Du er her:

Klær i plast

Vi kler oss i plast. Den kanadiske kunstneren Nita Bowerman minner oss på det med sin utstilling. Men de fleste klær vi har på oss, som ser langt mer ordinære ut enn disse inneholder også plast. Foto: Ruth Hartnup/ Flickr.com.

Plast overalt

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

– Folk har ofte sviktende forestillinger om hva tekstiler egentlig er og inneholder. Hvis du hadde kjørt det kjente spørsmålet fra NRKs klassiker «20 spørsmål», om dine klær tilhører plante- dyre- eller mineralriket, tror jeg ikke mange hadde svart rett, sier senior forsker Ingun Grimstad Klepp ved forbruks forskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Hun er en av Norges mest anerkjente tekstilforskere. Nylig skriv hun, sammen med kolleger, rapporten «Microplastic pollution from textiles: A literature review», som sammenfatter forskningen på tekstiler (spesielt klær) og mikroplast. Internasjonale rapporter peker på syntetiske tekstiler som en av de største kildene til plastforurensningen i havet. Når vi vasker klær, slites fibrene ned og blir med vaskevannet ut i havet. Bruken av syntetiske tekstiler har eksplodert de siste tiårene, og ifølge Klepp bruker vi i dag ni ganger mer polyester enn i 1980.Ingun Grimstad Klepp Foto: Knut Erik Knudsen/Scanpix

– Det finnes et utall forskjellige syntetiske stoffer, der polyester er det mest kjente og brukte. Disse er laget av olje, og er plast. I tillegg finnes det tekstiler som lages av planter, men gjennomgår en prosess så de får endret sine egenskaper. I tillegg har du naturmaterialer som gjennomgår etterbehandlinger som tilføres for å gi stoffene spesielle egenskaper. Da tilføres ulike kjemiske komponenter for å oppnå spesielle egenskaper ved det ferdige plagget. Denne etterbehandlingen gir ofte store mengder miljøgifter, tungmetaller og andre miljøfarlige stoffer som avfall, forklarer Klepp.

– Som en tommelfingerregel kan vi si at jo mindre etterbehandling stoffet har gjennomgått, jo bedre vil det være miljømessig. Ublekede og ufargede stoffer er oftest mindre miljøbelastende enn fargede, sier Klepp.

Klepp peker særlig på de såkalt regenererte cellulosefibrene. Disse markedsføres ofte som naturlige, men regnes til de kunstige fibrene. Viskose er et stikkord, og markedsføres ofte med materialet som var utgangspunktet før den kjemiske behandlingen, for eksempel bambus.

– Dersom det faktisk er bambus, er det et naturmateriale som ligner mye på lin. Men viskose laget med bambus som base er kjemisk modifisert så stoffet får mange av de samme egenskapene som plast. Ingen vet hvordan fibrene oppfører seg i naturen. Dette blir markedsført som et naturlig materiale. Det undergraver skillet mellom naturlig og kunstig, forbrukernes mulighet til å ta miljøvennlige valg og grunnlaget for diskusjon, sier Klepp.
– Under det grønne skiftet må vi erstatte oljebaserte plagg med naturlige. Men hvis vi da bearbeider naturlige stoffer så de oppfører seg som plast, er mye av vitsen borte, sier Klepp.

FAKTA: Syntetiske tekstiler
Alle syntetiske tekstiler er laget av olje, og er plast.

Kjente syntetiske tekstiler er polyester, polyamid (nylon), akryl, modakryl, polyuretan, elastan, polyeten, kevlar, polypropen og vinyl. Andre syntetiske tekstiler eller varemerker for syntetiske tekstiler er aramid, PVC, spandex, lycra, mikrofiber, goretex, sympatex, windstopper, scotchgard, aquaguard, exceltech, polartec, tactel, teflon, tencel, thinsulate og cordura.

Regenererte cellulosefibre er laget av cellulose, men modifisert slik at det får mange av egenskapene til plast. Hvordan partikler fra disse tekstilene oppfører seg i naturen er uklart, men det er grunn til å tro at de er like tungt nedbrytbare som plast.

Disse regnes også til de syntetiske tekstilene.

Kjente tekstiler fra regenerert cellulose er viskose, modal, cellull, rayon, kunstsilke, cellofan og bambus viskose (ofte bare referert til som bambus).

Kilder: Ingun Grimstad Klepp/SIFO, rosenvold.no

Alle tekstiler har klare miljøproblemer. De syntetiske er laget av olje og blir til mikroplast, mens bomull tar store arealer og bruker mye vann, sprøytemidler og gjødsel. Viskose krever også mye energi og kjemikalier under fremstilling og, gjennomgår ofte svært miljøbelastende etterbehandling. Ull har fått lav score i enkelte miljøundersøkelser med vekt på klima, blant annet publisert av Framtiden i våre hender. Likevel mener Klepp at ull ofte kan være et godt miljøvalg, selv om produksjonen fører til noe utslipp.

– Vi må kjøpe færre plagg, med bedre kvalitet. Vi bør kjøpe klær som holder lenge, og ikke må vaskes så ofte. Ull er ofte et ganske godt miljøvalg fordi det brukes lenge og kan vaskes sjelden, sier Klepp.

Superwash-behandling av ull er en etterbehandling der ulla bades i kjemikalier og påføres et tynt lag plast for å kunne vaskes i maskin. Klepp mener det er god grunn til å unngå ull som har gjennomgått slik behandling hvis man kan, men minner om at rene syntetiske tekstiler avgir langt mer mikroplast enn behandlet ull.

Rapporten Klepp nylig publiserte, peker på tre hovedtiltak for å redusere utslippene. Reduksjon i forbruk av klær og tekstiler, forbedringer i bruken av syntetiske plagg og erstatning av syntetiske fibre med naturlige.

Rapporten påpeker at selv om vi i liten grad kaster klær på søppelfyllinger i Norge, gjøres dette i stor skala i resten av verden. Og syntetiske materialer som blir liggende på ei søppelfylling, vil med tiden brytes ned til mikroplast.

Men tekstiler er langt mer enn klær. «Skumgummi», sier vi, men det er lenge siden gummi var hovedbestanddel. Vi burde sagt «skumplast». Plast er dominerende som stopping i alt som er mykt: kosebamser, madrasser, sofaputer og stoler. Også til isolasjon og emballasje er plast mye brukt. Isopor er plast, både den som ligger inne i veggen og den som ligger i emballasjen til alt du kjøper på nett som leveres i posten. Fiskesnører er plast, det samme er garn, tråler, tauverk og teiner. Regntøy er plast, det samme er «superundertøy», de aller fleste trenings- og sportsklær og mikrofiberkluter. Kan alt dette erstattes? Klepp understreker viktigheten av å kjøpe produkter med høy teknisk kvalitet.

– Syntetiske produkter av høy kvalitet skiller ut mindre mikroplast enn produkter av lavere kvalitet. Hvis vi samtidig vasker slike tekstiler sjeldnere og mer skånsomt, vil vi begrense utslippene, sier Klepp.

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler