Marin forsøpling, strand, plast, søppel, hav, Rekvika i Troms. Foto: Bo Eide.

Enorme mengder plast havner i naturen, som her i Rekvika i Troms. Foto: Bo Eide.

Plastbomben

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

Dette er en historisk miljøenighet. Plastforurensning er en global miljøutfordring med store konsekvenser for havet, naturen og mennesker. Det var på høy tid at verden tok dette steget. FNs generalsekretær har til og med uttalt at resultatet fra Nairobi er det mest betydningsfulle som har skjedd for miljøet siden Parisavtalen ble vedtatt i 2015, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Barth Eide ledet FN-møtet der forhandlingene førte frem til en enighet.

Dystert plastbilde
I februar, rett før møtet i Nairobi, kom OECD-rapporten «Global Plastics Outlook». Den tegner et dystert bilde av hvordan plastforurensningen øker. I 2019 ble det produsert 431 millioner tonn plast i verden. Bare 29 tonn resirkulert plast kom inn i varestrømmene. Kun halvparten av plasten som samles inn til resirkulering blir faktisk resirkulert. Hele 82 millioner tonn plast havnet på avveie bare i 2019, med muligheter for ukontrollert forurensning av hav og land. I tillegg havnet hele 174 millioner tonn plast på fyllinger, sårbar for slitasje og avrenning til jordsmonn og miljø.

– Viktig å innlemme alt
– Det var en diskusjon på møtet i FNs miljøforsamling om avtalen skulle begrense seg til plastutslipp i havet, eller om den skulle omfatte miljøet generelt. Forhandlingene endte med en bred forståelse av omfanget av problemet, men med en fremheving av det marine miljøet. For oss var det viktig å innlemme all plastforurensing, sier klima- og miljøminister Barth Eide.

Image
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide foran en plastskulptur ved FNs miljøforsamling i Nairobi. Foto: Martin Lerberg Fossum/KLD

Men vedtaket betyr ikke at verden har en fiks ferdig avtale om å redusere plastforurensningen. Det er enighet om en tidsplan, at avtalen skal være juridisk bindende og at avtaleteksten skal være klar innen utgangen av 2024. Denne våren blir det forhandlinger om dagsorden og progresjon i samtalene, og det legges opp til halvårlige forhandlingsmøter frem til vedtak i 2024.

Enormt omfang
Det er lenge siden det har blitt startet nye, lignende forhandlingsløp internasjonalt. Plast brukes i en enorm rekke produkter, og undersøkelser viser at produkter som bildekk, maling og tekstiler er blant de store bidragsyterne til mikroplastutslipp. Spørsmålet er om forhandlingsdelegasjonene til verdens land er klare over omfanget av problemet, eller om vi havner i en ny forhandlingsspiral der «alt og ingenting» til slutt er tema, og man i stor grad kommer til møtene med fastlåste posisjoner, slik det innimellom har skjedd i forhandlinger om klima og biologisk mangfold.

– Befriende å se fremgang
– Jeg tror det er en voksende forståelse av omfanget. Her må vi snu økonomiske incentiver så de virker i en sirkulær retning, og også snakke om å begrense forbruket av plast ved å nevne hva vi må bytte ut, og hva vi bør klare oss uten. Men det virker som det er en større politisk villighet til å jobbe for strengere reguleringer internasjonalt. Det er befriende å se fremgang i slike prosesser, og arbeidet med en plastavtale løftes nå frem som en spydspiss i internasjonal sammenheng. Håpet er at dette skal gi en ny giv også til annet internasjonalt miljøsamarbeid, sier statsråd Barth Eide.

Positivt med livssyklus-avtale
– Det mest positive er at mandatet for plastavtalen inkluderer hele livssyklusen til plasten, fra produksjon til avfallsbehandling. Det har nok vært det viktigste poenget for oss i miljøbevegelsen, sier Joakim Sandvik Gulliksen, fagrådgiver på plast og avfall hos Naturvernforbundet.

– Folk i vårt nettverk trekker frem Norge, Peru og Rwanda som de førende landene for å dra dette i land. De har også fått med tunge land som USA og India på å gå med på en juridisk bindende avtale, og det er positivt. Men forhandlingene blir en fortsatt kamp mot olje-, gass- og petrokjemiindustrien, som nå vrir sine investeringer fra energi til petrokjemisk produksjon, blant annet plast. De vil ikke ha denne avtalen, og vil i hvert fall ikke at den skal omfatte hele plastens fulle livssyklus, sier Gulliksen. 

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler