Du er her:

Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. I våre naboland blir mange forvaltningsvedtak hvert år gjenstand for effektiv miljørettslig kontroll gjennom disse ordningene.

Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. I våre naboland blir mange forvaltningsvedtak hvert år gjenstand for effektiv miljørettslig kontroll gjennom disse ordningene.

Kronikk

– På tide med en miljøklagedomstol

Naturens rettsvern er veldig svakt når det er praksis er omtrent umulig å få prøvd forvaltningsvedtak for en domstol.

Allerede i Frostatingsloven ble det slått fast at «med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes». Rettsvern innebærer to viktige forutsetninger. For det første må det være gode lover som ivaretar de svakeste rettigheter. For det andre må samfunnet sikre at lovene overholdes. På landsmøtet vårt i april kom det inn et nytt og spennende punkt i arbeidsprogrammet, nemlig at vi skal jobbe for at det blir opprettet en miljøklagedomstol i saker om natur, klima og miljø.

Naturen har på papiret ganske godt rettsvern gjennom både lovverk, internasjonale avtaler og vedtatt politikk. Grunnloven har nedfelt en plikt til å ivareta et rent og sunt miljø. Stortinget har satt ambisiøse mål for bevaring av naturmangfold og kutt i klimagassutslipp. Og Norge forpliktes av internasjonale avtaler som slår fast at vi skal stanse tapet av biologisk mangfold og kutte klimagassutslipp.

Grunnloven nedfeller at vi har krav på et levelig miljø, og at det også gjelder fremtidens generasjoner. Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven har i sine formålsparagrafer mål om bærekraft og å ivareta biologisk mangfold, landskap, økologiske prosesser og grunnlaget for samisk kultur. Og alle sektorlovene har egne paragrafer om hvordan miljøhensyn skal ivaretas.

Likevel skjer det en omfattende og farlig utvikling der en rekke forvaltningsvedtak strider mot naturmangfoldlovens prinsipper om økosystembasert forvaltning, kunnskapsgrunnlaget, helhetlig belastning og føre-var.

Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. I våre naboland blir mange forvaltningsvedtak hvert år gjenstand for effektiv miljørettslig kontroll gjennom disse ordningene. I Norge blir vi henvist til kostbare og tidkrevende søksmål for de ordinære domstolene. Kostnadene ved søksmål er store, og det tar gjerne to–tre år fra det tas ut søksmål til rettskraftig dom foreligger. Naturens rettsvern er veldig svakt når det er praksis er omtrent umulig å få prøvd forvaltningsvedtak for en domstol.

På andre saksområder enn miljø finnes klageordninger som skal sikre en rimelig og effektiv overprøving av enkeltsaker: Innenfor offentlig forvaltning ivaretar Sivilombudsmannen borgernes rettigheter i møte med forvaltningen. Vi har saksspesifikke klage- og kontrollordninger som Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Forbrukerombudet og pasientombudene.

Ordningene bidrar til at den «svake» part får en reell mulighet til å få juridisk prøvet sin sak, uten å måtte anlegge kostbare og tidkrevende søksmål. Det er påfallende at vi ennå ikke har en ordning for miljøet, en av våre viktigste samfunnsinteresser.

Landsstyret vedtok allerede i 2018 at Naturvernforbundets ønsker opprettelse av en miljøklagedomstol, slik våre naboland i Sverige og Danmark har. Her står det:

Det fattes årlig tusenvis av forvaltningsvedtak med store og irreversible konsekvenser for natur og miljø. Men sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner har ingen reell mulighet til å rettslig kontrollere at miljølovgivningen faktisk overholdes. ..

Naturvernforbundets landsstyre ønsker velkommen en egen miljøklagenemd i Norge. Vi ber regjering og Storting igangsette et utredningsarbeid med mål om opprettelse av en miljøklagenemd.

Vi vet om mange saker rundt om i landet som kunne vært prøvet for en slik domstol. Vedtak som tillater både kraftlinjer og motorveier gjennom naturreservater. Utslippstillatelser som kan ødelegge hele fjorder. Hyttebygging på myr. Vindindustri i reinens leveområder og fuglers trekkveier. Natur og klimafiendtlige og ulønnsomme motorveier. Oppdrettsanlegg i villaksens vandringsvei. Hogst i verneverdige og verdifulle skogsområder. Eksemplene er mange og til sammen betyr det at stadig mer natur forsvinner, og det tilsynelatende fordi det er lovlig.

I undersøkelsen til partiene har vi spurt om de støtter opprettelsen av en egen miljødomstol for behandling av saker som vedrører miljø-, naturressurs- og klimaspørsmål, og flere partier svarer en klart og tydelig ja. Nå skal vi jobbe med dette frem mot Stortingsvalget – og uansett hvem som vinner vil vi jobbe for at neste regjeringserklæring inneholder et løfte om å styrke naturens rettsvern og opprette en miljøklagedomstol.

Anne Guri Solem, kampanjerådgiver i Naturvernforbundet
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler