved Mandal, E39. Store naturinngrep. Foto: Espen Mills

Utbyggingen av firefelts motorvei på E39 ved Mandal har skapt store naturinngrep. Foto: Espen Mills.

KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

Bredo Berntsen, forfatter
Bredo Berntsen, forfatter
Gro Harlem Brundtland, John Kerry, Marte Wulff og Jonas Gahr Støre. Listen over gjester som fredag 6. mai var med og feiret Klima- og miljødepartementet var både lang og imponerende. Og femtiåringen tok seg godt ut, alderen til tross. Men hvordan står det til med miljøet som departementet skulle ta vare på? Her er noen eksempler som gir grunn til bekymring:

▪ Det gjøres betydelige inngrep i verneområder, blant annet bygging av motorveier, kraftlinjer og vannkraft.

▪ Store vindkraftanlegg raserer natur, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Tor Bjarne Christensen, journalist
Tor Bjarne Christensen, journalist

▪ Norge fortsetter å lete etter mer olje og gass, selv om FNs klimapanel, FNs generalsekretær og Det internasjonale energibyrået innstendig har bedt alle verdens land om å stanse letingen.

▪ Det er gitt grønt lys til å dumpe millioner av tonn med gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden.

▪ Nesten alle som søker får dispensasjon til å bygge i strandsonen, langs vassdrag og andre sårbare områder med byggeforbud.

▪ Aldri før er norsk fjellheim utsatt for lignende nedbygging med hyttebyer, alpinanlegg, kraftlinjer og veier.

▪ Seks av de ti nasjonale villreinområdene er i dårlig tilstand, villreinen er nå på rødlisten.

Da Miljøverndepartementet ble opprettet av regjeringen Bratteli den 8. mai 1972, var det det første i sitt slag i verden. Etter mange årtier med nedbygging av natur, spredning av miljøgifter og forurensning, skulle skjeen tas i en annen hånd. Vi fikk verneplaner for vassdrag, og det ble opprettet store nasjonalparker i Jotunheimen, Hardangervidda, Dovre og Saltfjellet-Svartisen, for å nevne noen.

Vår første miljøvernminister var professor i botanikk, Olav Gjærevoll. Et av hans hovedgrep var å overføre planavdelingen fra Kommunaldepartementet til Miljøverndepartementet. Årsaken var enkel: Den som har hovedkontrollen med arealforvaltningen i kongeriket, har den overordnede styringen med bevaring av naturtyper og artenes levesteder. Utviklingen har bekreftet dette: Dagens hovedtrussel mot biomangfoldet er feil arealbruk. Fragmentering og forbruk av naturområder er mer og mer ute av nasjonal kontroll.

Det neste viktige miljøforvaltningsgrepet ble tatt av regjeringen Brundtland i 1982. Da ble det opprettet egne miljøvernavdelinger hos fylkesmennene. Dyktige fagfolk med kompetanse til å tenke økologisk og langsiktig ble ansatt. Miljøavdelingene trengtes sårt når presset mot fjorder og strender, skog og fjell, vann og vassdrag var økende. Mange dyr og planter var truet. Fylkesmennene skulle være statens forlengede arm og sørge for at internasjonale og nasjonale forpliktelser ble gjennomført over hele landet - ikke minst i kommunene. 

Kommunene hadde også behov for økt miljøkompetanse. 100 millioner kroner ble etter hvert øremerket til kommunene for å ansette egne miljøvernledere. På 1990-tallet var Norge blitt nær verdensledende med faglig miljøkompetanse og klargjort ansvar på alle de tre forvaltningsnivåene: departement, fylke og kommune. Internasjonalt vakte dette naturlig nok beundring. Med Brundtland-rapporten «Vår felles framtid» i 1987, og Rio-konferansen i tråd med denne i 1992, ble Norge av mange betraktet som miljønasjon nr. 1. Norge sluttet seg da også raskt til den internasjonale klimakonvensjonen og den tilsvarende biomangfoldkonvensjonen. Norge forpliktet seg i tillegg til å prioritere biomangfold både i paragraf 110 (nå 112) i Grunnloven og senere i biomangfoldloven i 2009.

Men hvor lenge skulle så denne positive situasjonen forvaltningsmessig vare? Ikke lenge! Da øremerkingen fra statens side til gagn for egne miljøvernledere i kommunene tok slutt, minsket etter hvert det lokale miljøengasjementet. Nå er det knapt noen igjen, og lokalsamfunnene ser jevnt over ut til å være mer interessert i vekst enn langsiktig i vern.

Da Solberg-regjeringen overtok i 2013 ble den viktige planavdelingen straks overført til kommunaldepartementet. Fylkesmennene (nå Statsforvaltere) ble også instruert om ikke å komme med så mange innsigelser. Tilbake sto en sterkt svekket miljøforvaltning, med et departement som til og med hadde mistet «vern» fra tittelen sin. Tydeligere kan det vel ikke sies.

Ap-Sp-regjeringen har videreført linjen fra Solberg-regjeringen uten å gjøre endringer av betydning. Vi er på mange måter tilbake til slik det var før Miljøverndepartementet ble etablert i 1972. Da var det sektordepartementene som tok avgjørelsene i viktige miljøsaker, med naturen som den tapende part, akkurat som i dag.

Nå som bruset fra festtalene har stilnet, er det er på høy tid å hente Miljøverndepartementet frem fra skyggen og gi det den makten det fortjener. For det er ikke olje, gass, hyttebyer eller vindkraft vi egentlig lever av her i landet. Det er, og har alltid vært, naturen.  

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.05.2022

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler