Du er her:

WWF, SABIMA og Naturvernforbundet har laget en liste med 24 saker der naturen har tapt under Regjeringen Solbergs styre. FOTO: RELAXFOTO.DE/ISTOCKPHOTO

WWF, SABIMA og Naturvernforbundet har laget en liste med 24 saker der naturen har tapt under Regjeringen Solbergs styre. FOTO: RELAXFOTO.DE/ISTOCKPHOTO.

Oppskrift på miljøødeleggelse

Man tager et stykke sårbar natur, åpner for snøskuterkjøring, dumping av gruveslam, oljeboring og rasering av villmark. Overse faglige råd og krydre det hele med blyhagl. Serveres med jevnt stigende temperatur til kommende generasjoner.

Miljøbevegelsen mener at Regjeringens politikk er en oppskrift på miljøødeleggelse.

To år med blå-blått styre har gjort miljøbevegelsen dypt bekymret. Naturvernforbundet, WWF og SABIMA mener at Regjeringen fører en destruktiv miljøpolitikk, ofte stikk i strid med faglige råd. I begynnelsen av september la organisasjonene frem en liste med 24 saker der naturen har tapt.

På listen står dumping av gruveslam i Førdefjorden, deponi i Repparfjorden, blyhagl i ammunisjon, støtte til skogsbilveier for hogst i villmark og fornøyelseskjøring med snøskuter, blant annet. En ny liste med ytterligere 19 saker ble lagt frem rett før valget. Dette er saker som ennå ikke er avgjort, men hvor miljøvernerne frykter nye tap for naturen. Utrydding av ulv, jakt på kongeørn, opphevelse av markagrensa og utbygging av vernede vassdrag, for å nevne noen.

Se listene her:

24 saker der naturen har tapt

19 saker som ennå ikke er tapt

– SYSTEMATISK KAMP MOT NATUREN
– Det hele fortoner seg som en systematisk kamp mot naturen. Naturhensyn, planter og dyr som er på randen av utslettelse latterliggjøres, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken til Natur & miljø.

Generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge oppfatter det på den samme måten.

– Situasjonen er svært alvorlig. Vi ser et mønster i hvordan disse sakene behandles, og det er ikke på en måte som er til fordel for naturen. Spesielt ille er det at en faginstans som Miljødirektoratet overkjøres på grensen til det systematiske, sier Jensen.

Dette står i sterk kontrast til valgløftene statsminister Erna Solberg presenterte for Natur & miljø for to år siden. Hun lovte et løft for det klassiske naturvernet.

– Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer, sa Solberg i 2013.

UTFORDRER VENSTRE OG KRF
Men da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor, foreslo Solbergs regjering å kutte mer enn 200 millioner kroner i skogvernet, nesten to tredeler av budsjettposten. Etter lange og krevende budsjettforhandlinger med KrF og Venstre ble imidlertid kuttet reversert.

Haltbrekken mener at KrF og Venstre nå må kjenne sin besøkelsestid.

– Partiene på Stortinget må legge langt mer makt bak sine krav dersom vi ikke skal få en dramatisk mer fattig natur om noen år i dette landet. Samarbeidspartiene Venstre og Krf, som svært ofte står på naturens side, må begynne å stille tøffere krav til Regjeringen. Det kan de gjøre gjennom for eksempel budsjettforhandlingene. De kan nekte å inngå budsjettsamarbeid så lenge denne naturraseringen skjer, sier Haltbrekken.Image

Les også: Venstre krever løft til klassisk naturvern

FRYKTER LANGVARIGE KONSEKVENSER
Miljøorganisasjonenes bekymring er særlig rettet mot endringer Regjeringen har gjort i miljøforvaltningen. Det dreier seg ikke bare om enkeltsaker, som hver for seg er negative, men om et system der miljøhensyn settes til side og faglige råd overses når de strider mot næringsinteresser:

■ Lovverk og forskrifter endres, terskelen for inngrep senkes
■ Miljøforvaltningen bygges ned
■ Makt overføres til lokale nivåer, der faglige og nasjonale interesser lettere kan settes til side
■ Klagemuligheter/innsigelsesretten innskrenkes
■ Miljøbevegelsens mulighet til innflytelse svekkes

OVERSER FAGLIGE RÅD
I en rekke saker har Regjeringen valgt å se bort fra miljøfaglige råd og anbefalinger. Det gjelder tillatelsen til fornøyelseskjøring med snøskuter i skog og mark, der alle faginstanser og en samlet miljøbevegelse protesterte mot vedtaket. Opphevingen av forbudet mot blyhagl i ammunisjon skjedde mot råd fra blant andre Miljødirektoratet og Folkehelse- instituttet.

Når det gjelder spørsmålet om dumping av gruveslam i Førdefjorden, kom Miljødirektoratet først med en klar anbefaling mot, men etter påtrykk fra Klima- og miljødepartementet endret direktoratet syn. Regjeringen har heller ikke fulgt de miljøfaglige advarslene mot oljeboring i sårbare områder. Det gjelder både utlysningen av 23. konsesjonsrunde og da olje- og energiministeren ga rekordmange utvinningstillatelser i modne områder på norsk sokkel.

DEPARTEMENTET SVEKKET
Som eneste departement fikk Klima- og miljødepartementet et kraftig kutt på budsjettet for 2015, ned hele 12 prosent sammenlignet med året før. I tillegg har departementet mistet det overordnede ansvaret for arealpolitikken. Det er ingen ubetydelig oppgave. Utbygging i sårbar natur er hovedårsaken til at arter og naturtyper ender opp på rødlisten som utrydningstruede. Dette ansvaret er overført til kommunal- og moderniseringsdepartementet, under Jan Tore Sanners ledelse. Der har ikke miljøhensynene veid særlig tungt. Hittil i 2015 er 14 plansaker behandlet, uten at noen innsigelser fra statlige myndigheter er tatt til følge. I 2014 ble det avgjort 14 saker, og fagmyndighetene fikk kun medhold i én sak, ifølge en gjennomgang de tre miljøorganisasjonene har gjort.

Her er noen eksempler på saker der Sanners departement har gått mot miljømyndighetenes uttalelser:
■ Tillatelse til boligbygging i Oppegård, et område som vil gi økte klimautslipp fra biltrafikk
■ Godkjenning av ny vegtrasé for E8 i område med store naturkonflikter i Troms
■ Tillatelse til nedbygging av et område med verdifull matjord i Vestby kommuneImage

Les også: Tine Sundtoft slår tilbake med egen skryteliste

HAR INSTRUERT FYLKESMANNEN
Hvert år protesterer statlige myndigheter på et stort antall saker, fordi lokale myndigheter ikke tar tilstrekkelig hensyn til natur og miljø. Det kan dreie seg om hytter i villreinområder, bygging i strandsonen eller bygging av veier og kraftlinjer i sårbar natur.

I 2013 kom det 203 innsigelser til kommuneplaner, i fjor var tallet 286. Kommunene Herøy, Skaun, Lyngdal, Larvik og Nord-Aurdal topper listen med flest innsigelser, ifølge tall fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering).

De kan vente seg færre protester i tiden som kommer. Den 18. februar i år sendte kommunalminister Sanner ut skriv til fylkesmennene hvor de ble bedt om å være tilbakeholdne med å bruke sin innsigelsesrett hvis planer er i strid med regionale eller nasjonale hensyn, som hensynet til natur og miljø.

NASJONALPARKENE
Også behandlingen av klager på vedtak som gjøres i nasjonalpark- og verneområdestyrer er svekket. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har instruert Miljødirektoratet til å være tilbakeholden med å overprøve vedtak. Ministeren legger også en kraftig begrensning på direktoratets mulighet til å avgjøre vedtak fordi det kan skapes presedens.

– Dette vil kunne føre til at naturkvaliteten i nasjonalparkene forringes over tid. Brevet innebærer også at miljøorganisasjoner og andre som påklager vedtak i verneområder har mindre mulighet til å nå fram i klagebehandlingen, står det i miljøorganisasjonenes oversikt.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 1 til 12 av totalt 334 artikler