Du er her:

Gjermund Andersen Oslomarka Skog Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) skuer utover skog i Oslomarka. Foto: NOA. Foto: NOA

Oslomarkas utrettelige voktere

Storporet flammekjuke er kritisk truet over hele Europa. Soppen lever på gamle trær og er bare funnet fem ganger i Norge. Hadde det ikke vært for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, ville ett av funnstedene blitt hogd i høst.

Å skjerme Oslomarka mot kraftgater, veier, flatehogst og boliger, det har vært oppgaven. I mange tiår har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og forløperen, Østlandske kretsforening, voktet om skogene rundt hovedstaden. Veier er stanset, kraftutbygginger hindret, hogster stoppet. Skog er vernet.

– Uten NOA hadde ikke marka hatt det vernet den har i dag. Da ville Oslo kommunes skoger blitt drevet på en helt annen måte, og skogbruket ville ikke hatt det riset bak speilet som det nå har, sier Gjermund Andersen, leder i NOA.

Riset bak speilet
Og riset bak speilet har markas største skogeier Løvenskiold fått føle mange ganger, senest i fjor høst, da det skulle hogges i Storflåtaflaka i Krokskogen. Skogeieren og skogbrukssjefen i Ringerike undersøkte skogen i september. Den 16. oktober, tre dager etter at Løvenskiold søkte, ga skogbrukssjefen i tillatelse til å hogge. I godkjennelsen omtales skogen som et «ordinært skogområde» med «ingen registreringer av spesielle artsnaturverdier». Det stemte dårlig med hva NOAs visste om stedet.

– Området ble registrert som «eventyrskog» i 2005, og jeg hadde tidligere sett flere truete og sårbare arter i den ene teigen som skulle hogges, blant annet den sterkt truete soppen lappkjuke, forteller Andersen.

Storporet flammekjuke
Lappkjuke er en velkjent som indikatorart for artsrike skoger. Der det finnes lappkjuke, er det ofte et rikt mangfold med andre sjeldne og truede arter. Det skulle vise seg å stemme godt. På grunn av NOAs klage sendte Løvenskiold sin egen biolog inn i området. Han gjorde et svært sjeldent funn; storporet flammekjuke, en kritisk truet sopp som bare er funnet fire steder i Norge.

– Og dette er det femte stedet! understreker Andersen.

NOA engasjerte så en biolog, som fant en lang rekke andre truede og sårbare arter i området. Beskrivelsen «ordinært skogområde» kunne knapt passet dårligere på skogen her. Enden på visa var at Løvenskiold trakk søknaden.

– Hvis vi ikke hadde fulgt med, ville umistelige naturverdier vært tapt. Dessverre er ikke dette det eneste eksemplet, sier Andersen.

Norges største miljødemonstrasjon
Historien om Oslomarka er en historie om konflikt og dragkamp mellom en lang rekke interesser, men naturvernerne har alltid hatt bred støtte i befolkningen. Til tider har den vært massiv. For det er ikke Alta, klima eller gasskraft som har samlet flest mennesker til demonstrasjon for en miljøsak i Norge. Det er Oslomarka. Den 28. november 1946 demonstrerte titusener av mennesker mot bygging av kraftlinjer gjennom Nordmarka.

«Hvor mange som var med er umulig å si nøyaktig, men vi tar neppe for hardt i når vi sier at det på Rådhusplassen var samlet over 30 000 mennesker», skriver Aftenpostens reporter, som var på stedet og forteller at toget brukte 44 minutter på å passere.

På 1940-tallet ble det laget en skisse til markagrense, og på 1960-tallet ble grensa gått opp og vedtatt av kommunen. Den markerte grensen mellom skog og by, mellom bebyggelse og natur. I flere tiår ble det jobbet for å sikre skogområdene mot inngrep, men det var først på 1990-tallet at verneprosessen kom skikkelig i gang. Da begynte NOAs markagruppe å registrere biologiske verdier i skogene. De gikk også til aksjon mot en rekke hogster i foreslåtte verneområder. Markagruppa la frem mange verneforslag, og fra 1994 til 2013 økte vernet i Oslomarka fra 0,3 til 7,9 prosent.

Sidesprang i eventyrskog
De siste årene har NOA jobbet med å registrere eventyrskoger. Dette er skoger som gir en helt spesiell opplevelse. Fire slike skoger er nå vernet, og ytterligere 26 ligger klar til vern.

– En eventyrskog er trolsk, vill, fantasivekkende. For oss har det vært viktig å kunne verne skoger fordi de har en høy opplevelsesverdi, og den muligheten fikk vi i markaloven, som trådte i kraft i 2009, forteller Andersen.

Jevnlig arrangerer NOA sidesprang, der folk ledes bort fra brede skogsbilveier og ut på smale stier i eventyrskog.

– På ett av sidesprangene kom det over 700 mennesker. Det var ikke et negativt ord, alle koste seg. «Her har vi gått i 40 år, og vi ante ikke at det var så fint her, like ved stien», var det én som sa. Slike sidesprang er noe av det morsomste jeg er med på, forteller Andersen.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

NOA 100 år

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) fyller 100 år i år. Som Naturvernforbundets første kretsforening ble NOAs forløper, Østlandske kretsforening, etablert 29. april 1914. I styret satt flere av de første naturvernpionérene i Norge; Nordal Wille, Thorbjørn Heyerdahl, Alexander Nansen, Hans Reusch og Michael Saxlund.

I løpet av de første årene arbeidet kretsforeningen med fredning av trær, planter og områder på Østlandet. Fredning av Skultrevannsåsen i Drangedal, Tofteholmen i Buskerud og Fokstumyra på Dovre var de første store seierne. Siden har en lang rekke arter og områder blitt vernet etter initiativ fra NOA. Sist ut er fire eventyrskoger i Oslomarka, Skjennungsåsen, Godbekken, Hauktjern og Spinneren, som ble vernet i oktober 2013.
Jubiléet feires med et festmøte på stiftelsesdagen og medlemsfest 24.mai. Det blir også gjennomført et omfattende foredrags- og turprogram. Se www.noa.no.

 

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS

Jobber nå med
■■ Nærmiljøet i Oslo og Akershus
■■ Oslomarka
■■ Samordnet areal-og transportplan

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 18
Leder: Gjermund Andersen
E-post: noa@noa.no

Historie
Stiftet: 29. april 1914, Østlandske kretsforening
av Landsforeningen for naturfredning
i Norge.
Første leder: Thorbjørn Heyerdahl, ekspedisjonssjef
Endret navn til Naturvernforbundet i Oslo
og Akershus i 1989
Viktige saker:
■■ Vern av «Den gamle mester» og andre
enkeltstående trær
■■ Vern av områder: Skultrevannsåsen
(1916), Tofteholmen (1919), Fokstumyra
(1923), Nordre Øyeren (1975), Vassfaret
(1985), Østensjøvannet (1992), Bygdøy
(2012)
■■ Gjende, Sjoa, Jotunheimen
■■ Verneområder i Oslomarka, fra 0,3 til
7,9 prosent av Marka vernet de siste 20
år
■■ Markaloven, med vernehjemmel for
eventyrskog (2009)
■■ Seier i Høyesterett i prinsippsak om
miljøinformasjon (2010)

 

Nyheter

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 338 artikler