Du er her:

Norskeid lakseoppdrett i Chile har blitt kritisert for brudd på reglene om miljøvern, arbeidsstandarder og menneskerettigheter. Nå innrømmer Cermaq skyld. Anlegget på bildet er ikke relatert til innholdet i artikkelen.

Norskeid lakseoppdrett i Chile har blitt kritisert for brudd på reglene om miljøvern, arbeidsstandarder og menneskerettigheter. Nå innrømmer Cermaq skyld. Anlegget på bildet er ikke relatert til innholdet i artikkelen. Foto: Sam Beebe/Ecotrust

Oppdrettsgigant innrømmer feil

En klage fra Naturvernforbundet og Forum for utvikling og miljø (ForUM) har gjort at oppdrettsselskapet Cermaq innrømmer miljøsvikt i oppdrettsnæringen i Chile, og skjerper rutinene. Det kan også få konsekvenser for oppdrett i Norge.

– Cermaq innrømmer feil og at de ikke har drevet miljømessig forsvarlig, etter å ha nektet for dette i mange år. Selskapet gjør nå mye for å bedre virksomheten og lover å bli det beste oppdrettsselskapet på miljø og rettigheter. Det ville de nok ikke gjort uten press fra oss og ForUM, sier Jan Thomas Odegard, generalsekretær i Naturvernforbundet.
Det var i 2009 at Naturvernforbundet og ForUM klagde Cermaq inn for brudd på OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv. De klaget på brudd på føre-var-prinsippet og ansvarlighet i forhold til miljø og sosiale utfordringer i lakseoppdrettsvirksomheten i Chile og Canada. Organisasjonene mente selskapet hadde brutt reglene for miljøvern, arbeidsstandarder og menneskerettigheter. I Chile opplevde oppdrettsnæringen en kollaps i 2007 på grunn av fiskesykdommer som følge av uforsvarlig drift, hvor årsproduksjonen ble redusert fra 400 000 til 60 000 tonn.

Vil lære av feil
Klagen ble rettet til OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, og endte med mekling mellom partene som munnet ut i en felles erklæring. I felleserklæringen står det at Cermaq vil lære av de feilene de har gjort og at videre ekspansjon skal følge føre-var-prinsippet. Cermaq sier videre at de vil sikte mot lederskap i miljø og sosialt ansvar innenfor oppdrettsindustrien, og at de ikke drev bærekraftig før krisen i lakseoppdretten i Chile i 2007.
– Vi erkjenner at oppdrettsnæringen i Chile, inkludert Cermaqs oppdrettsvirksomhet, ikke var bærekraftig slik den ble drevet før fiskehelsekrisen i 2007. Vi har lært av kollapsen i Chile, og gjennomført en rekke konkrete forbedringer, sier styreleder Bård Mikkelsen i Cermaq i en felles uttalelse fra partene.
– Følger de opp det de har sagt i denne erklæringen kan det gi positiv effekt for miljø og lokalsamfunn der Cermaq driver oppdrett, men vi må ikke late som om utfordringene i oppdrettsnæringen er over med dette. Det er fremdeles en omfattende jobb som gjenstår for å redusere næringens uakseptable press på naturressursene, sier Jan Thomas Odegard.

Les uttalelsen fra Cermaq, ForUM og Naturvernforbundet her (pdf, ekstern lenke).

Hensyn til urfolk
Cermaq forplikter seg i erklæringen til å ta fullt hensyn til urfolksrettigheter i framtida.
– Dette er et viktig resultat for oss, sier Odegard. Han peker på at mye av Cermaqs lakseoppdrett drives i urfolksområder, og at omfanget av dette trolig vil øke etter hvert som de utvider virksomheten, blant annet sørover i Chile. Cermaq har nå forpliktet seg til å respektere urfolksrettigheter uavhengig av om myndighetene måtte gjøre det.
Resultatene fra meklingen vil også ha konsekvenser for norsk oppdrettsnæring, hvor Cermaq er en stor aktør. Mye av Cermaqs virksomhet er langt nord i Norge, hvor konfliktene med urfolk kan bli store dersom utvidelsen der skjer uten god dialog med lokalsamfunn.
– Vi håper denne saken kan styrke norske urfolks krav mot oppdrettsnæringen, og vi håper Cermaq vil gå i dialog med de som blir påvirket av virksomheten deres, sier Odegard.
Han påpeker at Cermaq har gått fra å være en versting til en aktør hvor alle tegn tyder på at de skal bli bedre, og at de kan bli et ledende selskap på samfunnsansvar.
– Vi håper dette vil ha en signaleffekt også på andre norske selskaper i oppdrettnæringen, og utelukker ikke å klage inn andre selskaper som følger lavere standarder enn Cermaq, sier Odegard.

Gjennomføring viktigere enn løfter
Naturvernforbundets chilenske samarbeidspartner innen miljø og rettigheter, EcoOceanos, er tilfreds med at Cermaq skal skjerpe seg. De uttaler at det er bra med løfter, men at det er gjennomføringen som blir viktigst.
– Den felles uttalelsen fra kontaktpunktet vil kun ha verdi dersom forpliktelsene fra Cermaq blir overholdt, og ikke bare er løfter. Vi antar at Kontaktpunktet sammen med Naturvernforbundet og ForUM vil være garantister for overholdelse av disse forpliktelsene, sier talsmann Juan Cardenas for organisasjonen.
EcoOceanos sier at det første Cermaq må vise er større åpenhet og respekt mot kystsamfunn, fagforeninger og urfolk. Jan Thomas Odegard sier at man i denne saken har maktet å bruke en i utgangspunktet svak klagemekanisme til å få en av verdens største oppdrettsselskaper til å skjerpe seg, og har håp om at det kan inspirere andre organisasjoner til å klage inn andre norske bedrifter som ikke følger internasjonale krav til miljøhensyn og rettigheter.

Nyheter

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Tryllestav med stjerner

Tre leksjoner i klimatallmagi

13.11.2018

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.

Øystein Dahle Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 1 til 12 av totalt 329 artikler